Jomfruen av Copacabana

er Bolivias skyttshelgen. Hvert år 2. februar feires jomfruen, en annen festival til ære for henne arrangeres 5. august.

Under vakre, skrånende fjell ved den blåblå Titicacasjøen ligger den lille bukta kalt Sepa-Cabana eller Copacabana. Navnet betyr "den som ser på den dyrebare steinen", fordi det majestetiske fjellet Cordillera strekker seg mot himmelen i det fjerne. Copacabana ble et midtpunktet for stor virksomhet i inkatida. 

Missionærene som kom med de spanske erobrerne, planta naturligvis korset der de for fram, og en kirke ble bygd i Copacabana. Den ble via til Den hellige Anna. Byen forfalt, og mange indianere flyttet, bare noen få sjeler ble igjen. 

De som ble boende, mente at hvis byen fikk en annen beskytter, kunne byen igjen bli levende, men de ble aldri enige om hvem som skulle få ansvaret.

Ifølge en lokal legende ble noen fiskere fanget i en voldsom storm på Titicaca-sjøen i 1576. Da de ba for sine liv, kom jomfru Maria og førte dem i sikkerhet. 

I 1581 drømte en ung indisk gutt, Francisco Yupanbi at byen som hadde vokst fram rundt bukta, skulle bli via til Vår Frue som en takk for at ho redda dem på sjøen. I hemmelighet begynte han å bygge en statue av jomfruen og barnet som skulle få plass i landsbyen. I mer enn et år arbeidet han dag og natt. Da folket fikk se resultatet, lo de mot ham, for Francisco kunne ingenting om kunst, og statuen viste tydelig det. Men Francisco hadde et brennende ønske om å fullføre oppgaven, så han dro til alle de store byene i Bolivia for å studere under mesterne som dekorerte kirker og klostre.

Til slutt etter måneder med hard arbeid, avsluttet han verket sitt. Med kjærlighet hadde han skapt en jomfru med et spedbarn i armene som ikke var forskjellig fra tusenvis av andre indiske babyer Francisco hadde blitt så godt kjent med. Han inviterte alle sine lærere og andre kunstnere til atelieret, og de var forbauset. Han hadde skapt et ekte kunstverk, men for ham var det et rent kjærlighetsarbeid som viste moren, jomfruen, som kunne redde hjembyen Copacabana. Etter at den var ferdig, bar Yupanqui statuen 400 miles til fots til Copacabana. Da han kom hjem til huset sitt, ble han møtt av en flokk borgere som hadde kommet for å kjøre han og hans dumme statue på dynga.

Men da boksen ble åpnet, smilte jomfruen, Vår Frue av Copacabana, til Francisco og den fiendtlige holdningen til folket endret seg. Da de så kjærligheten som madonnaen viste, tok de imot Francisco og statuen. Det skjedde straks mange mirakler som ble tillagt i hengivenhet til den nye statuen av Vår Frue av Copacabana. Det sies at avlingene til de som tvilte på statuenes kraft, ble uforklarlig ødelagt. Kjærligheten til statuen vokste etter hvert i Copacabana, og det ble bygd en kirke for moren og barnet. Mennesker fra fjern og nær strømmet til helligdommen med gaver for å pryde Vår Frue av Copacabana, pilgrimmer kom dag etter dag for å tilbe deres "Mamita", den lille moren til alle. 

Vår Frue av Copacabana er en av de eldste helligdommene i Amerika.