lørdag 2. januar 2016

Ordet jul, jólnir, ýlir og Odin





"Jul" eller "Jol" har opphav i det norrøne "Jólnir" eller "Ýlir" som er et av navnene på Odin, men roten i seg sjøl er omdiskutert. 
Daner fra skærgården ved (det nordlige) jætteland
Faldt på knæ foran dem (krigerne),                                                    
Da ætten af Jólnirs (Odins) krigere stod fast    
Jólnir kan sies å være et dekknavn for Odin og betydde "Julens herre."
Vi vet at Odin ved vintersolhverv delte ut frukt og nøtter til krigerne sine. Det kan være dette vanen med å gaver på julaften stammer fra. At Odin denne dagen har røde klær på, skyldes at røde klær utelukkende ble brukt av hæren og prestene. Dette vet vi med sikkerhet fra gravfunn. Rødfarven var den symbolske tilknytning til ilden.
I en grav i landsbyen Porogi, Kiev, dateret til 1.århundrede e.Kr., er det funnet rester av en rød lærjakke, røde bukser festa med en rød lærrem med et beltespenne av bladgull over jern. Jakka hadde fór av fåreskinn og var holdt sammen med to fibulaer. Håndgrepet på det korte sverdet hans var dekorert med rødt lær. Den begravde mannen kan ha vært en høvding av Aorsi-folket som kan ha vært identisk med Ase-folket. Høvdingens klær er kanskje opprinnelsen til julenissens kostyme?
Nordboere er også det eneste folkeslaget som har kremmerhus fylt med nøtter og gode saker på juletreet. Dette er en direkte videreførelse av Odins skikk med å gi gaver ved vintersolhverv hvert år til krigerne sine. Kilde





ýlir, førkristelig norrønt og gammelislandsk navn på julemåneden (eg. om en del av november og desember), tilsvarende navn finnes i gotisk og angelsaksisk. Ordet jul (vestnordisk jól) hører sammen med ýlir som navn på en førkristen vintersolverv/vinterfest. Det ble senere overført til den kristne julefesten.Kilde

Det var også navnet på den andre månen (fra nymåne til nymåne) i vinterhalvåret - omtrent fra den nye månen i november til den nye månen i desember. På denne tida var slaktedyra på det feiteste, melet hadde blitt malt, alt høstarbeidet  var unnagjort, og det var på tide å feire.

Tida for feiring har variert, men i skriftlige kilder som for eksempel Gulatingloven, står det skrevet at det var obligatorisk for bøndene å ha øldrikkelag der minst tre bønder deltok. Hvis en bonde var så langt borte fra sine naboer at dette var vanskelig, måtte han likevel fortsette å brygge så mye øl at det ble nok til et slikt gilde. Ølet skulle være brygga ferdig innen 1. november.

Av ordlyden i lovverket, er det to feiringer der øldrikking var obligatorisk. Den første var en form for takksigelse (der minst tre bønder deltok), mens den andre var en mindre fest for familien.

5 kommentarer:

  1. Oj, så intressant! Detta har jag inte hört om innan!

    SvarSlett
  2. Spennende! Det er hyggelig med jul, men du for ett styr. Så nå er det faktisk litt godt å komme tilbake til hverdagen, lage hverdagsmat, og senke skuldrene =D Ha en fin kveld!

    SvarSlett
  3. Wishing you a very happy, healthy and peace filled New Year!

    SvarSlett
  4. Det er spennende med slik gammel historie. Alltid noe nytt å lære. Takk skal du ha!
    God søndag ønskes av Tove

    SvarSlett
  5. Ja, Wikipedia har også disse teorier om Yule-ordets oprindelse.
    Nu er dagene allerede lidt længere.
    Godt Nytår til dig!

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!