Og Svein Sandnes skriver om Design og håndverk i historismen på siden til Nasjonal digital læringsarena
Mot slutten av 1800-tallet kunne brudebukettene være svært overdådige, slik at de flommet ned over kjolen.
På 1870-tallet slo brudebuketten igjennom. Før det hadde bruden en salmebok og kanskje et lommetørkle i hånden i stedet. Den første brudebuketten var liten, og besto som regel av engblomster. De skulle være hvite, uskyldens farge. Senere, på 1920-tallet, hadde brudebukettene forandret seg. Nå skulle de ikke lenger være små, men veldig store, og gjerne bestå av roser. Brudgommen skal i følge tradisjonen velge brudebukett til bruden sin. KildeHvorfor bar kvinnene på bildene ikke brudebuketter?
Av Sandro Botticelli
Brud, eller brur, i alle nordiske land betegnelse for kvinnen den dagen hun gifter seg. Hos jøder, grekere og en rekke andre folk var bruden etter eldgammel østerlandsk skikk helt tilslørt. Også den oldnordiske brud bar et slags slør, en sid hodepryd av hvitt lin (brúðar lín). Gjennom middelalderen frem til nyere tid ble bruden pyntet etter kirkens Maria-bilder, med fargede klær, gull- og sølvsmykker. Hos flere lands bondebefolkning har denne brudedrakt etter hvert fått et stedlig, nasjonalt preg. Kilde: Store norske leksikon
Brudekrone, en krone, der sad på Mariafigurerne i middelalderens kirker. Brudekroner kunne ofte tages af og blev udlånt til sognets brude, der bar dem i forbindelse med vielsesceremonien som symbol på jomfruelighed. Skikken videreførtes i Norden efter Reformationen, visse steder til helt ind i 1900-t. I de ortodokse kirker krones såvel brud som brudgom ved ægteskabets indgåelse. Kilde: http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Kunsthåndværk_og_design/Kirkeinventar/brudekrone
Brudekrone, er kjent fra flere europeiske land fra ca. 400 e.Kr. Den ble satt på brudens utslåtte hår som tegn på hennes jomfruelighet. Utslått hår synes også hos de germanske folk å ha vært kjennemerke på møy. Den brud som med urette bar krone og utslått hår, ble idømt strenge bøter. Brudekrone kom i bruk blant bønder og vanlige folk i Norden i nyere tid etter påvirkning fra adel og borgerskap. Det er antatt at middelalderens Maria-krone og kongekronen var den direkte bakgrunnen. På slutten av 1500-tallet begynte norske gullsmeder i Bergen å lage brudekroner på bestilling, og det økte på gjennom 1600- og 1700-tallet. Visse motiv går igjen i de fleste kroner, som Daniel i løvehulen, hanen (som vokter kyskheten hos bruden) og duen (det gamle møy-symbolet). Visse stilmønstre fra renessanse og rokokko lar seg påvise.
Kilde: http://snl.no/brudekrone
Det ble sagt at kronen beskyttet
bruden, andre mente at hun ikke skulle
være alene ettet at kronen ble satt på.
Da var hun et interessant bytte for
onde krefter. Ikke under noen
omstendigheter må den kommende
brudgommen se henne med kronen .
Ringen på kronen er et evighetssymbol,
og de strålendekrystallene
på taggene leder tanken hen på
solens skinnende glans.
De åtte tagene på kronen har sin
betydning fra det nye testamentet
hvor Jesu Kristi oppfattes som den
åttende skapelsesdagen og som en
innledning til den nye tidsalder
for bæreren av kronen.
Kilde:http://www.soelvsmia.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=1541&DGI=98
Det er også en oppfatning av kronas opprinnelige form er lik formen på et granateple! Se posten om granateplet.
Tideman, Bestemors brudekrone, malt 1867
Bestemors brudekrone er et nasjonalromantisk oljemaleri malt som en gave til Prinsesse Lovisa av Norge og Sverige da hun giftet seg med Kronprins Frederik VIII av Danmark
Tradisjonen med bruk av brudekrone begynte som en katolsk skikk i Norge og var et symbol på Jomfru Maria. Etter reformasjonen i 1537 skifta skikken karakter fra å være et katolsk helgensymbol til å være en ren bryllupskikk. Krona skulle bæres på utslått hår, og dette var et tegn på at bruden var jomfru. Her i landet tok bønder og vanlige folk krona i bruk som direkte påvirkning fra adelen. Kronene ble et investeringsobjekt for bøndene som viste at de var selvstendige og hadde rikdom og makt. Det kunne være en eller flere kroner i hver bygd, men det var sjelden mange. Kronene tilhørte kirken eller en storgårdsfamilie, som leide den ut til andre i bygda. Bruk av brudekrone er en tradisjon som har vært spredd utover store deler av landet. Tradisjonen gikk tidlig ut av bruk noen plassar og holdt seg lenge andre steder som i noen bygder på Vestlandet, hvor tradisjonen fremdeles er levende. Les mer: http://www.randsfjordmuseene.no/land/images/Brudekrona%20fra%20Land,%205.4.11.pdf
Hva er brudelad og bruderull?Brúdr kommer fra norrønt , og ordstammen finnes i mange indoeuropeiske språk i betydningen brud, nygift kvinne eller svigerdatter. Ordstammen er en hunkjønns passivform av verbet «si», og grunnbetydningen kan ha vært «den tilsagte, lovede».Mange kulturer har sterke tradisjoner om hvordan en brud skal kle og te seg. I Norge har det vært tradisjon at bruden er kledd i bunad eller i hvit eller lys pastell brudekjole. På 1800-tallet og tidligere var svart brudekjole vanlig.
Det finnes hovedsaklig to typer brudehodeplagg i folkedraktskikken: brudelad og
brudekroner. Ladet, som bestod av et underlag av tekstil som det ble festet pynt
på, er eldst. Kronen, som består av metall eller et metallskjelett, kom i bruk på
1700-tallet. Bøkene ”Lad og Krone” og ”Draktsikk i Tinn i Telemark” skrevet av
Aagot Noss inneholder mye interessant stoff om dette temaet.
Brudeladen ser for meg ut som om den er blitt til etter inspirasjon fra Øst-Europa!
Avslutter med Kleppanrovas nydelige brudekrone: Klikk på bildet!
Foreløpig er dette hva jeg har funnet ut, men også to bøker er bestilt fra skolebiblioteket!
http://www.bryllupsguiden.no/kristiansand/innhold.php?side=replesmer&id=55
http://www.bunad-magasinet.no/bruderuller-fra-ovre-valdres.4478057-28793.html
12-11-21_716370_11/Magasinet_Bunad_Magasinet_BUNAD_nr_1_2006/
Rumensk side om brudekroner
Bestemor brudekrone
Gamle brudebilder:
http://bruderihundre.blogspot.no/2012/06/gamle-fotografier-tatt-pa-glassplate.html
Kronen kan hun ta på før hun stiger inn i kirka. Hun kan ta den på når hun kler på seg, eller vente til utenfor kirka. Fra gammelt av ble de satt på i kirkegarden om det var lang vei, og om de skulle ri, prestefrua hjalp gjerne til....
og lenke til et innlegg fra en bloggvenn: http://bruderihundre.blogspot.com/2021/08/brudekroner-og-drakter.html
Så spennede reportasje, jeg har laget mange brudekroner og er veldig fasinert av de. Jeg skal ha en utstilling i sommer på Peder Balke senteret, Toten. Der driver jeg og to medutstillere og skal krone mange kvinner. Det er jo 100 år siden de fikk stemmerett.
SvarSlettNoen ganger går det litt fort i svingene. Jeg snakket på nytt med broren min som var her i går. Han skal ikke lage plankebæreren som står der, men tegelsteinsarbeideren som skal stå ved siden av eller i nærheten av den på samme torg.