Renoirs hjem og have

Renoir
Renoir bodde i hjemmet sitt ved Cagnes fra 1907 til han døde 3. desember i 1919, 78 år gammel.
De siste årene hadde han en skrøpelig helse. Han måtte bæres ut i rullestolen, og penselen ble festet til hånden hans for at han i det hele tatt skulle få male sine lette strøk.



Billetten viser et maleri av den gamle gårdsbygningen som sto på eiendommen da Renoir kjøpte den. Aline, kona hans, ville bygge et nytt, flott og stort herskapelig hus der de kunne ta i mot gjester på besøk. Det sto ferdig allerede året etter.



"Renoirs syn på naturen omfattet et menneskelig nærvær, som oliventrærne og den gamle gården antyder, og ofte... levendegjør mennesker ved huset og under trærne scenen ytterligere. Det harmoniske samspill mellom natur og mennesker ble til den visjon av det "jordiske paradis" som han søkte i sin kunst i sine siste år."

John House

På venstre side av grusgangen opp til husene er det en stor eng der det om våren er fullt av røde valmuer. Dessverre var ikke farveprakten så sterk nå på høsten. I begynnelsen av juni setter tusenvis av blålilla iris også farve på omgivelsene. Det dufter sterkt av lavendeltuene hele sommeren. Det må være en stor opplevelse å være her da.
Men Renoirs kjære oliventrær står der majestetisk og ruvende. Det sies at de er nær tusen år gamle. I alt 148 oliventrær finnes på eiendommen.



"Se på lyset på oliventrærne... det skinner som diamanter... det er rosa, blått ... og himmelen som leker med... det kan gjøre deg gal! Farvene er ikke på bladene, men mellom dem!"

Renoir

Ved gårdsplassen er det et teppe av blomster som åpner seg om morgenen og lukker seg om kvelden. " Det er ikke noen sjeldne blomster hos oss, her vokser margeritter ved siden av mimosa. Min mann liker alminnelige blomster."

Aline Renoir

Likevel var roser hans favorittblomst.



Ved kanten av tomta er det anlagt urtehave der Aline dyrket grønnsaker og krydder til familiens forbruk.


Foran det nye huset er det en frukthave med roser i bed mellom trærne. De var dessverre avblomstret, og de nye var såvidt kommet i knopp. Renoir hadde en fin samling gammeldagse, duftende roser. Det kraftige lyset og svale sommernetter gjør at rosene trives.
I 1909 ble en ny rose døpt "Maleren Renoir" av dyrkeren Henri Estable. Det er en buskrose som både er nøysom og som tåler varme. Den har lange buede og tornete greiner dekket med blekrosa fylte blomster opp til ti centimeter i diameter og med svak duft.



Midt blant rosebuskene står skulpturen av Venus Victrix som gjorde stort inntrykk på Picasso og påvirket hans kunst. Tidligere sto den i grusen foran altanen. Venus Victrix var gudinnen som brakte seier med seg.
" Da han kjøpte Les Collettes var han i en verden som han kunne forestille seg at de gamle guder kunne vende tilbake til."

John House

"... Venus Victrix har all den gratie og bevegelse man finner i klassisk skulptur. Hodet er lite, halsen sterk og fast som en søyle, skuldrene beskriver myke og jevne kurver som gjengis usymmetrisk av armenes stilling, og torsoens rike volum harmonerer med benas bevegelse og gir figuren balanse."

Keith Wheldon

Den er overgrodd med vakre pasjonsblomster og frukter.



Denne delen av den kultiverte haven er bygd opp etter mønster fra klassiske florentinske terrassehaver


"Rødt som ringer", Renoir hadde stor lidenskap for denne farven. Mye av det han malte på Les Collettes karakteriseres av den rosa gløden som er å finne i mange av hans motiver.



76 ulike slags vekster fantes i haven da Renoir bodde der. Det var alt fra nyttevekster som plommer og lime, duftende lavendel og roser til farverike blomster blott til lyst for øyet.