søndag 13. september 2009

Mot normalt

Kristorn

Jeg slutter ikke å undre meg over hvordan plantene våkner til liv igjen mot høsten. Nå har kristornbusken både nydelige, små hvite blomster og masse røde bær samtidig. Det er da ikke vanlig!



Uansett nå blir det enda flere fine røde bær til juledekorasjonene.

Kristorn - Ilex
Vårt norske navn forteller at det har tilknytning med Kristus selv om planten ikke vokser i Palestina. Greiene ble brukt til å pynte kirkene med til påske som en erstatning for palmeblader. Siden det er få andre vekster som har grønne blader på den tiden her oppe i nord, og at de er fulle av stikker, gjorde planten til en ypperlig erstatter.
Det er derimot som hedensk plante den har gjort seg best bemerket. Mye tidligere enn Åsatroens tid fikk den plass i fruktbarhetskulten. Under midtvintersfesten og vårfesten spilte de grønne trærne en viktig symbolsk rolle.
Det eldgamle navnet beinvidr er omtalt i Edda-litteraturen. Navnet sikter til den beine (rake, rette) veden. Kristorn er også blitt kalt hulfr
(kan ha sammenheng med det engelske navnet holly). Hva det kan bety, er usikkert, men det kan ha noe med innhegning å gjøre. Jo mer den klippes, jo mer taggete blir den. Taggene kan være forskjellige på unge og gamlegreiner. De unge er mer hissige, de gamle noe mer slepne! Trær som vokser i mager og karrig jord får også ferre tagger. Det klarer seg også med svært lite lys.
For at bærene skal spire godt, bør det først ha vært gjennom en trostemave, men det rare er at kristornbærene er ikke det som fuglene aller først lar seg friste av. Kanskje det er smaken det skyldes!



Både hun- og hanplanten blomstrer, men det er bare hunplanten som får bær. Både vokseform, og størrelsen på buskene, pluss formen på bladene, er forskjellige.
Det er mulig for hunplanta å utvikle bær uten en hanplante i nærheten.
xxx

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!