Malurten - to legender

Aller først en liten legende

Ved foten av korset på Golgata vokste det en plante med store, saftige blader og vakre gule blomsterkroner. Blomsten var vendt opp mot den lidende Jesus.
Da Jesus tørstet, var det noen i folkemengden som ga han en svamp full av eddik - som om han hadde ikke lidd nok allerede. Da dryppet en dråpe fra munnen hans og falt ned på den åpne blomsten.
Blomsten begynte å skjeve - akkurat som om den hadde merket hvordan Jesus led. Den vakre blomsten lukket seg krampaktig sammen, mens blader og stilk skrumpet inn. Hele planta ble mindre pen med oppflikede blader og en sammentrykt blomst. Og slik ser malurten ut nå. Og fra den dagen fikk malurten sin beske smak!

Malurten (Artemisia absinthium) er ca. 60 cm høy. Bladene har gråhvite silkehår både oppå og under. De små blomsterkurvene er 1/2 cm brede og lysegule. I Norge vokser malurten over hele Østlandet og i kyststrøkene nordover til Trondheim. Den er alminnelig og fins særlig langs veikanter og avfallsplasser. Bladene gir fra seg en sterk, krydret lukt.
Malurten er en veldig gammel legeplante som det står om i de egyptiske papyrusrullene fra 1600 f. Kr. Og romeren Plinius forteller bl.a at ved de store kappkjøringene på Kapitol i Roma fikk seierherren en drikk av malurt.
Flere steder i Bibelen står det om malurt. I Johannes Åpenbaring 8,11: " Og stjernenes navn er Malurt, og tredelen av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde i vannet, fordi det var blitt beskt."
Vi har et uttrykk som heter "å dryppe malurt i begeret". Med det menes vi at gleden blir forstyrret av noe ubehaglig.
I Tinn har de et gammelt uttrykk: " Ein fanger fleir fluger med ein drope honning enn med ei tunne malurt!"
I Gamle Roma lot man barna drikke malurtvann mot innvoldsormer, og for å få dem til å drikke den beske drikken, smurte de honning på kanten av begeret.

Nok en legende

Det var den gangen da Josef og Maria flyktet til Egypt med lille Jesus.
Josef leide lastedyret ved bisselet, og han trasket og gikk i den hete ørkensanden dag etter dag.
Josef ble trettere og trettere og begynte å gå langsommere. Maria la merke til at det så ut som om Josef hadde vondt. Hun forslo at de skulle hvile, og så stanset de ved foten av noen gamle ruiner. Josef tok av seg sandalene, og føttene hans var som et eneste stort sår. Maria begynte å gråte da hun fikk se det, og lille Jesus så også på føttene til faren.
Plutselig vokste det en grønn plante opp av jorda, og sårene ble helbredet i det de kom bort i planten. Josef ble veldig glad og viklet mange planter rundt føttene sine. Da var det som all trøtthet forsvant, og familien kunne fortsette ferden videre mot Egypt.

De gamle greske legene brukte malurten mot svak fordøyelse og mavekatarr. Den er også brukt mot kolera, pest, feber, gikt, gulsott, og det het at den hjalp "for alt ondt"!
I en fransk urtebok fra 1400-tallet står det:
"Er du grønn som en løvfrosk, mager som en poppel, minsker du daglig i vekt, og kaster du tilslutt ingen skygge mer, så ta straks din tilflukt til malurten".
Langt opp mot vår tid har folk trodd at malurt kunne fordrive onde ånder og hekser, trylle vekk søvnløshet, ja til og med at de som var skallet, kunne få nytt hår ved å vaske hodet med malurtvann.
Martin Luther fortalte at i Tyskland på hans tid pleide de å røyke malurt for å beskytte moren og det nyfødte barnet mot djevelen. Da kunne han ikke forbytte barnet.
For ikke lenge siden ble malurt brukt mot møll og fluer og som tilsetting i enkelte medisiner og vinsorter. Navnet malurt betyr kort og godt møllurt!

Det er litt trist... ,  malurten min frøs i vinter og ville derfor ikke vokse opp i sommer, så jeg må finne fram et gammel bilde til å illustrere teksten!
xxx