Julekalenderen; 9.adventsdag; levende lys

Håndverksmessig produksjon av lys foregår ved gjentatt dypping av veke i smelta lysmasse til passende tykkelse blir oppnådd. Fra gammelt av har man laget lys av talg, voks og andre materialer på denne måten, og fremdeles foregår produksjon av finere stearinlys slik.

Klipp: Store norske leksikon

Her i Norge har man stort sett hørt om talg, voks og stearin innen lysstøping. Men i historien hører også med bivoks og honninglys. I de første lysene brukte de et stykke bark som igjen ble dyppet i fett fra dyr. Dette ble så hengt opp til tørk før de kunne brukes. Fett fra gris, sau eller kuer var det som mest ble benytta. Også fiskeolje ble brukt til lysstøping. Den lette spælsauen har  en stor del av fettet knytta til innvollene, og dette talget ble brukt til talglys sannsynligvis så tidlig som i yngre steinalder. Senere gikk de over til å bruke bivoks, som også ga en mye bedre lysflamme og en bedre lukt enn fett fra dyr. Det er funnet stykker av vokslys i graver på Karmøy, noe som tyder på innflytelse fra kristen gravskikk fra midten av 700-tallet, 250 år før kristendommen ble innført av Olav den hellige. Også i sagaene hører vi om at vokslys ble brukt for å uskaldeliggjøre den døde under haugbrott. 
Mørketiden vekker lengsler om lys. Lyset blir et symbol på bedre tider. Menneskene lager egne lys, mens de venter på at sola skal ”snu”. 
Å støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. Den beste tiden å støpe på var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. Det var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden. Den fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. Lysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. De skulle vare lenge, og de skulle brenne klart.

På flatbygdene på Østlandet, omkring Oslofjorden og i Agder er bryggerhus blitt den vanlige betegnelsen på den hustypen som andre steder i landet kalles eldhus dvs. et hus for alt grovere arbeid på en gard som krevde ild – slakting, brygging, baking, klesvask, farging og lysstøping. Lysmakere kunne gå fra gård til gård og produsere lys for gårdsfolket. Julelys har lange tradisjoner over hele landet. De var av et spesielt slag, og skulle brenne hele julekvelden til 1. juledag. Ingen måtte røre ved lyset eller ta ild av det. Slukket lyset av seg selv i løpet av natten, var det et varsel om at noen i huset kom til å dø, eller at det ville skje en ulykke på gården det kommende året. Ofte brente mannen og kona hvert sitt lys julaften for å se hvem som kom til å leve lengst 

Store industrier dukket opp for masseprodusering av vokslys. 
Midt på 1800-tallet ble det vanlig å bruke stearinlys i stedet for talglys. Den første maskinen til storproduksjon ble laget i 1834 av franskmannen Joseph Morgan.

De lange kveldsetene på førejulsvinteren ble ellers godt nytta med forskjellig innearbeid. Lyset hadde de midt på golvet. Og lysestaken med talglyset satte de på en kjerridon midt på golvet, slik at det ble rom rundt om til alle som skulle se av lyset. Kvinnfolka satt mest på kjøkkendørsida og mannfolka på stuedørsida.

Lys hele julenatten
De to største lysene skulle stå på spisebordet hele julekvelden og hele julenatten. Lysene skulle brenne uavbrutt til minne om Jesusbarnet.
I kirkene brukte en bivoks til lysene. Bivoksen ble vurdert som renere, og mer hellig enn talgen. Det var også viktig å ha et lys stående i vinduskarmen, slik at en søkende gjest kunne finne veien i mørket. 

Klipp: http://www.lyshaven.no/index.php?option=com_content&view=article&id=45&Itemid=53

http://ostfoldmuseene.no/2011/10/31/lysstoping-med-faretalg-del-to/
Andre kilder:
http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=472&img_id=775
http://www.woolandsheep.com/?q=nb/node/43

http://www.fornminner.no/AmS/81-karmoy/gronhaug.htm
http://vikinger.systime.dk/kap-16/ingrid-fuglestvedt-og-per-hernaes-rituell-kommunikasjon-i-yngre-jernalder.html
http://no.vikingkings.com/PortalDefault.aspx?portalID=115&activeTabID=792&parentActiveTabID=757
http://www.schulze.no/juletradisjoner/jul.html

http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=472&img_id=775