fredag 30. november 2018

Dagen i dag




... setter ting i perspektiv... Livet har en begynnelse, og livet har en slutt!




Barnebarn og jeg har vært på kunstutstilling. Det er først og fremst Egil Syversens funderende fugler som trakk oss dit...



Endelig fikk vi satt av tid til en pause på ØKS!



torsdag 29. november 2018

Med Lisa Aisato på Det Kvindelige Læseselskab




I går kveld hadde vi celebre og lokale krefter både i presentasjonsdelen og i underholdningsdelen.
Lisa Aisato fortalte om sitt forfatterskap, om hvordan det begynte, motgang og medgang, slit og glede.




Barnebarna er begeistra for illustrasjonene hennes, og jeg sikra meg den siste boka, Snøsøsteren, med en liten personlig hilsen i. Det er en adventsbok med 24 kapitler, ett å lese hver kveld fram til julaften!




Cicignon salongorkester spilte gamle sanger i swingstil til glede for hele gjengen på 300 damer i sin beste alder!




Julekakeraid; min beste julekake med tranebær og eldkvede


1. desember skal vi naboer ha julegateåpning. Det er resultatet av oppfordringen jeg fikk fra Action for Happiness, se innlegget. For anledningen skal jeg lage julekake med mine favoritt frukter og nøtter.




Det er tranebær, lyse rosiner, eldkvede, pistasjnøtter og dadler... og med honning og masse godt krydder!




Gelé
Vask og tørk kvedene. Fjern blomst og stilk og del hver frukt i 6 båter. 
Legg frukten i en kjele og fyll på vann til det står godt over. Kok opp, og la kvedene koke til de er godt møre. Det tar ganske lang tid. Kvedene må være helt utkokte før saften kan siles fra. Vri silposen godt opp i varmt vann og heng den på stativet. Hell de kokte kvedene i og la saften renne godt av. Mål saften. Ha den i en kjele og bland i sukkeret. Sett kjelen på svak varme og rør til sukkeret er smeltet og blandingen koker opp. La geléen koke uten lokk i 5-20 minutter.





Skum godt. Øs litt av geléen på en kald asjett og la den stå kjølig et par minutter. Skyv geleen sammen med baksiden av en teskje. Blir det rynker på overflaten er geleen ferdig til å fylles i gelékopper eller små glass. Fyll dem helt fulle. Sett på lokk med det samme, eller avkjøl geleen, dekk med smeltet syltevoks og sylte- eller plastfolie. https://www.frukt.no/ravarer/frukt/kvede/

Blir ikke geleen stiv? Les her:
Kilde



Jeg har delt fruktkjøttet i små biter, gitt dem et oppkok i litt vann med sukker (smakte meg til en nydelig sursøt smak). Etter litt tørking er de ferdige til å ha i julekakedeigen.
Kvedene har jeg delvis plukka fra en havehekk litt lenger ned i gata og i atriet ved inngangen til skolen.


Klassisk julekake med frukter
250 g smør
5 dl melk
50 g gjær
150 g sukker
2 ts knuste kardemommekjerner
1 ts salt
1 kg hvetemel
250 g frukter


1 egg til pensling* Smelt smøret, bland i melken og rør gjæren ut i væsken når den er fingerlunken. Bland sukker, kardemomme og salt med mel og elt det sammen med væsken til deigen er blank og smidig. Dekk til og sett deigen lunt så den får heve seg til dobbelt størrelse.Kna ut og elt deigen godt. Del den i to og fordel fruktene. Apsikat er et godt alternativ til sukat som ofte står på liker-ikke-listen. Form deigene til runde kaker eller ha dem i smurte former. Sett dem til heving på ny i minst en halvtime. Ferdig hevet skal kakene pensles med pisket egg og settes i ovn på 225 grader. Senk temperaturen til 175 grader. Stek videre i tre kvarter.
Sett frem fersk julekake og den er borte på et blunk! Den tåler imidlertid godt å hvile et par dager for så å skjæres i tynne skiver. Og den egner seg godt til frysing. Kilde




Jeg hadde litt rømme igjen i et krus som jeg også lot få være med i deigen... Krydderet er en blanding av kardemomme, kanel og ingefær.




Resten av eldkveden tok jeg på glass for å ha med som pålegg til vintersolverv-festen.



Kjøpte en kaki i dag, det må da være i slekt med ildkvede??
Se godt og sundt og billig

onsdag 28. november 2018

Stjerna lyste klart




Er det så sikkert det var Betlehemstjerna som lyste? Det var en "stjerne" som var godt synlig, den strålte sterkt og klart på en ellers relativt mørklagt morgenhimmel. Går ut fra at det er planeten Venus...
Stjernehimmelen i dag



Klipp fra Dagsavisen: 
Himmelske forklaringer
Omtrent en gang hvert 20. år vil Jupiter ta igjen Saturn på himmelen. Samtidig beveger Jorden seg langt raskere i sin bane rundt Solen enn det disse planetene gjør.
I år 7. f.Kr. skjedde dette mens planetene sto tett sammen på himmelen. Dette førte til en såkalt trippel samstilling.
Datoene ble beregnet av babylonske astronomer og er funnet på gamle steintavler. Datoene er etterprøvd med dagens datateknologi og stemmer forbløffende bra: 28. mai, 15. september og 12. november i år 7 f.Kr. sto planetene meget tett sammen. Antakelig var 12. november år 7 før vår tidsregning dagen da de tre vise menn besøkte Jesu krybbe.
Det er tvilsomt om vi noen gang vil kunne komme nærmere enn dette i å bevise hva slags objekt Betlehemsstjernen var.
Kilde: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Du ser a over taket der a‘ Jordmor-Matja bor, ifølge Prøysen-visa. Og kanskje får du med deg filmen om «Jakten på julestjernen», eller du sitter på en kirkebenk og hører om hvordan de tre vise menn fant fram til Jesusbarnet:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tida Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Matt, 2:1-3)
To planeter
Hva var det egentlig de så? Astronomer har blant annet foreslått komet, nova (en stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke) og supernova (en stjerne som eksploderer). Men:
- Den beste teorien er at det var snakk om to planeter som sto uvanlig tett på himmelen tre ganger på kort tid i år sju før vår tidsregning, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Nærmere bestemt dreier det seg om planetene Jupiter og Saturn. Planetene og stjernebildene hadde stor mytologisk betydning for datidas lærde, som derfor så et viktig symbol i himmelbegivenheten.
- Magerne, Babylons astronomer, hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at Jupiter, i tre måneder av året 7 f. Kr., skulle søke sammen med Israels stjerne Saturn. Dette skulle skje midt i stjernebildet Fiskene, som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel, forteller Ødegaard.

Stjernen gikk foran
Det nye testamente i Bibelen lar stjernen spille en vesentlig rolle. Kong Herodes kalte vismennene sammen og «spurte dem nøye ut om tida da stjernen hadde vist seg» (Matt 2:7), før han kommanderte dem til å dra til Betlehem og melde fra når de hadde funnet barnet. De fant ifølge evangeliet Jesus ved hjelp av stjernen: «Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede» (Matt, 2: 9-11).
- Stjernen spiller en sentral rolle i det storpolitiske maktdramaet, mellom konger av ulike slag og mellom ledere av folket, sier Marianne Kartzow, professor ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Men heller ikke teologer har vært enige om hva vismennene egentlig så. Her går diskusjonen imidlertid på stjernens symbolske betydning, ikke den astrologiske forklaringen.
- Bibelfagsforskere vil som regel være mest interessert i hvilken funksjon stjernen har, sier Atle Ottesen Søvik, studiedekan ved Det teologiske Menighetsfakultetet (MF).
Hans Kvalbein, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF, påpeker at astronomiske fenomener ble forbundet med en konges komme også i Det gamle testamente: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel» (4 Mos 24,17).
Feil dato?
Ifølge Ødegaard kan ikke «julestjernen» ha sett ut som en stjerne, selv om planetene sto tett.
- Men symbolikken og dyrekretslyset som pekte mot Betlehem, var viktig nok, sier han.
Dyrekretslyset, eller zodiaklyset, er et diffust lys som står opp fra horisonten fordi ørsmå støvpartikler i verdensrommet blir opplyst av solen. Mange antar at datoen for de tre vismennenes besøk egentlig var 12. november, ikke 24. desember. Da sto planetene stille på himmelen, og dette kan samtidas astronomer og lærde ha sett på som høydepunktet blant de tre samstillingene Jupiter og Saturn hadde.

- Når zodiaklyset ble betraktet fra Jerusalem mot Betlehem på den aktuelle datoen, viser beregningene at det hadde form av en lyskjegle med Jupiter og Saturn øverst i kjeglen og lysstrålen vendt nedover mot Betlehem. Lyskjeglen ble steilere utover kvelden, slik at lyset som så ut til å komme fra stjernen, fulgte planetene i deres bevegelser og pekte ned mot det samme stedet, sier Ødegaard. (NTB Tema)

Og litt sang og musikk i samme anledning!

mandag 26. november 2018

Markedet Siab Bazaren og noen andre...




Apropos i disse julekaketider, noen inntrykk fra marked i Uzbekistan! 



Askepott var også på markedet!


De lader opp til julehandelen....

Som svar på Toves spørsmål, dette kjøpte jeg, to fat med nøtter og tørka frukter!


søndag 25. november 2018

Nytt



I løpet av formiddagen skal jeg ha nytt sola ute 
for å sjekke om det er noe nytt under solen!


Sola forsvant bak et tett skydekke, så det ble intet nytt under solen.... 
og her som vi skulle ha nytt både sola og utsikten...


Vel hjemme har vi nytt kyllingbryst på en seng av bakte rotfrukter til middag!
Intet nytt under solen, uttrykk i Den hebraiske bibel (Det gamle testamentet). Uttrykket står i Forkynneren, kapittel 1, vers 9: «Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen».

 Klikk for musikkvideo på You Tube

Intet er nytt under solen

Jeg vet om en gammel mann, en som har levd lenge
Jeg vet om en gammel mann, en som har levd lenge
Han er så snill når han spør meg om hva som har hendt meg
Og om solen har brent meg

Jeg prater og søker trøst, han gynger i stolen
Han sier med sprukken røst: "Intet er nytt under solen"
Men hva har vel det å si om ting har hendt før meg?
Men hva har vel det å si om ting har hendt før meg?
Nei, det som gjør meg så vondt med alt det som han visste

At hans øyne er triste
Hva har jeg å vente på meg selv der i stolen?
Når han er så trist der nå, intet er nytt under solen
Arne Bendiksen




Da jeg kom på at jeg kunne bruke partisipp av verbet nyte, ble det enklere å forholde seg til temaet for denne ukas utfordring. For hva er nytt dvs ikke gammelt, her og nå... det må i alle fall være dette innlegget i seg sjøl, noe annet kan jeg ikke komme på, alt er relativt også i den sammenhengen... men det lar jeg ligge, og velger heller å fokusere på perfektums variantene har nytt, hadde nytt, vil/skal ha nytt, ville/skulle ha nytt.
Men så enkelt var det likevel kanskje ikke....

Utviklingen av språket vårt har gått sakte. Hvor lenge siden er det at nyde ble til å nyte?
Hvorfor heter det fremdeles nydelig - og ikke nytelig?
1860
Ny skolelov. P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet inneholdt elleve tekster på landsmål og dialekt
Det første organiserte mållaget – Maalfelaget – ble etablert i Kristiania 
Rettskrivningsreform i 1862. Knudsens ortofoni ble satt ut i praksis
Språkmøtet i Stockholm . Uoffisielle vedtak som senere får stor betydning
Landsmålforlaget Det Norske Samlaget ble stifta.
Enkelte språkforskere sier utviklingen fra nå av vil gå altfor fort. De mener at det norske språket vil være erstatta av engelsk bare om noen få år. Dette skriver en bekjent av meg:



– Engelsk er et verdensspråk, men det norske språket er det ingen andre enn oss selv som tar vare på. Jeg vil si at å berge språket vårt er den viktigste kulturelle oppgaven i hele landet, mener han. At ting kan snus, finnes det flere eksempler på:

– Ingen sier memory stick lenger. Vi sier minnepinne. Det viser at det er mulig å innarbeide norske ord for nye ting, men da må man handle raskt sånn at ikke den engelske benevnelsen fester seg, sier Aasbrenn.

Dette var siste nytt!
Jeg sier konsekvent minnepinne til mine elever.




lørdag 24. november 2018

Julekakeraid; julekake fra Frankrike



Da fortsetter jeg på årets julekakeraid siden julekakene vi stekte på torsdag forsvant ut av huset umiddelbart. Neste land ut til å være julekakeland er Frankrike.
Dette trengs til en stor avlang kake: 

1 1/4 dl lunken  melk
30 gr gjær
1 egg
350 gr hvetemel
2 ss sukker
100 gr grovhakkede valnøtter
Ca. 80 gr rosiner
1/2 ts kanel
Liten klype salt
Revet skall av 1 appelsin
Revet skall av 1 sitron
200 gr smør 

Pensles med litt smør og strøs med melis etter steking

Smelt ca. halvparten av smøret. Bland sammen hvetemel, salt, revet appelsin og sitronskall, kanel og sukker i bakebollen og tilsett det smeltede smøret og gjæren som du rører ut i melken. Tilsett egget og elt deigen godt sammen, bruker du en kjøkkenmaskin så har du den på lav hastighet. Tilsett resten av smøret i terninger, og la maskinen gå til alt smøret er eltet inn i deigen, da tilsetter du rosiner og grovhakkede valnøtter som får eltes inn til slutt. Dekk deigen med plast og sett den lunt  til heving ca. 1 1/2 time. Elt deigen lett etter heving på melet bakebord, klapp deigen utover til en avlang tykk leiv som brettes dobbelt og legges på bakepapirkledd stekeplate. Settes lunt til etterheving i ca. 30 - 40 minutter. Stekes ved ca. 200 grader i ca. 20 - 25 minutter. Smøres med smeltet smør når kaken tas ut av ovnen og strøs med melis. Kilde





Deigen ble litt klissete å elte med alt smøret som skulle i. Jeg bruker ikke maskin til det, gjør det for hånd på den gammeldagse måten...
På varmluft og undervarme ble 20 minutter litt i lengste laget på 200 grader. Kaka ble mer enn godt nok stekt, for å si det sånn... men det meste skjules av melis. Siden den skal minne om en trekubbe (med rim?), er det kanskje greit nok!
Og det skader ikke med litt mer sukker...

eller

eller

500 g mel, 300 ml vann, 10 g salt, 2 poser med Francine bakergjær ,50 g tørka pærer, 50 g tørka svisker, 50 g fiken, 50 g tørka aprikoser, 50 g valnøtter, 50 g hasselnøtter, 50 g mandler, 1 ss. kanel, 1 lite glass kirsebær, skall av en sitron
Hi Bjørg,
Concerning the french cake for Christmas, did you find a name somewhere ? 
Here we don't have anything special except what what we call " bûche de Noël ", people buy ready made in pastry shops : This is iced cream bûche we eat with champagne.( see following pictures)
Of course, people in Elsaß have german christstollen, in Provence italian cakes....
What is special here is " la galette des Rois" for Epiphany , jan 7th and january long....a cake with almond cream( frangipane) in Paris and the north or fruits confits in the south...Inside is a small coin or little figur..The person getting the object is the king/queen ( and should pay another galette...) ---- some flemish paintings, Jordaens I think, show you the "king"----
Anyway I can find recipes ....
So long
B.


http://synnesmatglede.blogspot.no/2016/11/fransk-julekake.html
https://everydayfrenchchef.com/kouglof/
https://everydayfrenchchef.com/recipes/desserts/kouglof/
https://www.aperitif.no/artikler/det-er-na-du-skal-bake-julebrodene/219309/5
http://tara.no/mat-1771/9-julekaker-fra-hele-verden
https://www.aftenposten.no/norge/i/y97x/Henter-europeiske-kaker-til-julens-bord
https://www.tine.no/oppskrifter/sesong-og-tema/jul/temaside/julens-kakeoppskrifter
https://www.detsoteliv.no/oppskrift/fruktkake-med-marsipan
https://nn.wikipedia.org/wiki/Julekaker