Yule

Hedensk navn

Fra norrønt jōl, en ikke kristen vinterfest. Først kjent i starten på 1100-tallet.

Dette er et nordisk ord som typisk nok også finsk har tatt opp. Allerede på 300-tallet finner vi ordet jiuleis i Wulfilas bibel, men betydningen "julemåneden". Man vet ikke egentlig hva ordet kommer av, men regner med et fellesgermansk ord jehwla som må ha vært betegnelsen for en hedensk vinterhøytid.

Sitat fra Levende ord av Johan H Roshbach

Som jeg har skrevet tidligere, kan ordet være forbundet med glede/jolly. Se her og lenger ned i teksten.

Fra middelalderengelsk yol, fra gammelengelsk geōl, men engelskmennene sier nå Christmas (Kristus-messe) og tyskerne sier Weihnacht (Hellignatt). Men i Norden sier vi altså fremdeles jul. Hva det egentlig betyr, er som nevnt uklart.

– Ordet er rett og slett så gammelt at vi ikke vet betydningen, sier språkeksperten Sylfest Lomheim.

– Det som er helt sikkert, er at ordet skriver seg fra hedensk tid, men vi vet sikkert hvor gammelt det er. Det eneste vi vet, er at ordet er av indoeuropeisk opprinnelse.

Selv om andre land i Europa bruker kristne navn på jula, har det nordiske ordet satt sine spor også i Frankrike og Storbritannia. Det franske adjektivet joli og det engelske jolly skal begge ha samme rot som jul.

De eldste høytidene vi har, er for å ære folk som er døde. Slike høytider fantes både i det gamle Egypt og i Romerriket. De levende satte fram mat og gaver til de døde. De døde sørget til gjengjeld for å ta vare på folk og gode avlinger.

Sentralt i feiringa av Yule eller Solsticefestivalen sto i henhold til tradisjonen, en vedstubbe som enten var blitt henta inn av husbonden fra egen skog eller gitt som en gave ... Når den var tatt inn i huset og plassert ved peisen, ble den dekorert i med eviggrønne kvister, dynket med cider eller øl, og bestrødd med mel før den ble satt fyr på med et stykke av fjorårets vedstubbe, (tatt vare på for nettopp dette formålet). Stubben skulle brenne gjennom hele natta, så ulme i 12 dager før seremonien var over. Stammen ble betrakta som en del fra den hellige verdensasken, Yggdrasil. Det ble et bilde på at solens urt gjenskaper lyset i peisen på Solstice, og det symboliserer den nyfødte Sol.

En annen måte å bruke stammen på var å ha den som lysestake for tre stearinlys. I stammen ble det også boret hull til å feste pynt i rødt, grønt, sølv og hvitt (vinterfarven), grønn, gull og svart (solgudens farver), eller hvit, rød og svart (den Store Gudinnes farver).

Våre forfedre tok et eviggrønt tre inn for på en mystisk måte sikre at det ville være lys hele året. De eviggrønne misteltein, kristorn, eføy, balsam og gran minnte folk om at livet og lyset alltid ville komme tilbake.

Yulestamme fra vår tid

Da jeg var barn, hadde vi alltid en trestamme pynta med granbar, mose og kongler til adventsstake. Godt den tradisjonen ikke er lenger. Ville aldri ta sjansen på at jeg til enhver tid hadde kontroll på lysene. Stammen på bildet over er en gave fra en hyggelig nabo.

Noen guder hadde mer sentral rolle i yule enn andre: solgudinner, morgudinner, fruktbarhetsgudinner og trippelgudinner. De mest kjente var Dagda og Brighid, datteren til Dagda. Brighid lærte smedene hvordan de tente ilden og hemmeligheten å smi metall. Brighid forbindes med flammen, som flammen av nytt lys, den skjærer inn i mørke sjeler og sinn, mens Dagdas herlige gryte og kurver med frukt og nøtter forsikrer at naturen alltid ville  sørge for alle barn.

Disse steinslagene hører yule til:

Rubiner, bloodstones, granater, smaragder, diamanter, bergkrystall, jet, rubin, granat, alexandrite, kunzite, citrin, grønn turmalin, blå topas, perler.

Røkelse: bayberry, furu, gran, furu, krydder, sedertre, kanel

Kilde: http://wicca.com/celtic/akasha/yule.htm

Vår julefeiring er fulle av hedensk symbolikk.

Ved vintersolverv er i årets syklus sammenfallende.Yule (fra norrønt iul, som betyr hjul, her kommer det kanskje en forklaring) markerer død og gjenfødelse av solguden. Det markerer også beseiring av Kristornkongen, guden for året som er i ferd med å ta slutt.

Julenissen er Eikekongen, sleden er solas vogn, de åtte reinsdyra er de åtte punktene på tidshjulet, hornene representerer Hornguden, Nordpolen symboliserer Skyggelandet, og gavene er ment til ønske Eikekongen velkommen tilbake.

(Referanser: _Green Witchcraft_ av Moura, The 1998 Witches Kalender, _Sabbats_ av McCoy)

Det er ikke ofte jeg finner tidshjul som dreier i den retningen jeg alltid har sett for meg at årstidene følger hverandre, kun en så langt! 

På den mørkeste natten i året samlet folk sammen tre tørkede blader av kristtorn og pulverisere dem til pulver. På et hvitt stykke papir skrev de et enkelt ord i rødt blekk. Ordet var den egenskapen de ønsket å få i det nye året. Kanskje er det fra dette våre nyttårsforsetter kommer fra!

Så ble pulveret drysset over og arket vridd sammen og påtent av flammen fra et rødt lys. Som det brant, ville ønsket bli oppfylt.

Kilde: http://www.earthwitchery.com/yule.html