.
Unfinished oilpastelsketch
This week's topic is "Spooky" suggested by BiggeBP (http://www.biggebp.blogspot.com/).
". . . the moon gazed on my midnight labours, while, with unrelaxed and breathless eagerness, I pursued nature to her hiding-places." ~ Mary Shelley
This sketch will be the first painting in series of portraits of characters in Norwegian folklore.
My work is a sketch for a painting of Mara. In my mind she is sad and bitter - because of her faith - not having a lover. Therfore she is the one that haunts people in their dreams. She appears sometimes in disguise as a horse, a dog or a cat, sometimes she is a stunningly beautiful young girl or an old wrinkled hag.
A mare-induced bad dream is called a nightmare in English, martröð (mare-ride) in Anglo-Saxon and Icelandic, mareridt (mare-ride) in Danish, mareritt (mare-ride) in Norwegian, and Alpdruck (alp-pressure) or Alptraum (alp-dream) in German.
It is said that if a mother gave birth to seven daughters, the seventh would be a Mare.
It is said that if a mother gave birth to seven daughters, the seventh would be a Mare.
Hun er den som hjemsøker folk i drømme. Hun opptrer noen ganger i forkledning som hest, hund eller katt, av og til er hun en blendende vakker ung jente eller en gammel rynkete kjerring.
Det heter seg at hvis en mor fødte sju døtre, ville den sjuende bli mare. Det samme gjaldt en datter av uekta folk.
Mare, ofte omtalt i bestemt form som maren eller mara, er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og germansk folketro. Maren blir oftest skildret som en kvinnelig vette, en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær. Det er uklart om ho var en vette eller et menneske som har iført seg dyreham.
I sagn og gammel folketro kan maren være en gjenganger etter en gammel jomfru, skjebnen kan være kastet på henne ved trolldom eller det kan være resultatet av en spesiell fødsel. En vanskelig fødsel kunne bli satt igang ved at den fødende krøp gjennom fosterhinnen av et føll, men da ville det barnet som ble født, bli en mare om det var en jente, eller en varulv om det var en gutt.
Maren har gitt opphav til begrepet «mareritt» om ubehagelige drømmer. Som for de fleste overnaturlige vesener, har det vært liknende figurer og forestillinger også i andre kulturer, for eksempel romernes marerittdemon incubus og kvinnedjevelen succuba.
Ordet mare kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en (trykkende eller knugende) plage.
Maren har gitt opphav til begrepet «mareritt» om ubehagelige drømmer. Som for de fleste overnaturlige vesener, har det vært liknende figurer og forestillinger også i andre kulturer, for eksempel romernes marerittdemon incubus og kvinnedjevelen succuba.
Ordet mare kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en (trykkende eller knugende) plage.
Mare er en form for hest, og hoppe heter «mare» på engelsk, forøvrig ikke ukjent på norsk heller i ordet merr (norrønt merr og marr).
Ordet mare er fellesgermansk, mer som betyr å knuse, knuge. På norrønt heter det mara, på engelsk nightmare og tysk Mahr. Som det gammelirske mor-rigain, det vil si «mare-dronning», og gammelslavisk mora, «heks», kan ordet føres tilbake til det indoeuropeiske ordet mora, «mare», som inneholder den språkhistoriske roten mer med betydningen «rive opp, gripe». På fransk er den vanligste betegnelsen cauchemar, der cauche kommer fra latin cakcare, som betyr «å trykke». På tysk kalles maren også Alp og mare-rittet Alpen-druck, der alp er beslektet med de nordiske ordene alv (alf) og ellefolk. På tysk er det også betegnelsen Drude eller Trute vanlig. Det brukes dels om en trollkvinne eller heks, dels om en mare. Drude brukes også på dansk. Det er mulig dette er beslektet med navnet på valkyrien Trud, en av guden Tors døtre. Dette gammelnordiske navnet betyr egentlig «den kraftige».
Ordet mare er fellesgermansk, mer som betyr å knuse, knuge. På norrønt heter det mara, på engelsk nightmare og tysk Mahr. Som det gammelirske mor-rigain, det vil si «mare-dronning», og gammelslavisk mora, «heks», kan ordet føres tilbake til det indoeuropeiske ordet mora, «mare», som inneholder den språkhistoriske roten mer med betydningen «rive opp, gripe». På fransk er den vanligste betegnelsen cauchemar, der cauche kommer fra latin cakcare, som betyr «å trykke». På tysk kalles maren også Alp og mare-rittet Alpen-druck, der alp er beslektet med de nordiske ordene alv (alf) og ellefolk. På tysk er det også betegnelsen Drude eller Trute vanlig. Det brukes dels om en trollkvinne eller heks, dels om en mare. Drude brukes også på dansk. Det er mulig dette er beslektet med navnet på valkyrien Trud, en av guden Tors døtre. Dette gammelnordiske navnet betyr egentlig «den kraftige».
Klipp: Wikipedia
Mara kunne også ri hester om natta så de ble dekka av svette, heter det.
Mara var ei vette som plagde folk, særlig når de sov, og for å verge seg mot dette, kunne man risse et marekors inn i døra. Det sikreste var å omkranse det viktigste den norsk bonden hadde med et slikt magisk beskyttelsestegn. Proposjonene i stabburets fasong dannet et pentagram.
Mara har noe uklar opprinnelse, men noen mener at etymologisk kommer det fra mare, heks, irsk morigain, maredronning. Folk hadde en forestilling om at kvinnelig vesen la seg over folk i søvne slik at man fikk en følelse av å bli kvalt, sannsynligvis etter å ha spist sterk og saltet mat som kunne gi trykk for brystet og vonde drømmer. Derfra stammer også ordet mareritt.
En gammel idé blir avspeilet i et navn fra Telemark, hekselås, ved at onde makter ble låst inne i figuren hvis de først var kommet inn i den, jfr Goethes Faust.
Ludvig Holberg var mareridd da han var huslærer i presteegården på Voss i 1702. For å bli kvitt mara leste han marebønnen, lå stål under puta og snudde skoene ut fra senga, ifølge Olav Bø (1987).
Forskerne mener at gamle kvinnelige guder eller vetner ble i middelalderen omgjort til skumle farlige vesner. Det var en nordisk forestilling om at hekser kunne skape seg om til en mare, en hest, og ri drømmene til folk. Fra norrøn litteratur kjennes uttrykkene kveldridur og trollridur, i følge Åsta Østmoe Kostveit.
Mara har noe uklar opprinnelse, men noen mener at etymologisk kommer det fra mare, heks, irsk morigain, maredronning. Folk hadde en forestilling om at kvinnelig vesen la seg over folk i søvne slik at man fikk en følelse av å bli kvalt, sannsynligvis etter å ha spist sterk og saltet mat som kunne gi trykk for brystet og vonde drømmer. Derfra stammer også ordet mareritt.
En gammel idé blir avspeilet i et navn fra Telemark, hekselås, ved at onde makter ble låst inne i figuren hvis de først var kommet inn i den, jfr Goethes Faust.
Ludvig Holberg var mareridd da han var huslærer i presteegården på Voss i 1702. For å bli kvitt mara leste han marebønnen, lå stål under puta og snudde skoene ut fra senga, ifølge Olav Bø (1987).
Forskerne mener at gamle kvinnelige guder eller vetner ble i middelalderen omgjort til skumle farlige vesner. Det var en nordisk forestilling om at hekser kunne skape seg om til en mare, en hest, og ri drømmene til folk. Fra norrøn litteratur kjennes uttrykkene kveldridur og trollridur, i følge Åsta Østmoe Kostveit.
Klipp: http://www.althelse.com/alternativt-leksikon/p
Se også: http://trolliord.webs.com/norrnmytologia.htm
Fra boka For noen troll av Birger Sivertsen har jeg saksa følgende tekst:
Ifølge folketroen er mara en aldeles nydelig skapning, men hun er ondsinnet og defor fryktet til tross for sin skjønnhet. Ingen kan stenge henne ute fra et hus, for hun går gjennom lukkede dører og vinduer - rett til soverommet. Soverommet er alltid hennes mål.
Today Fingernemme Fruer were for the first time working together for fun and guidance. We will regularly meat over 'brush and palette' in order to exchange experiences and ideas.
Så intressant!! Ska bli spännande att få se och läsa om fler mytologiska karaktärer :)
SvarSlettDette var spennende lesning. Nå forstår jeg også hvorfor min bestemor ikke fikk flere barn etter at hun fødte sin 6. datter. Gleder meg til fortsettelsen Det er alltid spennende å lese dine innlegg.
SvarSlettFull av kulturhistorisk viten :)
SvarSlettThanks so much for all the interesting mythology and folklore! But most of all, I wanted to tell you how much I liked your illustration. I really love the calm but sour expression on her face... very well done!
SvarSlettI didn´t know all this about Mare! How interesting!
SvarSlettYou can really see the sadness in her eyes. Which is pretty amazing to get down on paper. Hurrah for you!