Primstaven, OLSOK

.

Primstavsymbol: Stridsøks eller høygaffel


Dagen var til minne om Kong Olav den hellige som døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
Mange steder het det at slik vær det var den dagen, ble det også hele høsten.
Dette var også en merkedag for slåtten, men pga ulike klimatiske forhold var reglene forskjellige. Noen steder het det at nå skulle slåtten være ferdig, andre mente at nå skulle den begynne.

Våt olsok varslet våt høst, fin olsok varslet godt høstvær. Var det kaldt, kom kornet til å fryse, het det i Salten, og som været var olsok, ville det bli vinternettene, sa man på Sunnmøre. Man kunne ofte vente væromslag på denne dagen. Var det fullmåne i dag ble det en streng vinter.

Kilde: KS Norheim

Dagen i dag (klipp)


29. juli er Olsok eller Olafsvaka (latin Olavi regis & martyris), da man mintes Olav Haraldssons død på Stiklestad i 1030. Det var den viktigste norske og nordiske kirkefesten i middelalderen. Feiringen av dagen holdt seg også lenge etter reformasjonen.

Palmesøndag 25. mars 1016 seiret Olav over landets fremste høvdinger i sjøslaget ved Nesjar mellom Larviksfjorden og Lange-sundsfjorden. Samme år ble han tatt til konge på Øretinget i Trøndelag. I årene etterpå skal han ha innsatt lendmenn, konfiskert gods og utbredt kristendommen på en måte som gjorde bøndene misnøyde.

Flukt
Olav styrte vel 10 år før danskekongen Knut den mektige kom til landet i 1028 og ble kåret til ny konge på Øretinget. Dette var stormennenes reak­sjon på Olavs harde styre. Olav måtte flykte, først til Sverige, senere til Garda­rike (dagens Ukraina).

Vendte tilbake
Da Olav kom tilbake gjennom Sverige i 1030, var det for å ta tilbake landet. Han valgte veien gjennom Verdalen, fordi Håkon Jarl på Lade ved Trondheim, som var Knuts mann, hadde druknet året før. Derfor så Olav mulig-heten for å starte gjenerobringen av landet nettopp i Trøndelag.

Slaget
Med en hær av svear, jemter, islandske og norske følgesmenn kom Olav til Stiklestad, der han møtte bondehæren, ledet av folk som Kalv Arneson, Hårek av Tjøtta og Tore Hund. Olav falt der i slaget 29. juli 1030.

Helgenkåring
Alt året etter ble Olavs legeme tatt opp, erklært hellig av kirken, lagt i et skrin og satt på høyalteret i Klemenskirken i Nidaros, senere i Nidarosdomen. Som død ble Olav brukt av kirkens menn for å skaffe seg folkets støtte i striden som utviklet seg mellom kongemakt og kirkemakt.

Helgendyrking
Dyrkingen av Hellig Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavs-kirker ikke bare i Norden, men også i større byer som Novgorod (Kiev), London og York.

Færøyene
Lenge etter reformasjonen i 1536 ble Olsok feiret som helligdag med bålbrenning, på samme måte som Jonsok. Ennå feires dagen på Færøyene som en av de viktigste festene i året, men hos oss har alle de middelalderske tradisjonene dødd ut.

Island
På Island var feiringen av Olav lite utbredt. Det skyldes trolig at de feiret sin egen lokale helgen, Thorlákr Thorhallsson, omtrent samtidig. Hans katolske festdag er 20. juli.

Værspådag
Olavsdagen var en viktig merkedag for været og avlingen. Man fryktet væromslag og flom. Hvis det regnet, var det fare for at avlingen tok skade.

Primstaven
Primstavmerket er som regel ei øks.


Symbolet finnes på primstaven fra Halden