Stil

I disse tider tenker vi på klesstil, innredningsstil, havestil mm som er hva vi kaller design og trender på moderne norsk. Det er hva som på fagspråk kan forbindes med stilhistorie.
Men i tidligere tider forbandt alle elever stil med å skrive en fortelling, en historie eller en essay i norskfaget på skolen som nevn sist i lista under. 

Bildene viser noen sider fra stilboka til sønnen min. Andre stiler har titler som Min sommer, Da jeg satte rekorden, Selvportett, Sprettert proffen (Dette er en sann historie), Kjempene faller, I trafikken, Sjøuhyrer, Himmelen.
Et par av mine stilbøker fra folkeskolen ligger også et eller annet sted i huset, men jag har ikke klart å finne dem til dette innlegget.
Å skrive slike stiler er ikke aktuelt i norskfaget lenger. Det er bytta ut med andre oppgaver.
Klipp fra læreplanen i norskfaget for 10. klasse:

3. klasse i videregående:

Etterskrift, BP skriver om handstil, for ordens skyld nevner jeg at sønnen her har skrevet i løkkeskrift. Når jeg var på hans alder, fikk vi opplæring i hva som kalles formskrift, av enkelte kalt stavskrift. Det var revolusjonerende. En skrift som var enkel og grei uten for mye ekstra ornamentikk. Merkelig at skolen gikk tilbake til løkkeskrift som min mor skrev. Det har nok med et resultatet av forskning på hva som er lettest å lære seg å skrive! 

MEN de lærde strides, les her!

Innvendingene mot løkkeskrift har vært at den er kronglete både å skrive og lese, mens motstanderne av stavskrift mener det blir mindre flyt og for mange opphold i skrivingen.

Formskriftens fordeler: 

Stavskriften likner mer på den skriften som er i lærebøker og på noen av de vanligste digitale skrifttypene. Kilde

Å skrive med hånd gjør vi mindre og mindre, så hvordan håndskriften vil bli seende ut for kommende generasjoner, er ikke lett å forutse!

Litt moro med dette innlegget er at det starta med det å skrive stil (en fortellingsoppgave) og endte opp med stiler på håndskriften, takket være BP´s kommentar.