Maten er det eldste innslaget i julefeiringa. I dagens overflod er det nesten rart å tenke på at en så enkel matrett som grøt har overlevd som noe av det mest typiske ved julefeiringa. Grøt er den eldste varme retten vi kjenner til i landet vårt, både som hverdagsmat of festmat.
Den måten grøt er blitt laga på , har holdt seg uforanderlig opp gjennom tidene. N¨r det går mot jul, vil nok rømmegrøt og risgrøt våre å finne på mange bord.
Uansett hvor nissen reiser rundt i Norges land denne jula, så er han sikret å bli mett. Nærmere 350.000 nordmenn passer på at nissen får grøt i julen hvert år. Annenhver nordmann spiser risengrynsgrøt på selveste julaften, mens hver tredje mener lillejulaften er den beste dagen for det tradisjonsrike måltidet.
De fleste setter ut grøt på julaften, men en god del setter også ut grøten allerede på lille julaften. Og ikke overraskende er det først og fremst familier med barn i husstanden som holder tradisjonen i hevd.
Også vikingene hadde grøt på menyen da de feiret sitt midtvintersblot.
– Ordet grøt stammer fra det gammelnorske ordet «grautr» som betyr "grovmalt korn", et ord som finnes igjen i franske gruau som betyr grovmalt havregryn. Det engelske ordet great har samme opprinnelse.
Vi vet at det også i førkristen tid ble satt ut mat til gårdsvettene eller gårdsnissene. De fikk øl, lefse, velling og grøt, og det var spesielt vanlig å sette ut mat og drikke i forbindelse med midtvintersblotet.
Vi vet at det også i førkristen tid ble satt ut mat til gårdsvettene eller gårdsnissene. De fikk øl, lefse, velling og grøt, og det var spesielt vanlig å sette ut mat og drikke i forbindelse med midtvintersblotet.
Til tross for at arkeologer iherdig har forsøkt å grave fram grøtrester, har det ikke lykkes. De spiste kanskje opp all maten sin! Vi vet derfor ikke hvor lang tilbake i tid grøt var kost her i landet.
Den første grøten vi med sikkerhet kjenner til, er fra yngre steinalder som er tidspunktet for når folk begynte å dyrke korn. I middelalderen nådde grøtspising sitt høydepunkt og var den mest vanlige formen for mat.
For å koke grøt må det være noe å koke i, og derfor må pottemakerkunsten ha kommet en tid etter at man begynte å bruke korn til mat.
Grøtens dag er 23. oktober.I komedier som er skrevet før Kristi fødsel, blir ormerne av grekerne omtalt som grøtspisere.
Bygg var det første kornet som ble brukt i Norge.
Til å begynne med besto grøten bare av korn og vann, senere ble det tilsatt både honning og egg.
Før mølla kom, ble kornet knust for hånd med stein.
I den kristne Borgartingsloven fra midten av 1100-tallet ble det skrevet at grøt var så hellig at ingen mann skulle bøte gods for den.
Grøt var mat for fredelige folk. Etter et godt grøtmåltid kommer søvnen lett. Det er sagt at vikingene tilsatte grøten fluesopp for å få energi og styrke til kamp. De gikk rett og slett berserk!
Det ble servert mange typer drikke til grøten, grautvæte. Det kunne være både sur og sæt melk, og saft eller hjemmebrygg.
Grautpinne av spekekjøtt, en pølsebit eller flatbrød var fast følge til grøten. til fest skulle det være smørøye eller smelta sauetalg i grøten. Det skulle helst ha form som et kors til vern mot onde makter.
Det ble vanligvis kokt så mye kveldsgrøt at den rakk til neste morgen. Fatet ble ikke dekket til, for den tørre grøten på toppen fungerte som et slags lokk. Man brettet bare til side skorpa
og brettet den over ijen etter måltiden. Grøten kunne holde seg ei uke på denne måten.
Se det da har vi grøt helt til over nyttår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.