Gul

Anish Kapoor

Hvorfor oppleves gule blomster som gule? Det lurte jeg på...

Advarsel: innlegget inneholder en del fagbegrep skrevet om i en akademisk språkdrakt fordi jeg har brukt kilder av en vitenskapelig karakter. Håper flere enn meg likevel finner innholdet interessant! Blomsterbildene er lagt inn på slutten av innlegget.

Farver skyldes refleksjon og absorbsjon av lys i bølgelengdeområdet 300 - 700 nanometer fra forskjellige pigmenter flavonoider, karotenoider, eller betalainer. Farvene på blomster skyldes anthocyaniner og andre flavonoider, karotenoider, auroner, chalkoner og betalainer (betacyaniner og betaxanthiner). Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen, eller de er vannløselige farvestoffer i cellenes vakuoler (cellesaften)... Betalainer (betaxanthiner og betacyaniner) gir gul eller rød farve. 

Flavonoider er en gruppe fenolforbindelser som forekommer i planter. Mer enn 4500 ulike flavonoider er kjent. Kilde Kilde Flavonoider kan ha stor farvevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blek gul. Flavonoider er et samlenavn for flere grupper av antioksidanter. En av delgruppene er antocyaniner. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Auroner gir gul farge. Chalkoner er mellomprodukter i biosynteseveien for flavonoider og bidrar også til farvekombinasjoner.  Kilde Kilde 

Auroner er gule pigmenter man finner i blomsten hos løvemunn (Anthirrinum majus) , georginer (Dahlia sp.) og Cosmos bipinnatus. Auroner (2-benzyliden-benzofuran-3(2H)-one) blir laget fra chalkoner, katalysert av bl.a. enzymet aureusidin syntase. Det kan være forskjellig grad av hydroksylering og eksempler på auroner er aureusidin, sulfuretin og maritimetin. Noen auroner hos brunalger inneholder klor (Cl). Kilde

Karotenoider gir den karakteristiske farven til gulrøtter, mais, påskeliljer, kålrot  smørblomst og bananer, også det røde i kokt hummer, det rosa i flamingoer og laks og det gule i kanarier og eggeplommer. Kilde

Xantofyll er de vanligste gule pigmentene som danner en av to hoveddeler av karotenoidgruppen. Navnet kommer fra gresk, xanthos (ξανθος, "yellow") + phyllon (φύλλον, "blad"). Xantophylls er oftest funnet i blader på grønne planter, men de finnes også i dyr pga maten de spiser. For eksempel kommer den gule farven på eggeplomme fra fett og hud i fôret som kyllingene spiser. Kyllingbønder legger ofte til xantofyller, vanligvis lutein, for å gjøre eggeplommene mer gule.

På sensommeren når dagslyset forkortes og temperaturen synker, blir venene som bærer væsker inn i og ut av bladet gradvis stengt. Vann- og mineralinntaket i bladet reduseres, sakte først og deretter raskere. Det er i løpet av denne tida at klorofyllbestanden begynner å synke. Etter hvert som mengden klorofyll reduseres, blir de gule og røde karotenoidene mer og mer synlige, noe som skaper den klassiske høstløvfarven.
Høstblader, gule blomster og gule frukter inneholder alle karotenoider, gule og røde organiske pigmenter som finnes i kloroplastene og kromoplastene hos planter og noen andre fotosyntetiske organismer som alger, noen bakterier og noen sopp. De tjener to sentrale roller i planter og alger: De absorberer lysenergi for bruk i fotosyntesen, og de beskytter den grønne klorofylen fra fotodamasje. 

Mange frukter er gule når de er modne som sitroner og bananer. Deres farve er avleda fra karotenoidpigmenter. 

Bananer er grønne når de blir plukket på grunn av klorofyllet som skallet inneholder. Når de blir plukka, begynner de å modnes. Hormoner i bananene konverterer aminosyrer til etylengass, noe som stimulerer produksjonen av flere enzymer. Disse enzymer begynner å forandre farven, teksturen og smaken på bananen. Den grønne klorofyllforsyningen er stoppa, og den gule farven på karotenoider erstatter den. Etter hvert som enzymene fortsetter arbeidet, bryter celleveggene ned og bananene blir brune.

Fargestoffer og plantefarving

Svært mange planter gir en eller annen gulfarge. Faktisk de fleste grønne planter i naturen gir gul farve. Bjørkeløv, røsslyng, blåbærlyng, marikåpe, reinfann, revebjelle, geiterams, kjerringrokk, kongelys,  løvetann og pors. Kilde:

• Bjørkeløv – Betula verrucosa – gulbrun

• Engsoleie – Ranunculus acris – gulgrå

• Grønnvier – Salix phylicifolia x Salix glauca – frisk gul

• Krushøymol – Rumex crispus – sterk gul

• Ryllik – Achillea millefolium – gul

• Oreløv – Alnus – blekgul

• Tiriltunge – Lotus corniculatus – gul

Curcuma longa, også kjent som gurkemeie, er en plante som vokser i India og Sørøst-Asia, som fungerer som et fargestoff for klær, spesielt munkeklær, som krydderi for karri og andre retter og som populær medisin. Den brukes også som matfarvestoffer for sennep og andre produkter. 

Safran, som gurkemeie, er en av de sjeldne farvestoffene som også er krydder og matfarvestoffer. Den er laga av det tørkede røde stigmaet i krokus sativus blomsten. Det må plukkes for hånd, og det tar 150 blomster for å få et enkelt gram stigma, så det er ekstremt dyrt. Det ble trolig først tatt i bruk i landene rundt Middelhavet eller Sørvest-Asia, og bruken ble beskrevet i en assyrisk botanisk referanse utarbeida under Ashurbanipal i det syttende århundre f.Kr. Det var kjent i India på Buddhas tid, og etter hans død bestemte hans følgere seg at munker skulle bære klær i farven fra safran. Safran ble brukt til å farve klærne til de eldre buddhistiske munkene, mens vanlige munker hadde på seg klær som var farva med Gamboge eller Curcuma longa, også kjent som gurkemeie.
Farven på safran kommer fra crocin, et rødt uttrekk av det naturlige pigmentet karotenoid . Farven på det farvede stoffet varierer fra dyprød til oransje til gul, avhengig av typen safran og prosessen. Det meste av safran kommer i dag fra Iran, men det vokser også kommersielt i Spania, Italia og Kashmir i India. I USA har den blitt dyrka i Pennsylvania-nederlandske siden begynnelsen av det 18. århundre. På grunn av den høye prisen på safran, blir andre liknende farver og krydder ofte solgt under navnet safran. For  eksempel er det som kalles indisk safran, ofte gurkemeie.
Gambogen blir oftest ekstrahert ved å tappe harpiks fra ulike arter av eviggrønne trær i familien Guttiferae som vokser i Kambodsja, Thailand og andre steder i Sørøst-Asia. "Kambuj" (sanskrit: कंबुज) er det gamle sanskritnavnet for Kambodsja.

Residens luteola, også kjent som dyserkløe, gult gress eller sveis, har blitt brukt som et gult farvestoff fra neolittiske tider. Det vokste vilt langs Europas veier og vegger, og ble introdusert i Nord-Amerika, hvor det vokser som en luke. Den ble brukt  som et gult farvestoff som var dyp og varig. Det var det vanligste gule farvestoffet i Europa fra middelalderen til det 18. århundre, da det  først  ble erstatta av barken til  quercitron-treet fra Nord-Amerika, deretter av syntetiske farvestoffer. Det ble også mye brukt i Nord-Afrika og i det osmanske imperiet.

Så til fenomenet som er årsaken til at vi ser ulike farver:

Elektronene i atomer som alle materialer er bygd opp av, kan eksitere, og når lys (eller annen form for ytre påvirkning) treffer materialet, forandrer elektronene posisjon, og noe av lyset blir reflektert tilbake. Uten lys ingen farver.

Det er altså elektrodenes plass og mengde som bestemmer refleksjonen av farva lys.

Et foton er en masseløs partikkel som elektronene sender ut når de går tilbake til sin grunnposisjon. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling  f.eks. i form av farva lys.
Les mer

Litt gøy å tenke på at akkurat Borhs postulater var jeg oppe i til eksamen i fysikk 1972: 

I 1913 lanserte den danske fysikeren Niels Bohr to postulater: For det første at elektroner bare kan sirkulere i helt bestemte baner kalt kvantetilstander rundt en atomkjerne. For det andre at et elektron kan foreta kvantesprang mellom de forskjellige banene. Hvis det hopper fra en høyereliggende bane til en lavereliggende, mister atomet energi, som så blir sendt ut i form av en lyspartikkel kalt et foton. Kilde: https://illvit.no/fysikk/hva-er-et-kvantesprang eller sagt på en annen måte:

Den danske fysikeren Niels Bohr kom til unnsetning. Han fant ut at løsningen lå på atomnivå. At et atom er som et lite solsystem, med enda mindre partikler – elektroner – som går i bane rundt en atomkjerne. På samme måte som planetene går i bane rundt solen. Men i motsetning til solsystemet, er elektronenes baner fastsatt på forhånd, og bare visse baner er tillatt. Når et atom blir overspent, blir elektronene urolige, og hopper direkte fra en fikset bane til en annen. Som om planeten Venus plutselig skulle hoppe fra sin egen bane rundt solen, ut til jordens bane, helt øyeblikkelig. Hvert hopp innover mot kjernen utløser energi i form av lys, med veldig spesifikke bølgelengder. Det er grunnen til at ulike atomer produserer hver sine helt spesifikke, distinkte farger. Dette spranget fra bane til bane er det vi kaller et kvantesprang. Kilde

Hvorfor forandrer et elektron baner? 

Jeg regner med at de ytre kreftene som det skrives om, kan være lys dvs bølger av energi.

I dag 7. november ble jeg oppmerksom på en britisk TV-serie om nettopp disse fenomenene, kalt Ein verd av fargar. De tre episodene kan ennå en uke sees her: https://tv.nrk.no/serie/ei-verd-av-fargar/sesong/1/episode/3. Dette synes jeg er kjempegøy!

Fargenes fysikk Wikipedia forteller at det er 149 ulike gule blomster.

"Det gule riket" omfatter 1105 påviste arter i Norge Kilde

Skogsalat, kurvplantefamilien

Pastinakk, skjermblomstfamilien 

Korsblomstfamilien

Mariagullsko, tiriltunge, ertefamilien

Leppeblomstfamilien

Nattlys, mjølkefamilien

Perikum, perikumfamilien

Skogfredløs, nøkleblomstfamilien

Fagerfredløs, nøkleblomstfamilien

Krypfredløs, fredløsslekta

Tusenstråle, kurvplantefamilien

Gul gåseblom, Dyer’s Chamomile, Golden Marguerite, 

Cota tinctoria, Anthemis tinctoria, kurvplantefamilien

Løpstikke, skjermplantefamilien

Torskemunn, maskeblomstfamilien

Tomatblomst

Reinfann

Squashblomst

og vårblomstene

Forsythia

Daglilje

Bladerblom

... alle disse blomstene har jeg i haven...

Nye spørsmål dukker opp:

Hvorfor er det så mange gule blomster?
Hvorfor er de første blomstene om våren gule?
Hvorfor er det flest gule blomster som er giftige?
Hvorfor er de siste blomstene om høsten gule?
Hvorfor er det flest gule blomster som blomstrer gjennom hele sesongen?
Det vil jeg finne svar på!

Mest sannsynlig er det flest hvite blomster, men gule kommer som en god nummer to! Kilde
Ikke det? Kilde 

Gul og fin som sola det er jeg.

Hestehoven, alle kjenner meg.

I hver en liten grøftekant jeg står.

Minner barna om at det er vår.

På snøfrie og varme lokaliteter kan de gule blomstene titte fram allerede i desember og januar, men normalt er blomstringstiden i mars og april i Norge. Kilde

Her i nordområdene dominerer farvesterke gule blomster tidlig på året mens det enda er få  insekter. Kilde

Sagt og skrevet om gule blomster: 
Mitt eget innlegg fra 12.mai 2012 dukka opp da jeg lette etter informasjon om gule blomster. Blomstene som vises på bildet, er gule  Doronicum som jeg har fått med fra barndommens have. Overraskelsen var stor da jeg i vår måtte lete etter dem under dekket av grønne eføy, kun en liten, puslete plante sto der, helt alene... hvor var de andre blitt av. Nå har den ene fått særbehandling, egen potte, litt gjødning, passe med vann og ekstra oppmerksomhet!

Gullkurv/Gullkorg (Doronicum), planteslekt i kurvplantefamilien med 39 (antallet varierer hos de forskjellige kildene) arter i Europa, Asia og Nord-Afrika. Ingen opprinnelig viltvoksende arter i Norge, men stauder med vakre gule blomster kan plantes i hager over hele landet. Hardføre arter som trives i noe skygge og fuktig jord. (SNL). Kilde

Gullkurv er giftig! Kilde
Verdens mest giftige blomst er gul, vårgyvel, Cytisus scoparius, cytisus scoparius. Den inneholder giftige kjemikalier som kan påvirke hjerterytmen. Kilde

Gullregn er giftig og kan være dødelig giftig ved høyt inntak. Kilde

Boersvineblom er 10-100 cm høye, giftige planter. Blomstene kan minne om prestekrage, men er mindre (2-2,5 cm) og helt gule. Bladene er lange og smale. Arten er foreløpig bare funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter og -skråninger, avfallsplasser, gressrike områder, samt i ett tilfelle grusmark i sjøkanten. Spredning: Boersvineblom formerer seg med vindspredde frø og har i tillegg klonal vekst med krypende jordstengler. Giftig både for dyr og mennesker. Kilde
Soleie-arter (Ranunculaceae) er giftige, ikke mange som kjenner til det!

Den knallgule smørblomsten (også kalt engsoleie) og tiggersoleie, som har små gulgrønne blomster, er giftige planter med irriterende plantesaft og en brennende smak. Symptomer er vondt i maven, kvalme, oppkast og diaré. Dersom man får plantesaft i øyet eller på huden, er det viktig å skylle grundig.Kilde
Landdøyda er som navnet sier, også en veldig giftig plante som stadig vinner terreng.

"Fluer ser ut til å ha et kategorisk visuelt system hvor de ser fire forskjellige typer farger. Det ser ut til at de har medfødte preferanser for bestemte typer gule," sa dr. Dyer. Kilde

21.september

Alminnelig løvetann var en gang en helt ukjent plante i hele Nord-Amerika. Nå er den godt kjent overalt i verden. Noen botanikere mener at den har sin opprinnelse i Lilleasia. De europeiske nybyggerne på det amerikanske kontinent hadde vært vant til å bruke den som et næringsmiddel og tok den derfor med seg til de nye havene sine. Roten er blitt brukt i mange patentbeskyttede legemidler, mens de unge bladene er blitt brukt i salater. Kilde
Løvetann er en av de første plantene som kommer om våren og de siste vi ser om høsten.

Jeg starta med disse spørsmålene:

Hvorfor er det så mange gule blomster?
Hvorfor er de første blomstene om våren gule?
Hvorfor er det flest gule blomster som er giftige?
Hvorfor er de siste blomstene om høsten gule?
Hvorfor er det flest gule blomster som blomstrer gjennom hele sesongen?
Jeg er blitt litt klokere, men fullstendige svar på spørsmålene har jeg ikke fått!
Ballen ruller videre...

Kilder mm:

Fargene forteller

For videre lesing
Partikkelfysikk

Farvefysikk

Nytteplanter som grønnsaker, urtemedisiner
"Ugressplanter" som løvetann, landøyda
Innlegg om gul på bloggen Gule ville blomster i Norge
Navn på gule blomster

Giftige blomster

Gule blomster på pinterest
Gule blomster i veikanten

Fredløs Urtekilden

Fine art
Redsel for gult
Kuleste farve i 2018
Kristins flora gule blomster
Plantearven
Plantefamilier