søndag 26. august 2018

Anvendbar




Anvendbar???? Definitivt IKKE, ville Herren i Huset ha sagt. Absolutt, ville mitt svar ha blitt.

Denne historien er lang. I dag 26. august har jeg brakt en stol fra søppeldynga hjem. Og Herren i Huset skulle bare ha visst at jeg anvendte hans kontrabasstralle mens han var på øving, til det. Det hele starta da jeg i våres var på luftetur med hunden Spot. Han er en kar til å snuse og dro meg lenger og lenger ut på et område der det tidligere var bruksvirksomhet. På odden var det rigga til (av byens løse fugler?) med en utslitt sofa og en rørstol i kobber blant mye annet skrot... 
Jeg lar referatetene her fortsette historien: 
Rød bruk lørdag 24. mars klokka halv sju.
Funnet avsides, etterlatt... ser potensialet ... en helt spesiell stol i kobber... full av fugleskitt...
Kan den bli anvendbar?




Tilbake dagen etter, palmesøndag, for å fjerne stoffet. 





Knutene på snorene måtte jeg kutte over med kniv, får vel tak i nye, tenkte jeg...men hjulene som regulerer stillingen, satt bom fast, og jeg hadde ingen mulighet til å få setet ut av konstruksjonen. Må tenke ut en smart måte å få det til på....





Jeg flytta stolen til et mer sentralt sted ift henting, og fredag 13. april var jeg tilbake for å se om stolen fremdeles var der. Det var den! Herren i Huset er veldig skeptisk til oppussingsplanene mine, så det gjelder å overbevise han om at dette kommer til å bli en unik stol.




Jeg syntes stolen var litt for synlig fra gangveien, så jeg flytta den litt og la den mer ned.  Bare skinnet i kobberet kan skimtes bak krattet nå.




Dessverre er område brukt som dumpingsted. Det er ikke lenger lov å etterlate ting der, så jeg bør hente stolen så snart som mulig.





Det er 9.mai, og løvet spretter. Snart er stolen fullstendig skjult... Jeg er like spent hver gang jeg ser etter om den fremdeles er der.
I mellomtida lar jeg meg inspirere av trender på pinterest: 






Noen som kan se for seg hvordan stolen kan bli?
19.mai, våren er her for fullt og løvverket skjuler stolen som det skal!





Da blir vel stolen stående til jeg henter den...



Kan møbeltapetsereren min gjøre underverker?

Jeg har vært nedom flere ganger i løpet av sommeren uten å se den. I dag fikk jeg vite hvorfor: Jeg hadde gjemt den ved tredje skilt, ikke andre. Jeg bana meg vei, datt så lang jeg var i krattet der hvor jeg mente å ha etterlatt den. Ikke noe som likna på en stol var å finne...
En machete hadde vært riktig redskap å ha der i den lokale urskogen for makan til uframkommelighet skal det letes lenge etter.



Ikke lenger rene bukser!

Jeg satte kursen mot neste skilt, og der lå den, halvt gjemt under et tre, nesten umulig å se fra den kanten. I min iver etter å komme fram, ble det enda et snublestup, og jeg kravla på alle fire bort til stolen mens Spot sto tålmodig og venta på den gamle veien. 
Her et bilde fra mer synlig vinkel:





Det var ikke lett å hale med seg stolen i det ulendte terrenget, greiner og røtter sperra det gjengrodde tråkket. Med litt ekstra innsats, klarte jeg å få stolen ut på veien.





Da Spot så hva vi skulle ha med oss hjem, ble han skeptisk. Han satte seg demonstrativt ned, rikka seg ikke en tomme. Jeg måtte hale og dra både hund og tralle med stol samtidig mens jeg ba til høyere makter om at jeg ikke måtte møte noen...





Langs veien står det noen praktfulle gamle epletrær som tidligere i sommer bugna av frukt. Nå var det for det meste ribba greiner, bare noen få epler igjen, og jeg hadde ikke tenkt til å la sjansen gå fra meg til å smake sjelden forbuden frukt. Så her ble det rast.





Og mens jeg griper etter dette eplet, kommer en mann forbi. Hva må han tro? Der står en hund og en talle med et skrekkens eksempel av en stol i veien, og et kvinnemenneske halvveis opp i et tre! Han passerte uten kommentar. Men det var ikke over med han. Da jeg kom til hovedveien møtte jeg to karer, trodde jeg dro kjenselen på en kollega og sa så kjekt, dere lurer vel på hva jeg drar på, men dette skal bli et prosjekt fra søppeldynga.
Den ene var ikke min kollega, men han smilte blidt og spurte om jeg ville ha hjelp opp skråningen. De forsvant der jeg kom fra med et Lykke til med prosjektet!





På hovedveien regna jeg med å møte flere, men nå hadde alt gått så greit at det var ingenting å frykte. Da vi kom til den stien vi pleier å gå, ville Spot sjølsagt gå dit. Men det var helt umulig med tralle og stol. Altfor bratt. Han satte seg nok en gang på bakbeina. Omsider skjønte han at han hadde tapt. Dro som F med dette skremselet på slep for å komme fort hjem. Det resulterte i både knall og fall og riper i lakken.





Endelig hjemme med god drahjelp opp den bratte bakken. Dy gjennomvåt, med brillene langt ned på nesetuppen og med hår i munnen når jeg toppen.




Så var det å finne et nytt skjulested for å unngå skrå blikk fra naboer som kan tro at jeg har blitt en riv ruskende gæ´ær´n skrotkjerring.





Kanskje det er nettopp det jeg er, for er det virkelig ikke kobber tvers igjennom? Hvor dypt stikker brunfarven, er den bare overflatisk, kosmetisk? Er fasaden "pynta på" ? Jeg får kjøpe meg smergelpapir og sjekke ut om det er tilfelle.





Går hele prosjektet mitt, drømmen min, i vasken eller rettere sagt tilbake på søppeldynga?
Svaret får jeg i morgen.
Dette er helt vilt, kan det bli vakkert?
Får Herren i huset rett?

Gode eller dårlige nyheter.... det kommer an på øynene som leser: 
Det er ikke kobber tvers gjennom, bare et tynt lag. 
Derfor er jeg ikke lenger interessert i å pusse opp stolen, og da ble det med drømmen!
Det ga meg muligheten til et litt annerledes innlegg, så jeg får være fornøyd med det.
Nå ender stolen på sin rette og lovlige søppelfylling. Jeg har dermed bidratt med en god gjerning. Det er ikke så gæ´ær´n´t at det ikke er godt for noe...





PS... kanskje foten kan brukes til noe, tørkestativ for blomster, may be? DS
https://no.pinterest.com/pin/126100858286085900/




14 kommentarer:

  1. Herleg lesnad !!
    Gler meg til å sjå om det ikkje berre er vilt, men blir vakkert resultat :)
    Lukke til !!

    SvarSlett
  2. Oj, vad du har slitet! Det blir säkert jättebra då du är klar, annars var den ju användbar som träningsredskap =) Lycka till

    SvarSlett
  3. Vilken historia och engagemang för att komma åt den gamla stolen. Jag hoppas verkligen din idé blir verklighet och jag tror stolen kommer bli riktigt bra när den är klar.

    SvarSlett
  4. Den stolen kommer att bli användbar igen så mycket energi som du redan lagt ner på den! Bra jobbat!
    Ha en fin vecka!

    SvarSlett
  5. Vilken historia, så mycken möda!

    SvarSlett
  6. Skulle tro att den blir användningsbar och mycket läcker när den är färdig. Snyggare än allt du kan köpa och unik. Mycket jobb men skulle tro att du kan njuta när allt är färdigt.

    SvarSlett
  7. Jag hade nog dragit mig för att dra hem stolen. Det blir nog många arbetstimmar för dig att få den i stånd. Ska bli kul att se om du lyckas.
    Ingrid

    SvarSlett
  8. Oj ... vilket projekt! Med mycket jobb kan den nog bli användbar!

    SvarSlett
  9. Vet inte om jag förstod allt, men gud så jag skrattade. Älskade din berättelse, å vilken möda du har lagt ned på denna klenod. Kanske återvinning när den är som bäst - hahaha:-)

    SvarSlett
  10. att den stolen blir användbar, det tror jag på!

    SvarSlett
  11. Så mycket tankearbete, jobb och idéer du haft angående stolen. Jag har läst och skrattat och under tiden undrat hur det hela skulle sluta. Men nu vet jag. Och återvinning är bra det också.

    SvarSlett
  12. Tänk vad folk slänger i naturen. Men så bra att du gör den användbar igen. :-)

    SvarSlett
  13. Ha ha, stolen har nog gjort sitt :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!