Hvor dumdristig går det an å være?

.

I forrige uke rydda jeg bort tomatplantene fra sengene i drivhuset, men som planen var, tok jeg ikke inn fikentreet, kiwi- og minimelonplantene før jeg dro på Lia. Det ble så dårlig tid til det. Ferskentreet og fikentreet rakk å få en nådeløs klipp.
Nettopp den helga kom den første skikkelige nattefrosten med minus åtte grader. Heller ikke lukene var lukka. Forbaska!
Det var et sørgelig syn som møtte meg i dag tidlig. For nå var det ingen bønn: her måtte de skjøre plantene i hus. Nye frostnetter var varsla på yr.no. Ytterligere utsettelser ble uaktuelt.
De flotte tagetesene på nærmere to meter, jeg hadde fått av frø fra Long Island, sto høyreiste for ei uke sida i nydelig blomst. Nå var det bare noen dvaske hengende hoder på toppen av slappe stilker.

Fremdeles er det noe grønt i jorda. Det er persille, noen små urter som aldri ble store nok til å få plass i urtebedet i sommer og klematisene jeg ennå ikke vet hvor egentlig hører hjemme. Tagetesene rakk jeg ikke å fjerne før jeg sykla til jobben!
Til våren blir det kun noen få tomatplanter, fra frø av egne Golden et eller annet. Less is more. Da skal de ikke bli flere enn hva jeg klarer å stelle og holde under kontroll. Forhåpentligvis blir det også flere tomater. Jeg har ikke savna verken egne agurker eller squash i sommer, så det blir det heller ikke.
Og siden all palmekålen ble kålsommerfugllarve føde, så forventer jeg storinnrykk av kremgule sommerfugler. Derfor blir det heller ikke reprise på plamekål i rosebedet neste sommer.
Hva blir det da? Noen som har gode erfaringer med frukt og grønt i drivhus?
Kanskje et jordbærfrukttre? Nei, jeg tok jo ikke med noen stein av den frukten fra Mallorca!
Jeg krysser fingrene for at det kan bli aprikoser og ferskner. Til våren skal jeg la trærne få befrukte seg sjøl. Alle blomstene falt av da jeg var framme med penselen og skulle hjelpe til.

Se så fin vill palmekål i det uttørka elveleiet i Pollensa. Hvorfor har ikke kålsommerfuglene vært her????
Ville tomater grodde det mellom steinene også!

Det hører med til historien at for andre gang fant vi ikke bilen igjen før etter noen runder på kryss og tvers i bakgater, en tur nedom det uttørka eleveleiet, en sving rundt en kolle og en kikk innom en liknende parkeringsplass osv. Vi fant jo sjølsagt bilen til slutt begge gangene.... før det ble mørkt, heldigvis!