Rosene er nesten skjult av de strålende gule solene som jeg har fått av søsteren min. De har spredd seg voldsomt. Et vindkast gjør at en enkel rose kommer til syne. Rosebuskene har vokst til det dobbelte i løpet av sommeren.
Plassen har fått navnet etter sønnen Eirik som ønsket en plen og et sted å sitte på dette stedet. Her var det litt rufsete gresstuster, mose og fjell. Skikkelig ulent. Han lempet jord, kjørte trillebor og planerte mens "Herren i haven" sådde gressfrø etterpå. Etterhvert har vi fylt må med mer jord og bladkompost fra faren min og flyttet flere av rosene hit. Det gjorde dem godt!
En øyenstikker går inn for landing. De er nesten blitt helt tamme! Har bare sett en av de store turkise i år. Den forsvant før fotoapparatet kom fram.
XXX
Kjempeflott bilde!
SvarSlettHvis jeg ikke tar helt feil har jeg også noen av de gule solene fra din søster i min hage (fått av mamma). De er fine!
Skulle hatt dei GULE SOLENE som erstatning for alt regnet, noko å tenkje på her på våre kanter. Ha ein fin kveld!
SvarSlett