Under ordet snø i etymologisk ordbok, står ordet sommer - årstiden mellomvår og høst. Mer om sommer er samla under temaet tid. Ordet kommer fra norront sumar, via germansk *sumara- som kan være avledet av det indoeuropeiske ordet *sem-, *seme- "sommer, årstid" Denne formen går igjen i
*irsk sámhradh
*walisisk haf "sommer"
*armensk am "år"
*persisk hamin "sommer"
*sanskrit sámá "halv år, sesong"
Som en kommentar til denne opplysningen, må jeg si at jeg så ingen sammenheng mellom haf, am, hamin og sommer! Her kommer forklaringen:
Kan hende *sem., *seme- er beslekta med *semi - "som bare har én side" og som har gitt sanskrit sami-, gresk hemi- (jamfør hemisfære), latin semi- (jamfør semifinale) og gammelhøytysk sami-. Da skulle sommer egentlig bety "halvår". Sommer er beslekta med norsk simle "hunnreinsdyr" (egentlig "sommergammel, ettårig". Ikke rart noen av oss synes dette er gøy.....
Det er lov å lengte etter sommeren nå i desember, for snart er det vintersolverv!
Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.
Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla alt jeg kom over av poesi og annen tekst med illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag fra kjente og ukjente forfattere. Illustrasjonen er et gammelt utklipp.
Hyggelig. Inger Hagerup har skrevet mange fine dikt til ettertanke :-)
SvarSlett