Vinternettene, alveblotet

.

Alveblot (alfablót), eller Høstblot som det også ble kalt, ble feiret her i Norden den 14. oktober. Ved Alveblotet feiret vi våre døde forfedre, bla. ved å ofre til dem, og det var også dagen som markerte slutten på "sommermånedene" og inngangen til "vintermånedene", hvor man blotet for en god vinter og et godt kommende år.
Kilder fra sagaene viser at alveblotet ble holdt om høsten, og det er derfor enten identisk med det Høstblotet som Snorre omtaler i Heimskringla, eller tett forbundet med den, selv om Alveblotet skulle ha falt på en annen dato.
To kristne merkedager, Mikkelsmesse den 29. september, og noe som het Martinsmesse den 11. november, fungerte vel som en slags erstattere for det nordiske Alveblotet.
Når alveblotet var en fest for de døde, så ser vi symbolikken ganske klart; vinteren i seg selv er nemlig et veldig godt symbol på døden med sin kulde, sitt mørke og sin livløshet. Derfor skulle den feires på samme tid som man feiret de døde.

 Kilde: http://ek-erilar.haakonjarlshird.no/#post100

Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn. Blotet markerte samtidig at vinterhalvåret var i gang på den nordlige halvkula og refererer i dag til datoen 14. oktober.
Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Ifølge folkemetrologien ville dessuten vinterværet i hovedtrekk bli slik det var vinternatta. Hvis det for eksempel kom snø, ville det bli en snørik vinter.
Tradisjonelle primstaver har en sommer- og vinterside, og vinteren begynner med denne datoen. Der er dagen ellers merket med en vott. Dette primstavmerket er blitt tolket som en fortegnet biskophanske eller en bispelue, et mulig symbol for pave og seinere helgen Calixtus 1 (Callistus I) som i den katolske kirkekalenderen ble minnet med en festdag nettopp 14. oktober, dagen da han skal ha blitt gravlagt i år 222. Dagen har derfor også blitt kalt Calixtusdagen

Kilde: Wikipedia