Legenden om julerosene
Helt fra de fjerne Morgenlandene kom de hellige tre konger for å tilbe barnet, og de spurte alle de møtte, hvor den konge var å finne som nå var født.
Kong Herodes hørte hva de tre magikerne søkte, og frykten slo ned i hans hjerte. Han kalte de tre fra Østerland til seg og spurte dem ut, og de svarte at en stjerne hadde vist seg for dem og ledet dem til Jødeland. Kongen ba de tre vise sende han bud når de hadde funnet den de søkte, for han ville også tilbe barnet. Men i sitt hjete mente han noe annet.
De tre vise ble ledet av stjernen til den stallen hvor barnet lå, og de ga det de kosteligste gaver. Den ene brakte gull, den andre brakte røkelse og den tredje brakte myrra.
Men om natta åpenbarte en engel seg for dem, og han befalte dem ikke å røpe for Herodes hvor barnet var. Og de tre kongene dro den korteste veien hjem til Morgenlandene, og i sine hjerter var de fylt av glede.
Men ei gjeterjente som het Madelon hadde sett alle de kostelige gavene de fremmede hadde brakt det lille barnet, og ho satte seg ned på en snødekt eng og gråt sårt over sin egen armod...
Hon var ledsen för hon hade inget att ge till Jesusbarnet.
Kong Herodes hørte hva de tre magikerne søkte, og frykten slo ned i hans hjerte. Han kalte de tre fra Østerland til seg og spurte dem ut, og de svarte at en stjerne hadde vist seg for dem og ledet dem til Jødeland. Kongen ba de tre vise sende han bud når de hadde funnet den de søkte, for han ville også tilbe barnet. Men i sitt hjete mente han noe annet.
De tre vise ble ledet av stjernen til den stallen hvor barnet lå, og de ga det de kosteligste gaver. Den ene brakte gull, den andre brakte røkelse og den tredje brakte myrra.
Men om natta åpenbarte en engel seg for dem, og han befalte dem ikke å røpe for Herodes hvor barnet var. Og de tre kongene dro den korteste veien hjem til Morgenlandene, og i sine hjerter var de fylt av glede.
Men ei gjeterjente som het Madelon hadde sett alle de kostelige gavene de fremmede hadde brakt det lille barnet, og ho satte seg ned på en snødekt eng og gråt sårt over sin egen armod...
Hon var ledsen för hon hade inget att ge till Jesusbarnet.
Plötsligt blev det alldeles ljust omkring henne, och en ängel frågade:
- "Varför gråter du"?
Flickan blev först rädd, men sen svarade hon:
- "Jag har inget att ge till Jesusbarnet".
- "Varför gråter du"?
Flickan blev först rädd, men sen svarade hon:
- "Jag har inget att ge till Jesusbarnet".
Då bad ängeln flickan att följa med honom.
Tårene hennes falt ned på den kalde snøen. Og snøen smeltet, og i midtvinternatten spiret det fram små grønne skudd som åpnet seg og foldet ut blader og stengler. Og stenglene knoppet seg, og knoppene brast, og et veld av ville roser blomstret fram. Rosene var formet som strålende kors, og foran jenta spranghele tida nye blomster fram, og marka var snart dekket av lysende juleroser. Jenta samlet favnen full av blomster og brakte dem til barnet i krybben. Og barnet strøk med de små hendene sine over dem og lo til gjeterjenta.
Og hver ny jul springer julerosene fram, like strålende og klare som på den første dagen.
Tårene hennes falt ned på den kalde snøen. Og snøen smeltet, og i midtvinternatten spiret det fram små grønne skudd som åpnet seg og foldet ut blader og stengler. Og stenglene knoppet seg, og knoppene brast, og et veld av ville roser blomstret fram. Rosene var formet som strålende kors, og foran jenta spranghele tida nye blomster fram, og marka var snart dekket av lysende juleroser. Jenta samlet favnen full av blomster og brakte dem til barnet i krybben. Og barnet strøk med de små hendene sine over dem og lo til gjeterjenta.
Og hver ny jul springer julerosene fram, like strålende og klare som på den første dagen.
Julerosen er en vakker juleblomst.
SvarSlettHilsen Lisbeth ;O)