lørdag 10. juli 2010

Primstaven, KNUTSMESSE




Primstavsymbol: rive, ljå, spyd eller krone.


Knut med ljåen ble feiret til minne om danskekongen Knut den hellige (1040 - 1086).  Han nevnes ofte sammen med "Kjell fut" (11. juli) - Kjell fut og kong Knut jager bonden med ljåen ut, ble det sagt. 
Ljåen og riva som primstavmerke minte folk om at nå måtte slåttonna begynne.  Andre steder het det at ljåer og river måtte nå være reparerte til slåttonna skulle begynne.


Dagen i dag

10. juli ble kalt Knut med ljåen, knutsok eller knuts-messe. Dagen var til minne om en dansk konge med navnet Knut (ikke den store), men markerte også at nå begynte slåttonna for alvor. Det samme gjorde 12. juli Kari med riva og 14. juli Midtsommerdag.

Den hellige Knut eller Knud (latin Canutus) ble født ca. år 1043. Han var sønn av Svend 2 Estridsøn (1047-1076) og en ukjent frille - en av kongens 13 uekte sønner. Svend 2 ble i tur og orden etterfulgt av fem av sine sønner. Knut var nummer to etter Harald 3 Hein (1076-1080).

Odenses segl fra 1600-tallet viser Knut i rustning med liljebanner og rikseple

Ikke Store-Knut
Denne Knut må ikke forveksles med Knut den store av Danmark og England (1016-1035), som var hans grandonkel (bestefars bror), eller den hellige hertug Knud Lavard (1096-1131).

Tokt til England
Da Knut var ung, invaderte Vilhelm Erobreren England fra Normandie. Det skjedde i 1066. I 1079 eller 1070 forsøkte Knut å hjelpe engelske opprørere. Han håpet nok at England og Danmark kunne forenes igjen. Men både dette og et nytt forsøk i 1075 ble slått tilbake.

Konge ved andre forsøk
Også i Danmark var det problemer. Første gang Knut gjorde forsøk på å ta over tronen, lyktes det ikke, men etter Harald Heins død ble han konge i 1080 som Knut 2 (eller Knut 4 etter hans egen beregning).

Flandersk prinsesse
Knut giftet seg med Edel (Adèle, Eltha, Alice) (ca. 1065-1115), søster av grev Robert av Flandern. Rundt 1082 fikk de sin eneste sønn, som senere ble Karl 1, den 13. greve av Flandern. De fikk også en datter.

Kirkens mann
Knut var konge i overgangen mellom vikingtid og middelalder, en tid preget av krigstokter og spenninger mellom konge og kirke. I motsetning til mange andre konger var Knut kirkens mann.

Drept
Knut innførte tiende til kirken, dvs. at bøndene måtte avstå 10 prosent av avlingen. Det gjorde jydene opprør mot i 1086. Knut flyktet til Odense. Mens han tok tilflukt i Skt. Albani kirke, ble han overmannet og drept 10. juli.

Domkirken
I 1095 ble relikviene overført til en sarkofag i domkirken, den nåværende Skt. Knuds kirke. Sannsynligvis skjedde det 13. januar, som er den andre minnedagen for Knut. I England er 19. januar brukt som minnedag for «Canute», som han kalles der.

Skytshelgen
Det skal ha skjedd jærtegn ved Knuts grav. Derfor ble han kåret av paven til Danmarks helgenkonge i 1101. Det strømmet pile-grimer til Odense gjennom hele middelalderen.

Lokal helgen
Etter den katolske kalenderreformen i 1969 æres Knut bare i lokale kalendere, som i Norden. Han er avbildet i Odenses byvåpen som byens skytshelgen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!