Blomstrende fredag, Blåklokka

Blåklokka

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,
Blåklokkevikua - je er heme nå,
Blåklokkevikua - den var lykka for meg.
Den vi fekk som ei gave da vi var små.
Blåklokkevikua - midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua - som je lengte mot deg.
Natta bære skumre, dagen var blå,
og vegen var lett å gå.

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.
Blåklokkevikua - Ja, den ler og syng
Blåklokkevikua - milla steinrøys og strå,
sit je i a nå, je er i a nå.

Alf Prøysen

Fremdeles kan vi gå berrføtt i dogg-gras, men natta er mørk og dagen kortere, og faktisk blåklokka blomstrer ...sent i september.
Helt siden jeg fant blåklokka forrige uke, har jeg gått og nynna på melodien til og fra.
Det har virkelig blitt ei Blåklokkevike, bokstavlig talt!
Alf Prøysen er en av Norges kjæreste trubadurer, og da barnetimen på radioen ble sendt før barneTVs tid, satt jeg alltid klar med tranflaska og en håndfull rosiner, litt sundt og litt søtt til å svelge den ned med... for å høre på Alf Prøysen fortelle og synge en stubb. Han kunne visstnok bare tre grep på gitaren, men trollbinde oss unger kunne han i alle fall.

Wild Campanula viser til takknemlighet. Ikke mye som skulle gjøre meg fornøyd i barndommen!




I boka kan barna lese at blåklokka har en skjør og tynn stengel og at den vanligvis finnes på høyder, i kalkholdig jord på enger og i åpne landskap. Den blomstrer fra juli til september.

xxx