Mallorcas flotteste kloster

.

Da vi gikk turen med guide i gamlebyen for å se patioene, nevnte guiden at til denne frasiskanerkirken tilhørte det et kloster med Mallorcas vakreste klostergang. Vi bestemte oss for å se klostergangen den siste dagen.

Det skulle vise seg ikke å være så enkelt som guiden ville ha det til. Det var ikke bare å løse billett og trå inn.... hovedporten var låst! Det fantes imidlertid en bakvei, gjennom skoleporten. Skolenbygningen var en del av klosteranlegget, og det var mulig å komme til klostergangen ved å gå samme vei som elevene.
Nå var det sent på dag, og alle elevene strømmet ut til helgefri. Det ble som å gå som kjeringa mot strømmen..... av kuer på vei til sommerbeite!
Da vi endelig nådde gangen, ble vi stoppet av en myndig lærer. Han ga oss klar beskjed om at her var det ingen adgang.
Etter en del overtalelse og forklaring på hvorfor vi sto der vi sto, fikk vi til nød to minutter på oss til å betrakte klostergangen, men absolutt ikke et sekund mer.
Enda to meter av gangen ble forsert før neste barriere dukket opp. Det var som å møte troll nummer to med enda større hode og enda sterkere stemme. Ingen adgang!!!!
Vel, med fortvilt mine fikk vi forklart at vi hadde fått cart blanch, og vi var da tross alt kollegaer, vi var også lærere, ikke helt vanlige turister - og med bare ærlige hensikter... for jeg underviste i kulturhistorie. Dette var faget mitt!
Meget motvillig fikk vi passere. Jeg tok mine to bilder på under to minutter og snudde på hælen.
I det vi passerte litt triumferende mot utgangen, stakk jeg kortet mitt i handa på vår spanske kollega og smilte bredt.

Hvorfor i all verden være så bråkjekk, arrogant, sur og maktsjuk? Ikke rart at verden er full av konflikter på grunn av dårlig kommunikasjon -og noen ganger bare på grunn av bagateller.

Og ikke syntes jeg dette var den fineste klostergangen jeg har sett heller. Guiden kan ikke ha vært særlig bereist. Min favoritt er klostergangen på Mont Saint Michel, fortsatt.