onsdag 9. juli 2014

Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder






Heroisk kjærlighet
- Forståelsen av kjærlighet og ekteskapsinngåelse i den eldste perioden var knyttet til en æresdiskurs mellom menn. Menn skulle ikke elske eller vise kjærlighet. Å vise kjærlighetssorg var for eksempel et uttrykk for svakhet. Mannen skulle ikke være underlegen kvinnen. Det var en vanlig skikk at kvinnens far giftet henne bort og beilere som ikke respekterte dette, krenket farens ære. En krenkelse av en annen manns ære kunne ofte ende med feider og drap. Kvinnen derimot, skulle elske den beste mannen, det ville i praksis si den beste krigeren. Å bli elsket ga dermed mannen ære. Samtidig var det en forestilling om at faren skulle skaffe sin datter en ektefelle som var henne jevnbyrdig, og kjærlighet skulle vokse fram mellom ektefellene etter at ekteskapel var inngått. Dersom så ikke skjedde, hadde mannen ikke levd opp til kvinnens forventinger, faren hadde gjort en dårlig jobb, og kvinnen hadde rett til å flytte fra sin mann.





Dvelende kjærlighet
- Rundt år 1200 og fremover endres synet på kjærligheten og ekteskapet. Nå ble det ansett som et gode at menn elsket, og det ble fokusert på den dvelende kjærligheten og det indre aspektet. Det ble med andre ord akseptert at man dvelte ved kjærlighet. Denne nye forståelsen av kjærlighet innebar at mannen måtte vinne kvinnen ikke bare ved å bli beundret som en modig kriger, men ved å vise henne oppmerksomhet på ulikt vis. Det som nå gjorde en mann attraktiv for kvinnen, var en rekke personlige egenskaper, der mot fortsatt var viktig. Forestillingen om jevnbyrdighet  fortsatte slik at en tenkte seg kvinner ville elske menn med samme egenskaper og av samme stand og byrd som dem selv, det frie valget skulle derfor ikke føre til uorden i den sosiale lagdelingen. På denne måten ble kjærligheten gradvis løsrevet fra æresdiskursen og var  ikke lenger kilde til kamp og kaos i samfunnet.
- Sagalitteraturen er svært variert, det er stormannssagaer og kongesagaer og det er mer religiøse sagaer hvor biskopen er i sentrum. De nye idéene om kjærligheten kommer overraskende i de religiøse sagaene. Kirken fremhevet kjærligheten som en positiv kraft i motsetning til det mer negative synet på seksualitet. Dette nye synet på kjærligheten spredde seg til hoffet i Norge, spesielt i Bergen, og var svært fordelaktig for kongen. Tidligere kunne en manns kjærlighet for en kvinne skape konflikter mellom menn. Nå ble det en mer fredelig diskurs. Ekteskapet ble hellig.





Det hellige ekteskapet
- Det nye kjærlighetsidealet var den evige, romantiske og uoppløselige kjærligheten og ekteskapet fikk respekt. Kirkens lære om det hellige ekteskapet og hoffets forestilling om den høviske kjærligheten skapte sammen en ny norm. Mannen kunne elske en kvinne og ha kjærlighetssorg uten å bli betraktet som svak og æreløs. Kjærlighet burde være til stede før ekteskapet ble inngått. Kvinnen og mannen skulle begge gi sitt samtykke før ekteskapet. Men når de hadde avgitt løftet, var ekteskapet uoppløselig.Den nye normen om samtykke før ekteskapet ble godtatt delvis fordi det kunne bygge på og videreutvikle den tradisjonelle forstillingen om at kvinnen alltid ville elske den beste mannen og at mannen i ekteskapet måtte leve opp til hennes forventninger, ellers kunne hun flytte fra ham. Men kirken måtte også inngå et kompromiss ved at de i lov og praksis godtok et dobbelt samtykke; både kvinnen og hennes far/verge måtte godta frieren.





Kjærlighet i dagens samfunn
Skikken med nattefrieri i den norske bondekulturen var en form for ritualisert sjekking. Mennene besøkte de ugifte jentene nattetiders, og jentene valgte ut en av dem. Deretter måtte faren så godkjenne den utvalgte. Det var dermed både en godkjennelse av kvinnen og av faren. Dette er en skikk som sies å ha vart fra 1500-1600-tallet. Sannsynligvis kom mye tidligere og at den er blitt tilpasset samfunnsutviklingen. Denne skikken holdt seg helt til vårt århundre. Synet på den evigvarende kjærligheten har nok fortsatt holdt seg, men kjærligheten i dag er mer seksualisert. Det er mer nytelsen som står i sentrum.

Forskningen er basert på ulike typer skriftlige kilder som kan tidfestes, fra for eksempel Eddadikt (ca. år 800) til Svartedauden rundt år 1350.
Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo. Kilde: Margrét Helgadóttir Næss (18.02.1999)

Illustrasjonsbildene er i utgangspunktet fra prosjektet mitt  SPOR  - om kvinner i jernalderen.

Norrønt bryllup

Et bryllup i norrøn tid var et viktig sosialt og juridisk fenomen, og hadde faste normer og regler fra begynnelse til slutt. Selve bryllupsfesten var bare en hyggelig avslutning på en lang prosess. Ekteskapet fikk juridiske konsekvenser når det gjaldt arv og eiendom, og sosiale konsekvenser ved at både to individer og to slekter ble knyttet sammen. Et ekteskap som bandt to slekter sammen på denne måten innebar dermed at slektene skulle leve i fred med hverandre og holde sammen.
Ettersom et ekteskap hadde store sosiale og eiendomsmessige konsekvenser var det derfor ikke bare opp til enkeltmennesker å avgjøre det. Et ekteskap var derfor i realiteten en kontrakt mellom familiene, hvor det var familiene som var med på å styre prosessen mot ekteskap, og som hadde det avgjørende ordet. Det er likevel liten tvil i at de unge ikke har vært totalt underkastet familiens ønsker. Det finnes flere eksempler i sagalitteraturen hvor det fortelles om  konflikten mellom individuelle ønsker og familiens krav, og i bunn og grunn var en avhengog både av at mann og kone samarbeidet og hadde et godt ekteskap. Det var dessuten fordelaktig for begge familiene at ekteskapet holdt, så å presse gjennom et ekteskap mot de unges vilje var sjelden en god idé.
Første skritt i veien mot ekteskap var frierferden. Som oftest var det mannens familie som tok initiativet. Det ble som regel sendt en frier, alene eller sammen med den vordende brudgommen, for å fri på vegne av mannen. Dersom det ble gitt samtykke avtalte en tidspunkt for forlovelse.
I forlovelsen ble det avtalt hva bruden skulle ta med seg inn i ekteskapet. Dette var en medgift som var brudens personlige eiendom og som hun kunne beholde ved en eventuell skilsmisse. Dette kunne både være personlige eiendeler, penger, husdyr og jordeiendom. Samtidig ble det avtalt en gave fra den vordende brudgommen og hans slekt til bruden, og dette stod gjerne i forhold til hva bruden tok med inn i ekteskapet selv. Dersom slekta var rik kunne bruden for eksempel få mye jordeiendom. Tidspunktet for bryllupet ble avtalt gjennom forlovelsesavtalen, og deretter feiret i et selskap med god mat og drikke.
Selve bryllupsfesten varte gjerne i flere dager, og en fest på mindre enn tre dager ble regnet som usselt. Vi vet ikke i hvilken grad norrøne guder ble brukt i bryllupsritene, og detaljene i selve bryllupsritualet er  ukjent. Likevel vet vi at paret i løpet av seremonien byttet ringer, og at høydepunktet den første kvelden av feiringen var den såkalte "sengeleidingen", hvor gjestene fulgte brud og brudgom til sengs.
Både menn og kvinner hadde rett til å oppløse ekteskapet. En kvinne kunne for eksempel kreve seg skilt fra mannen (med vitner tilstede) dersom han slo henne eller hun var misfornøyd seksuelt. Dersom kvinnen var minst skyld i at ekteskapet ble oppløst kunne hun kreve å få med seg både ein egen eiendom og brudegaven fra mannens familie. Hun måtte likevel ha en mannlig formynder til å forvalte eiendommen.
Litteratur: Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 335-337.
Vår/Vár var åsynjen som vigsler ekteskapet. Vår er den som vokter over eder som mennesker inngår, og avtaler mellom kvinner og menn, og hun straffer de som bryter disse.

Då kva det Trym,
Tussedrotten:
«Bere inn hamar’n
bruri å vigje,
leggje Mjollne
på møyar kne,
vigje oss saman
med Vår si hand.»
Fra Trymskvadet i Eldre Edda

Gamle myter rundt det å gifte seg:
http://www.yourwedding101.com/wedding-basics/wedding-myths.aspx
http://www.spellsandmagic.com/weddings.html
http://wedding.theknot.com/wedding-planning/wedding-customs/articles/50-wedding-traditions-superstitions-facts-trivia.aspx
http://www.breannas.com/superstitions.htm
http://www.griceevents.co.uk/superstitions.html      fin side!





1 kommentar:

  1. Dette var interessant.. Er glad for at skikkene er forandret i dag, og man selv kan velge hvem man vil dele livet med..

    Ha en fin kveld i varmen..

    Varm hilsen fra Eva

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!