Isegran er ei lita øy midt i Glomma ved elvas utløp. Den skiller Norges lengste elv i to, Østerelva og Vesterelva. Øya har vært et strategisk viktig punkt opp gjennom tidene og er full av historie. Mot Gamlebyen finnes blant annet et tårn som er den del av festningsverket. Bjarne Aas har hatt båtbyggeri her tidligere. Mange av hans seilbåter er verdenskjente. I dag holder et maritimt verksted til i lokalene. Mot Vesterelva ligger et flott empirehus med urtehave i renessansestil foran. Universitetets Arkeologiske stasjon disponerer huset for tida.
Fredrikstad museum har også en avdeling her. I midten av august arrangeres dragefestival på slettene og vollene. Både folkemusikk, opera og teater har brukt øyas fasiliteter som kulisser.
Festningen omtales første gang i 1287 i islendingen Gottskalks annaler. Jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson, hadde en liten festning her bygget i tre og stein på slutten av 1200-tallet. Tømmerborgen ble ødelagt i 1287 av kongens store hærstyrke.
I dag er ingen spor av Alv Erlingssons festning, men restene av skansen ble en del av Fredrikstads forsvarsverker på midten av 1600-tallet. Tårnet på Isegran ble bygd i tidsrommet 1674-1742, og senere betydelig restaurert. På 1670-tallet ble Isegran forsterket for moderne krigføring og admiral Peter Wessel Tordenskiold brukte det som en viktig base under Den store Nordiske krig. Isegran var fram til 1680 også landets eneste orlogshavn. På Isegran står for øvrig Fredrikstads eldste trebygning - det over 300 år gamle «Empirehuset».
En av seilbåtene Bjarne Aas konstruerte ligger fortøyd ved brygga. Dette sommermiljøet har vi midt i byen.
Grusveien videre fører fram til et koselig tum med hovedhus og rødt uthus. I bakgrunne skimtes badehuset. Det var en gang mulig å bade i Glomma, men strømmen var og er stri her!
Urtebedene er gjerdet med buksbom i geometriske rom , og gangene fører fram til midten, sånn det gjorde på 1500-1600-tallet.
På en plate er det skrevet en oversikt over planetenes navn og hvor de er plantet.
Dette er et lite utvalg av hva som finnes av urter. Noen var avblomstra og noen sto i knopp.
Vannhjulet kan sees fra haven med Gamlebyen i bakgrunnen.
Mot vestsiden av Glomma, Cicignon og Tollbodplassen
Mot Østsiden og Gamlebyen. Til venstre sees tårnveggen.
Dette huset er bygd inn i vollen, og blåklokkene trives på volltaket! På sletta i bakgrunnen spilles det teater og konserter i sommerhalvåret.
Veggmalerier inne i empirehuset
I "Empirehuset" på Isegran ble det ved en tilfeldighet oppdaget inner flere ølag av gamle tapeter et stort felt med malte paneldekorasjoner som fra før var totalt ukjent, og som ingen kunne regne med å finne på disse kanter. Hoveddelen av huset er fra 1690-åra, og det var da reist som vaktsstue for festningsanleggene på Isegran. Senere ble det påbygd og på malerier av Conning og Blumenthal fra åra like før 1750 kan man se at huset stort sett hadde fått det utseende det har hatt fram til vår tid.
Påbyggingen skjedde nordover fra den opprinnelige kjernen. det ble gjennom årene nyttet til mange formål, bl.a som bolig for møllemesteren som hadde oppsyn med mølla som ble drevet av store skovlhjul plasert i elvestrømmen på vestsiden av Isegran, og som såpekokeri.
Det er åpenbart at dekorasjonene ikke hadde vært beregnet på det rommet de befant seg i. Veggbordene var stokket om hverandre helt tilfeldig, og fluktlinjene for dekorasjonens avslutting oppe og nede sto i forskjellig høyde.
De var rett og slett brukt om igjen uten tanke på dekorasjonenes verdi.
Kanskje var de håpløst "gammeldagse" på den tida de ble satt opp på nytt. De var dekket med minst tre lag tapeter.
Bordene ble tatt ned, renset og satt opp som vegg i stua i 1973. Puslespillet er ikke fullstendig, men godt nok til å gi et inntrykk av hvor staselig veggen engang har vært.
Kilde: Wiwar nr.1, 1973
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.