onsdag 6. januar 2016

Helligetrekongerslys og primstaven; Minnedag for Knud Lavard




I dag skal lyset brenne ned i tradisjonens tro!
Dyppe på Karimesse 25. november, tennes på juleaften - og brenne ned på 
helligtrekongersdag eller trettendedagen 6. januar som er en kirkelig festdag  
Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. 
På eldre svensk het den både tolftedag og trettondag jul. I England kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften.





Fram til 1770 da antall kirkelige festdager ble redusert, var dagen en offentlig helligdag i Norge. I Finland kalles dagen Loppiainen, og er fortsatt en helligdag.

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:
«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

I den opprinnelige, greske teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Persernes zoroastriske prester, som hadde innsikt i  astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten verken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.Kilde



Nå må jeg ikke glemme lyset som brenner, tenkte jeg - og så er det nettopp det jeg gjør...

6. januar Kanuti ducis martyris er minnedag for St. Knud Lavard

Juletiden var nå over.
Merket på primstaven er klokker.
Knud Lavard (ca. 1096 - 7. januar 1131 i Haraldsted) var jarl av Søderjylland. 
Han var den eneste legitime søn av Erik Ejegod og Bodil og halvbroren til Harald Kesia, Erik Emune og Ragnhild (mor til  Erik Lam). Han ble tidlig foreldreløs. Erik Ejegod og Bodil døde under en pilgrimsreise til Det hellige land i 1103, og han vokste derfor opp hos Skjalm Hvide. 
Knuds onkel, kong Niels, utnevnte i 1115 Knud til jarl av Søderjylland, en stilling han utnytta til å føre erobringskrig mot de vendiske obotritterne i Holsten. Etter seieren ble han utnevnt til hertug av Holsten, og han ga samme navn til lenet som fra da av er kjent som hertugdømmet Slesvig. Senere ble han hersker over obotritterne. Under et familiebesøk i Haraldsted ble han 7. januar 1131 drept av fetteren sin, Magnus, som var en farlig konkurrent til tronen. Mordet i Haraldsted Skov blev innledningen til en borgerkrig som først slutta i 1157 da Valdemar ble enekonge. Kilde
Da kongen julen 1130 innbød rikets stormenn til gilde i Roskilde, innfant Knut seg, full av tillit til sine kongelige slektninger, mens hans hustru Ingeborg ble hjemme i Slesvig. Legenden beretter: «Men hans hustru, der ante sakens utfall, ba ham om helt å oppgi denne reisen». Kong Niels så den unge Knut Lavard som en rival til tronen. Han lot derfor sin sønn Magnus Nielssen benytte anledningen til et oppgjør med ham. Han og Henrik Skadelaar satte fetteren Knut stevne på et avsidesliggende sted i skogen ved Haraldsted Kongsgård, nord for Ringsted. Her tok Magnus bladet fra munnen: «Alle løper etter deg, du tar land og folk fra oss. Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knut svarte: «Hva er det blitt av vår pakt, vår troskap og vår oppriktige broderkjærlighet! La Ham dømme mellom oss som vil gjengjelde enhver etter sin gjerning» (Ringstedordinalet).
Magnus svarte med å kløyve fetterens hode med sverdet. Det var den 7. januar 1131, dagen etter trettendedag jul, da julen sluttet og julefreden opphørte, ved fromessetid i Haraldsted skov. Det ble sagt at der Knut falt, flommet det frem en liten kilde. Hans lik ble først brakt til Haraldsted kirke og gravlagt der, men hans kiste ble senere flyttet til kirken ved benediktinerklosteret i Ringsted, hvor han ble gravlagt. Ved siden av mordet på kong Erik Klipping i Finderup Lade i 1286, er mordet på Knut Lavard et av Danmarkshistoriens mest omtalte mord. Kilde
Tilnavnet hans Lavard betyr herre på saksisk og andre  germanske språk, men betydde opprindelig "den som gir brød", jf. engelsk lord og forrige innlegg! Sønnen Valdemar den Store fikk i 1170 Knud Lavard signa til helgen. Kilde
Men hva har mannen utretta for å kunne komme i en slik posisjon, ja det lurer jeg på.... var det kun godhet som gjorde til helgen og at han har fått en minnedag?
Den tradisjonelle datoen for Epiphanyfesten er 6. januar, se innlegget for 13.januar!



2 kommentarer:

  1. Håper du får en fin kveld og at julelysene får brenne ned hos deg som hos meg for denne gang! :)

    SvarSlett
  2. Begivenhetsrik dag dette! Hørte litt om dagen i dag på radioen i dag. Jeg pakker ned julepynten på Tjuendedagen jeg! Men jeg tror ikke det er så vanlig lengre? Ha en fin kveld :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!