tirsdag 29. september 2009

Farvenes språk, en ekspressiv farvelære

en ekspressiv farvelære

Det er alltid spennende å kjenne til hvordan farver oppleves, hva vil tillegger dem og hvordan de påvirker hverandre. Vi oppfatter farver forskjellig alt etter erfaringer, lysforhold og fysikk. Det er ikke til å komme fra at farvene påvirker oss subjektivt og er knyttet til følelseslivet vårt.

Å arrangere blomster er som å male uten pensel, og for å få best mulig ønsket resultat er det en fordel å kjenne til hvordan farvene opprer i bedet eller i vinduskarmen.

At forholdet mellom et maleri og den ytre virkelighet ikke er enkel, og at skaping av bilder ikke handlet om kopiering, men derimot gjennom oversettelse og tolking, framgår indirekte i et notat fra Leonardo da Vincis notatbok, der han påpeker:
"De enkle farvene er seks. Den hvite farven er den første av dem, selv om filosofene verken regner hvitt eller svart som farve ettersom den første er deres årsak og den andre deres negasjon. Men ettersom kunstneren ikke kan gjøre noe uten disse to, så skal vi føye dem til de øvrige og sier at hvitt er den første, gult den andre, grønt den tredje, blått den fjerde, rødt den femte og svart den sjette farven".

Farvenes egenskaper kan teoretisk sees i sammenheng med
forandringer i farvekarakteren
forandringer i lyshetsgrad
forandringer i metning
forandringer i mengde
forandringer i forhold til påvirkninger av andre farver

For at farver skal stå i et harmonisk forhold til hverandre kreves det at de står sammen i ulik mengde alt etter hvor lyssterke de er, etter hvor metta de er osv.
Sjatteringer, nyanser og toner står for det samme i farvelæras terminologi. Det betyr at en farve har et innslag av en av nabofarvene.



Farvespekterparaplyen beskyttet Picassokopier for sol og regn utenfor musset i Malaga.

"Alt som er rødt hengir seg til ilden, alt som er hvitt til vannet, alt som er svart til jorden og alt som ikke er noe av dette, utgjør kombinasjoner av disse tre!"
Sitat hentet fra hinduistiske Upanishad skrevet på 600-tallet f. Kr.

Skyggen er ikke uten farve, men den har gjenstanden som skaper skyggen, sin komplimentære farve i seg. Med komplimentær menes farvens motastte farve i farvesirkelen.
"Det forekommer, skrev Leonardo da Vinci, "svært sjelden at tingenes belyste side har samme kulør som skyggesiden. Så kan skyggen av en gjenstand som belyses med rødaktig lys virke grønn selv om gjenstandens egen farve er hvitaktig.
Gjenstander som belyses av en gyllen sol ved horisonten kaster alltid en blåaktig skygge."

Forsking har ført fram til noe ulike resultater når det gjelder den ekspressive farvelæra. Hvordan farver påvirker oss, har i stor grad med vår kultur og med våre omgivelser å gjøre.

Her er en uhøytidlig karakterbeskrivelse som jeg har sakset fra et ukeblad. Mer seriøst er det ikke!

"Si meg din yndlingsfarve, og jeg skal si deg hvem du er!"

Rødt - du er varm, romantisk og kanskje litt selvgod
Grønt - du er rolig og avbalansert - og virker behagelig på omgivelsene
Blått - du er nokså kjølig, klar og kanskje noe konservativ
Rosa - du er et festmenneske, men har en tendens til å ville bli betraktet som "ung og sårbar"
Fiolett - du har sans for og hang til det dramatiske
Oransje - du er litt lunefull, men du er optimistisk og livsbejagende
Gult - du er optimistisk, ganske glad og har intellektuell legning
Brunt - du er ærlig og sanselig
Turkis - du er ukomplisert, munter og kanskje noe overflatisk
Grått - du er beskjeden, kjølig, litt kritisk og korrekt

Svart og hvit står det ingenting om. De er jo heller ikke farver. Grått er heller ikke det!


Jeg vil påstå at det er ikke sikkert det er farvene som gjør oss slik, men mennesketypene som i utganspunktet er slik, og at deres egenskaper føres over på farvene!

Mer interessant om farver er å finne på Moccas verden
Color in Motion
http://www.gjoco.no/nb-NO/Fargenes-symbolikk.aspx

Farvenes språk, rosa

Denne siden forsvant i Cordoba, så jeg må skrive den på nytt. Da blir den enda bedre. Det er min filosofi!!



Rosa oppstår når rød blir blandet med hvit, så egentlig skulle farven hete lyserød. Noe tilsvarende navn finnes ikke for de andre farvene når de blandes med hvitt.
Navnet rosa kommer sannsynligvis fra blomsten rose som i sin naturlige utgave er enten rosa eller hvit. Rosene stammer opprinnelig fra Kina, og jeg vil finne ut om navnet på blomsten og navnet på farven lyserød, er det samme der, og om det er andre språk som har felles betegnelse på farven og blomsten.

Fra Wikipedia har jeg sakset:

Den eldste skrevne bruk av rosa som betegnelse på en farve i England, er datert 1382

Etymologien for navnet er blomsten rose! Ser man det- kanskje ikke så vanskelig å tenke seg!

Navnet på latinsk er rosa lånt fra den greske kolonien Oscan i Sør-Italia: rhodon/Aeolisk fra wrodon, fra Armaisk wurrda, fra Assyrisk wurtinnu, fra Gammeliransk warda (Avestansk warda, Sogdiansk ward og Parthiansk wâr). Her ser mitt "språkøye" ingen umiddelbar forbindelse!

Hva som er ekte rosa, er en evig diskusjon. Det finnes teoretisk minst 28 offisielle rosafarver med hvert sitt navn. Siden jeg nå har oppholdt meg i en arabisk kultur, viser jeg et eksempel på persisk pink og rosa:




Så hva er forskjellen rent språkmessig på pink og rosa?


I min videre gransking oppdager jeg at det finnes en maurisk rosa som kalles Cordavan.

Farven som har en rik skygge av burgunder - en farve også oppkalt etter en by- og rosa, kommer fra byen Cordoba i Spania hvor gyldenlær først ble utviklet av Visigoths på 1600-tallet. Farven forbindes med både klær og lær. Spesielt er menns sko og tøfler ofte å finne i denne farven! Der har vi guttens variant av rosa!



Rosa oppfattes som en femenin farve. En kollega kalte farvene for Barbienyanser. Det er jo ikke heller ukjent at jentebabyer er kledd i rosa og ditto tilbehør.
Selv har jeg en rosa bluse som kommer av meg så fort den kommer på meg. Jeg klarer rett og slett ikke å gå i den. Har gitt den sjansen flere ganger, men det er ikke meg! Det føles ubehagelig å ha den på.
Men dersom rosafarven har litt blått eller grått i seg, forandrer den med en gang karakter, og jeg har ikke samme aversjoner mot den lenger!





Svar på "pink"gåta:
I etymologisk ordbok på nettet står det at i 1573 ble pink vanlig navn på haveplanta Dianthus.
"Blek rosa farve" ble registrert i 1733, pinkfarven i 1681. Plantenavnet kommer kanskje fra begrepet som betegner farvemønseret innerst på konbladene, på engelsk kalt "perforated" petals, eller fra liten dvs. pinkie som igjen har sitt opphav i "halvt-lukket-øye" (pinck oogen på nederlandsk). Dianthusblomsten kan av og til ha en blek rød farve. Blomstens beskrivelse har ført til en overført bruk av blomstens navn.



xxx

søndag 27. september 2009

Blomsterbed i Alhambra

Alhambra

Maken til blomsterprakt finnes neppe. Den andre haven startet der den første sluttet, og sånn fortsatte det...

Farvenes språk, brun

Brun



Brun er heller ingen farve i egentlig forstand, men en blanding av to komplimentærfarver dvs farver som har motsatte egenskaper og står overfor hverandre i farvesirkelen. Brun er bare en pigmentær blandingsfarve, og den finnes ikke i det naturlige farvespekteret. Ordet brun stammer fra det norrønne brúnn som er beslektet med bjørn og å brenne. Det betyr "farven som oppstår når noe er brent", f.eks. leire. Ordet er spredt videre til det tyske braun og det engelske brown der det eldste skriftlige belegget er fra år 1000.





xxx

lørdag 26. september 2009

Venus Genetrix

Venus Genetrix

Venusfesten av Rubens, 1630, olje på lerret, 217x350, Kunsthistorisk museum, Wien


Venus Genetrix, Mor Venus, var Venus i sin rolle som moren alle romerne stammet fra. En fest ble holdt til hennes ære 26. september.

Venus ble betraktet som moren til Julius Cæsars familie, og keiseren bygde et tempel i 46 f Kr. til ære for Venus Genetrix i Roma. Hennes sønn var Aeneas som regnes som Romas grunnlegger, og hennes sønnesønn, Iuius, skal være stamfar til Cæsar. Navnet Venus Genetrix er også blitt forbundet ikonografisk med en statue av Afrodite.

Kilde: Wikipedia

Det norske ordet ven som betyr vakker, er det samme som dansk væn og svensk vän, oldnordisk vænn som betyr håpefull, vakker og sannsynlig, anglesaksisk wênlic, tysk wânia. Alle har sitt opphav i det latinske venus : ynde, behag.

Verbet vente har sammenheng med det å være håpefull.

Kilde: Etymologisk ordbok av Hjalmar Falk og Alf Torp


Venus Genetrix, en terrakottafigur fra Myrina, Lovre museum
I hånden holder hun eplet hun vant i konkurransen om å være den vakreste i selskapet!


Venus fra Frejus, romersk kopi av tapt gresk original fra ca. år 0.


Ferjus er en liten by i Provence ved Côte d'Azur. Kan byen ha det samme navnet som Frøya?
Neste fest for Frøya er diseblotet ved fullmånen i oktober.
xxx

Farvene språk, svart

Svart


Svart er heller ingen farve, men alle farver tilsammen. Flata som lyset treffer sluker lyset, og ingen farver blir reflektert til øyet som oppfatter det vi kaller svart.

Svart forbindes med mørket, natten, ulykke, tilintetgjørelse og død, men også det dramatiske og teatralske.
Gudene i mytologien som forbindes med døden og som var bundet til dødriket, hadde alle svart som kjennetegn. Også Frøya i sin rolle som vanadis!
Svart ble således sorgens farve framfor alle. Videre signaliseres verdighet, makt, alvor og forakt for lettsindighet gjennom svart. Det står for respekt og borgerlighet. Noen hevder den står for livets mysterier og hemmeligheter.
Den er uansett blitt betraktet som elegant de siste hundre år som i "den lille svarte". Alle farveinntrykk blir forsterket på svart bakgrunn.

En rekke uttrykk i språket vårt avspeiler det svartes betydning med tanke på skam, fortvilelse, det forbudte og det utillatte:
det svarte får, svartelister, svartebørsten, Svarte-Per.
Svart kan mane fram fiendtlige, onde og umenneskelige følelser.



xxx

fredag 25. september 2009

Blomstrende fredag, Blåklokka

Blåklokka


Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,

Blåklokkevikua - je er heme nå,

Blåklokkevikua - den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små.

Blåklokkevikua - midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua - som je lengte mot deg.

Natta bære skumre,
dagen var blå,
og vegen var lett å gå.


Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.
Blåklokkevikua - Ja, den ler og syng

Blåklokkevikua - milla steinrøys og strå,

sit je i a nå, je er i a nå.
Alf Prøysen


Fremdeles kan vi gå berrføtt i dogg-gras, men natta er mørk og dagen kortere, og faktisk blåklokka blomstrer ...sent i september.
Helt siden jeg fant blåklokka forrige uke, har jeg gått og nynna på melodien til og fra.
Det har virkelig blitt ei Blåklokkevike, bokstavlig talt!
Alf Prøysen er en av Norges kjæreste trubadurer, og da barnetimen på radioen ble sendt før barneTVs tid, satt jeg alltid klar med tranflaska og en håndfull rosiner, litt sundt og litt søtt til å svelge den ned med... for å høre på Alf Prøysen fortelle og synge en stubb. Han kunne visstnok bare tre grep på gitaren, men trollbinde oss unger kunne han i alle fall.

Wild Campanula viser til takknemlighet. Ikke mye som skulle gjøre meg fornøyd i barndommen!




I boka kan barna lese at blåklokka har en skjør og tynn stengel og at den vanligvis finnes på høyder, i kalkholdig jord på enger og i åpne landskap. Den blomstrer fra juli til september.
xxx

Farvenes språk, hvit

Hvit


Hvite blomster
er symbol på renhet, uskyld og beskjedenhet og uttrykker en oppriktig følelse. Hvite blomster bli brukt når noen venter på at noe nytt skal skje.


Hvit er ingen farve, men fravær av farver. Lyset er hvitt og inneholder alle farvene som reflekteres fra farveflata og når øyet.
Hvitt står for renhet i begrepets alle betydninger. Det rene ubesludlede er også det hellige. I den katolske kirken er hvitt den høyeste farven. Paven går alltid i hvitt. Den er nådens og troens farve.
Å være "ren" er også å være "urørt"... den hvite farven uttrykker uskyldighet, moralsk renhet og jomfrulighet. Derfor er Maria noen ganger malt kledd i hvit kjole.
Hvit er farven for vennskap og fred.
Og fredsduen er hvit!
Den kan også stå for sannhet, velsignelse, godhet og ære som symbol på det fullkomne og kanskje det uoppnåelige. Hvit farve gir fred og ro. Den symboliserer renhet og harmoni, men altså i mindre doser!


Hvitfarven er trettende for øyet. I India er hvitt sorgens farve!




xxx

torsdag 24. september 2009

Slåpevin

Slåpevin

En lite bidrag til innleggene om slåper som kan bli til god drikke!

Oppskriften er gammel og fra Hvaler:

3kg slåpebær, plukket etter en frostnatt,
moses uten at kjernene knuses.
6 l kokende vann helles over
Neutraliseres med 2,5 dl skummet melk pr. 5 l vin etter gjæring
Sil mosen gjennom et klede etter 2-3 døgn
Tilsett 3g gjæringssalt og 10g vinsyre
Sett til 1,4 kg sukker oppløst i 3,5 dl kokende vann
Avkjøl
Etter en uke tilsettes 700 g sukker
Etter to uker nye 700 g sukker
Hell alt over på ballong

Mosen ristes daglig
Tappes på flasker etter 8 uker
Lagres kaldt, liggende i 3 år!


Se hvordan du lager likør av slåper på http://hagenpagranheim.blogspot.com

Jeg trodde jeg hadde funnet fram til samme oppskrift som jeg brukte da elevene mine og jeg lagde kokebok på gamle Østfoldoppskrifter i 1994. Etter den tid har det til stadighet dukket opp gamle oppskrifter fra Østfold...

Denne fant jeg nå, men garanterer ikke at den er fra Hvaler. Begge oppskriftene er arvegods fra en kjær onkel og vinlegger.
Kun frosne slåpetorn egner sig til vinlegging. Bærene inneholder meget garvesyre, der efter at vinen er ferdiggjæret, neutraliseres ved tilsettning av 25 gr. skummet melk pr. 5 ltr. vin.
Bærene overhelles med kokende vann, henstår således i 24 timer, saften avsiles, hvorefter samme behandling gjentas 2 gange.
Bordeaux:
1 kg bær
3,5 ltr. vann og gjæringssalt
650 gr. sukker i 1 ltr. vann osv.

Jeg er litt usikker på osv betyr.
Under Bordeaux for vin av blåbær står det:
Blåbær er en fortreffelig vinfrukt, men som oftest vanskelig å bringe i gjæring.
Følgende fremgangsmåte bevirker imidlertid en hurtig og sikker gjæring:
Bordeaux:
Den forkultiverte vingjær tilsettes først 0,5 kg bær, 100 gr. sukker, 0,5 ltr. vann. Såsnart denne most er i kraftig gjæring, kokes 2 kg. bær i en emaljert kasserolle med 1,5 ltr. vann, og efter avkjøling tilsettes førstnevnte most tillikemed gjæringssaltet.
Efter 24 timers forløp tilsettes en tredel av sukkerlaken, bestående av 500-650 gr. sukker i 0,5 ltr. vann.
24 timer senere siles mosten, og resten av sukkerlaken tilsettes som vanlig.







xxx

Synestesi

xxx


Noen mennesker setter ekstra farve på tilværelsen. De såkalte synestetikerne får en ytterligere sanseopplevelse ved å sette farve på lyd, smak og form. Forskerne har delte meninger om fenomenet. Noen mener at synestesi er en levning fra menneskehetens barndom, andre at den spesielle evnen er et første tegn på at menneskets hjerne endrer seg. 1 av 2000 på verdensbasis synestetiker, andre mener at det er 4%.

Den mest alminnelige formen for synestesi består av at mennesker opplever skrevne eller talte bokstaver som farver. For eksempel har bokstaven "b" en helt bestemt farve, enten synestetikeren hører eller leser bokstaven.
Fra det øyeblikket tanken på bokstaven blir til virkelighet i den mentale sfæren, kommer farven automatisk.
Forskeren Simon Baron-Cohen har vist at åtte av ni synestetikere opplever "i" som svakt grå, "o" som hvit og "u" som lysebrun.
En av 2000 personer hører farver, tre ganger så mange kvinner som menn.
En tysk psykiater, Hinderk Emrich, har observert den samme synestesiegenskapen gå igjen i tre generasjoner i en familie, og det gir næring til en teori om at synestesi trolig er arvelig.
Synestetikerne har ikke noe handikap, men de føler seg ensomme når de forteller til andre om sine opplevelser. På den annen side kan synestesi gi en lang rekke fordeler. Den kan hjelpe synestikeren til å huske bedre.
Den amerikanske nevrologen Richard Cytowic har konstantert at det limbiske system- området i hjernen som styrer følelsene våre - er spesielt aktivt hos synestetikerne.
De sier ikke: "Her er A, og den har dessuten farve!" De ser det som en enhet. Farven er i bokstaven, den er ikke farvelagt!

Det er sagt av en synestetiker at navnet Francis har en smak av stekte bønner.
Det kan jeg absolutt si meg enig i fordi F har en brun farve i seg og forbokstavens farve overstyrer alle de andre bokstavenes farve i et ord. Stekte bønner er da som oftes brune!
Bokstavene har alle farvenyanser, og ingen bokstaver har lik farve for meg.
Her er mine opplevelser. Farvene kan oppleves annerledes på annen bakgrunn og på andre skjermer!

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Z

Æ

Ø

Å




Dette skiltet tilhører et hospits i Cordoba! et overnattingssted for synestikere?

Les mer: http://synestesi.se/
http://www.synesthesiatest.org/blog/synesthesia-statistics
http://www.synesthete.org/
http://www.eagleman.com/synesthesia/q-a-a-with-david
xxx