Det gjelder å ha tunga rett i munnen når det er snakk om Kong Knud av Danmark i forbindelse med primstaven, for det finnes nemlig tre av dem. Den første er Knud den andre eller den store født 995 - feires 13. januar, eller er det som skrevet flere steder at det er både Knud den hellige og Knud Lavard som feires denne dagen - se en forklaring under, deretter Knud den hellige født 1043 - feires 7. januar, så til slutt hans nevø Knud Lavard født 1095 - feires 6. januar.
Jeg var helt forvirra og måtte prøve å finne ut av det. Enden på visa er at Knud den store kanskje ikke har noe med primstaven å gjøre i det hele tatt!
Tilnavnet hans "den store" som han sannsynligvis aldri sjøl fikk høre, ble gitt han da han ved sin død var konge over tre riker, Norge, Danmark og England.Tjuendedagen, 13. januar, etter norsk folkelig tradisjon den siste dagen i julen.
Historien forteller om kongen som satte seg i vannkanten og forbød bølgene å skylle over føttene hans, men mange har misforstått historien og tror at den skal illustrere kongens maktbegjær eller vanvidd. I virkeligheten fortelles det (med eller uten historisk bakgrunn) at Knud den Store ville vise sine smiskende hoffolk at kun én, nemlig Gud, er allmektig, og at ikke kongen engang kunne rå over naturkreftene. Historien var muligvis ren kirkelig propaganda. Kilde
I dag er det Knut, da kjøres jula ut eller Tjuendedag jul Knut jager jula ut.
Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag». I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk da fra rom til rom, og det ble slått med riset i hver krok, og jula ble til slutt jagd ut gjennom døra.
Og jeg har lagd ei sopelime av bjørkekvister for anledningen!
Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag». I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk da fra rom til rom, og det ble slått med riset i hver krok, og jula ble til slutt jagd ut gjennom døra.
Og jeg har lagd ei sopelime av bjørkekvister for anledningen!
Gamle værtegn:
Snør det i dag blir det minst 20 snøfall før sommerdag.
Gammel overtro:
Idag skulle det ikke spinnes, for da kunne dyra komme til å gå rundt og rundt til de strøk med....
Dette var gamle nyttårsdag. Emnetre skal hugges. Nå skulle julen ringes ut - og juleølet drikkes opp. "Det var godt strå som korn og brød var i enden på". Kilde
På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke som merke på 7. januar, for Knud den hellige. Noen steder ble det markert ved at man «jagde ut» julen med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag. Kilde
Primstavtmerker: Omsnudd drikkehorn, oppned bjelle eller øks.
Feiring i Sverige:
I andre deler av Norge ble julefeiringen avslutta med "kjerringjuldagen" den 2. februar. Da var mannfolkene reist på fiske, og kvinnfolkene kom sammen og spiste opp det som var igjen av julematen. Denne dagen ble også kalt kyndelsmesse.
Feiring i Sverige:
Se også: Knutgubbe och julgransplundring
Dagen forbindes nå med høsting av juletreet - "kaste ut grantreet", og rydde bort alle juledekorasjoner. Flere steder feires dagen med pappmaché-masker i en karnevalsliknende markering som går under navnet Knutmasso. Barna går rundt og synger for folk mot godteri.
Før i tida ble Knutdagen framfor alt kjent på grunn av gildet som avslutta den store festligheten og i følge tradisjonen også var den dagen da all julemat skulle spises opp.
Julens avslutting ble feira lengre tilbake tid på trettende dag jul, den 6 januar, og Knutsdagen falt på dagen etter, 7 januar, men begge ble flytta på slutten av1600-tallet fram en uke til samme dag, den trettende. I andra land feires fremdeles julas avslutting på trettendedag jul.
Tjuendedag jul kan ha oppstått som en "oktav", en etterfest åtte dager etter trettendedagen.
Kilde
Kilde
Da navndagen til Knud Lavard falt omtrent sammen med Epiphany ("trettende dag jul"), ble navndagen og Epiphany til en viss grad slått sammen. MEN i 1680 ble Knut Dagen flytta til 13. januar, og ble kjent som tjuendedag Knut eller tjuendedag jul. Kilde.
Hva er nå epiphany?
Epiphany kommer fra gresk Ἐπιφάνεια, Epiphaneia, som betyr "manifestasjon", "slående utseende"eller Teofani som er gammelgresk (ἡ) Θεοφάνεια. Τheophaneia betyr «Guds åpenbaring". Dagen er også kjent som Tre kongers dag, det er en kristen festdag som feirer åpenbaringen av Gud, hans Sønn som et menneske i Jesus Kristus. I vestlig kristendom markerer festen hovedsakelig (men ikke utelukkende) besøket, kalt Magi, til Jesusbarnet, og dermed Jesu fysiske manifestasjonen til hedningene.Den tradisjonelle datoen for festen er 6. januar, men siden 1970 er feiringen i enkelte land lagt til søndagen etter 1. januar. Datoene for feiring er forskjellig for østlige og vestlige kirketradisjoner siden de følger hver sin kalender, enten den julianske eller den gregorianske. Mandag etter Epiphany er kjent som Plough mandag som er starten på det engelske jordbruksåret.Kilde
Jeg blir visst aldri helt klok på disse dagene når jula skal hives ut, rene kaoset!
Her er et innlegg fra 2011!
Det hadde jeg helt glemt....
Her er et innlegg fra 2011!
Det hadde jeg helt glemt....
Mye spennende historie her! Du er flink! Hilsen Tove
SvarSlettJa nå er julen over for min del også. På sekstitallet husker jeg det kom naboer på besøk, for å feie julen ut. Men den tradisjonen har vi ikke her lenger, synd at den ble borte.
SvarSlettTusen takk for interessant og lærerikt innlegg, selv om det var litt forvirrende med alle disse Knut'ene :)
SvarSlettHar kommentert på det forrige innlegget ditt også :)
A very enjoyable post, and it is so interesting to learn of other country's traditions. Thank you so much for sharing and I enjoyed your photos very much also.
SvarSlett