Primstaven, Thomasmesse og den store øltesten

Klipp fra f-b, Helg

ThOMASMESSE markeres til minne om Apostelen Thomas som la hånda si i såret til Jesus for å forsikre seg om at det virkelig var han! Apostelen oppholdt seg  i Persia og India og led martyrdøden der. 

Videre ventet folk tøvær denne dagen, så det ble lettere å bake - derav KAKELINNA. Kilde

Kakelinna, som noen steder også ble kalt lefsetøvær eller lefsetøyra, er en betegnelse som brukes om en mildværsperiode som gjerne inntreffer i  desember, før jul. Kakelinna er gjennom folketradisjonen nært knyttet opp mot Thomasmesse den 21. desember. I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen – at alleovnene forårsaket mildværet. I dag er denne folketroa forlatt, men begrepet brukes ennå. Kilde

Dagen for den store øltesten er her!

Thomasmesse var den store dagen for å teste om årets juleøl holdt mål. Juleølet skulle has på tønne, og folk skulle dra rundt og smake juleølet. Forskere prøver nå å finne tilbake til de virkelig tradisjonelle ingrediensene i øl fra fjellbygdene. 

Som en mann fra Vestre Slidre i Valdres skriver:

«Ved jul var de onde makter mest i farten og juleølet var mye utsatt». Han melder at de kastet ut litt juleøl langs veggen til «tøltebonda».

Denne «toften» eller nissen var den første som hadde ryddet gården og bodde fortsatt under «tuften». Klart han måtte få sin skvett av juleølet: «Gjør du tøltebonda til lags, så får du lykke til alle slags».

Mange andre steder var det vanlig å sette ut en skål med juleøl i fjøset til huldrer, vette og underjordiske.Kilde

Dagen er til minne om apostelen Thomas, han som ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde før han fikk kjenne på naglesårene.

På denne dagen venta en mildvær over hele landet. Den 21. er også vintersolverv, årets lengste natt og korteste dag. På denne dagen måtte juleølet være ferdigbrygga (primstavtegn et ølkrus) og all juleveden måtte være i hus. Kilde

Litt klipp herfra og derfra:

Det er mange måtar å verte kriminell på, og opptil fleire av dei inkluderer alkohol.

Eksempel på slike lovbrot kan vere å drikke på opa gate, eller å verte så rusa at ein er til bry for andre folk.

Måtte brygge øl

I gamle dagar såg ein litt annleis på alkoholen.

- Det stod i lova at gardar over ein viss storleik skulle brygge øl til jul, seier konservator Mads Langnes ved Romsdalsmuseet.

Ifølgje konservatoren stod dette ølkravet i både Gulatingslova og Frostatingslova.

- Det var ein gamal tradisjon frå tidleg kristen og hedensk tid. Ølet og brygginga høyrde til feiringa av vintersolverv, og etterkvart vart det ein del av juletradisjonen.

Bøter

Langnes er usikker på straffa for dei som var så syndige at dei ikkje brygga øl til jul.

- Eg vil tru dei fekk bøter.

- Når vart dette påbodet fjerna?

- Dei vart nok fjerna etterkvart som det kom nye lover i den dansk-norske staten, men tradisjonen levde vidare. Det var vanleg at det skulle bryggast øl til langt ut på 1900-talet.

På primstaven

Den gamle kalendaren primstaven skulle sikre ølbrygginga.

- På den gamle primstaven var ofte 21. desember merka med ei bøtte, ei tønne, ei oppstrakt hånd eller ett kors. 

- Det låg mykje ære i godt øl. Det var viktig å gjere ein god jobb. Det var noko av det beste ein kunne tilby vener og familie i julehøgtida.Kilde