Farvenes språk, en ekspressiv farvelære

en ekspressiv farvelære

Det er alltid spennende å kjenne til hvordan farver oppleves, hva vil tillegger dem og hvordan de påvirker hverandre. Vi oppfatter farver forskjellig alt etter erfaringer, lysforhold og fysikk. Det er ikke til å komme fra at farvene påvirker oss subjektivt og er knyttet til følelseslivet vårt.

Å arrangere blomster er som å male uten pensel, og for å få best mulig ønsket resultat er det en fordel å kjenne til hvordan farvene opprer i bedet eller i vinduskarmen.

At forholdet mellom et maleri og den ytre virkelighet ikke er enkel, og at skaping av bilder ikke handlet om kopiering, men derimot gjennom oversettelse og tolking, framgår indirekte i et notat fra Leonardo da Vincis notatbok, der han påpeker:
"De enkle farvene er seks. Den hvite farven er den første av dem, selv om filosofene verken regner hvitt eller svart som farve ettersom den første er deres årsak og den andre deres negasjon. Men ettersom kunstneren ikke kan gjøre noe uten disse to, så skal vi føye dem til de øvrige og sier at hvitt er den første, gult den andre, grønt den tredje, blått den fjerde, rødt den femte og svart den sjette farven".

Farvenes egenskaper kan teoretisk sees i sammenheng med
forandringer i farvekarakteren
forandringer i lyshetsgrad
forandringer i metning
forandringer i mengde
forandringer i forhold til påvirkninger av andre farver

For at farver skal stå i et harmonisk forhold til hverandre kreves det at de står sammen i ulik mengde alt etter hvor lyssterke de er, etter hvor metta de er osv.
Sjatteringer, nyanser og toner står for det samme i farvelæras terminologi. Det betyr at en farve har et innslag av en av nabofarvene.



Farvespekterparaplyen beskyttet Picassokopier for sol og regn utenfor musset i Malaga.

"Alt som er rødt hengir seg til ilden, alt som er hvitt til vannet, alt som er svart til jorden og alt som ikke er noe av dette, utgjør kombinasjoner av disse tre!"
Sitat hentet fra hinduistiske Upanishad skrevet på 600-tallet f. Kr.

Skyggen er ikke uten farve, men den har gjenstanden som skaper skyggen, sin komplimentære farve i seg. Med komplimentær menes farvens motastte farve i farvesirkelen.
"Det forekommer, skrev Leonardo da Vinci, "svært sjelden at tingenes belyste side har samme kulør som skyggesiden. Så kan skyggen av en gjenstand som belyses med rødaktig lys virke grønn selv om gjenstandens egen farve er hvitaktig.
Gjenstander som belyses av en gyllen sol ved horisonten kaster alltid en blåaktig skygge."

Forsking har ført fram til noe ulike resultater når det gjelder den ekspressive farvelæra. Hvordan farver påvirker oss, har i stor grad med vår kultur og med våre omgivelser å gjøre.

Her er en uhøytidlig karakterbeskrivelse som jeg har sakset fra et ukeblad. Mer seriøst er det ikke!

"Si meg din yndlingsfarve, og jeg skal si deg hvem du er!"

Rødt - du er varm, romantisk og kanskje litt selvgod
Grønt - du er rolig og avbalansert - og virker behagelig på omgivelsene
Blått - du er nokså kjølig, klar og kanskje noe konservativ
Rosa - du er et festmenneske, men har en tendens til å ville bli betraktet som "ung og sårbar"
Fiolett - du har sans for og hang til det dramatiske
Oransje - du er litt lunefull, men du er optimistisk og livsbejagende
Gult - du er optimistisk, ganske glad og har intellektuell legning
Brunt - du er ærlig og sanselig
Turkis - du er ukomplisert, munter og kanskje noe overflatisk
Grått - du er beskjeden, kjølig, litt kritisk og korrekt

Svart og hvit står det ingenting om. De er jo heller ikke farver. Grått er heller ikke det!


Jeg vil påstå at det er ikke sikkert det er farvene som gjør oss slik, men mennesketypene som i utganspunktet er slik, og at deres egenskaper føres over på farvene!

Mer interessant om farver er å finne på Moccas verden
Color in Motion
http://www.gjoco.no/nb-NO/Fargenes-symbolikk.aspx