Bak rododendronbuskene står en fin liten spolebusk (Euonymus europaeus) med uanselige gulhvite blomster. Først mot høsten når frøkapslene blir røde, forvandles busken til et spennende skue. Kapslene sprekker, og fire oransjefarvede frø blir hengelde i løse lufta fra hver sin streng.
Fuglene spiser frøene og sprer dem slik at busken har forvillet seg over hele Sør-Norge.
Frøene er svært giftige. Det samme gjelder veden som kan gi utslett og ubehagelig kløe.
Navnet har busken fått fordi den i gamle dager ble brukt til garnspoler. Jeg regner med at giftstoffet gradvis forsvant, ellers hadde det vært umulig å spole garn på spoler dreiet av den harde, hvite veden.
Bak spolebusken står et stort trollheggtre (Rhamnus). Trollheggfamilien har over 40 slekter og 500 arter. Det ble dyrket i forna tider for barken har en sterk avførende virkning. Men den inneholder også giftstoffer, og ble derfor lagret lenge eller varmet opp før den ble brukt til medisin.
Trollheggen vokser vilt i kratt og løvskog i Sør-Norge.
De små blomstene som vokser i knipper i bladhjørnene, er sambu. Bærene er først grønne, så røde og tilslutt svarte. De modnes til ulike tider, og treet kan ha bær med alle farvene samtidig.
Bærene er egentlig steinfrukter med 2-3 steiner i hver frukt.
Barken har en fin gul farve som har vært brukt til både å farve stoffer med og til å trykke mønster på skinn. Også bærene har vært brukt til farving. de umodne bærene gå grønn farve.
Tidligere ble det laget blekk til å skrive med av dem.
Trekullet av barken ble før brukt som krutt i fyrverkeri fordi det nesten ikke etterlot seg aske.
Bladknoppene mangler skjell, men de ytterste bladene er til gjengjeld dekket av tette rusthår som de mister i utvokst tilstand.
xxx
Her var det mye jeg ikke visste, kjempeartig post!
SvarSlettSpolebusken har jeg i hagen, den er vel en type beinved?
Og trollheggen har jeg sett i skogen utenfor huset her.