Typiske kjennetegn i ekte rokokkostil
• smårutete vinduer.
• 4-10 vinduer i hver ramme.
• svær vanlig med 8 glass i hver ramme.
• betydelig ujevnt glass av og til med luftblærer/bobler, men klarere glass enn i barokkperioden.
• lik størrelse på glassene.
•
I perioden ca 1700 - 1750 var 2 rams vinduer med 3 glass i bredden og 3 -5 glass i høyden vanlig. Utover i rokokkoperioden ble det vanlig med 2 glass i bredden og hengsling i karmen. I rokokkoperioden kom også tresprossene. Glassmesteren laget vinduskitt av linolje og kritt og monterte glassene i tresprossene.
Rokokkovinduet gikk gradvis over til empirevinduet på begynnelsen av 1800 tallet. På bygdene kunne allikevel rokokkovinduer være vanlige frem mot 1900 -tallet. Det er ikke uvanlig å se en blanding av rokokko og empirevinduer på hus fra 1800 tallet. Vindusstilen ble igjen vanlige på begynnelsen av 1900 tallet, omtalt som nyrokokko-vinduer. Dette var ofte kopier av 1700- talls vinduer og forskjellen kan lett sees på hjørnejernene som på 1700 tallet som oftest var hjørnejern og hengseler i et beslag mens på 1900 tallet var hengsler og hjørnejern separate.
Et symbol var opprinnelig en gjenstand, brukket i to deler som passet helt til hverandre når de ble satt sammen. Den kunne derfor brukes som et pålitelig gjenkjennelsestegn og til å bekrefte en persons identitet. Senere ble ordet symbol også anvendt om andre legitimasjonsbevis, og til slutt kom det til å betegne alle gjenstander som det knyttet seg en idé til.
Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepet. Symbolet er ofte et tegn som, i motsetning til naturlige tegn som opererer gjennom naturlige eller kausale forbindelser («Mørke skyer er et tegn på regn»), er avhengig av konvensjon («Et rødt skilt er et tegn på fare»). En typisk bruk av symbol er å nevne en gjenstand som assosieres med en aktivitet fremfor å nevne selve aktiviteten, f.eks. «sverd» som symbol på krig. Symboler oppstår ofte også gjennom ytre likhet med det de symboliserer, og de kalles da gjerne ikoner. Symbolet brukes ofte som en overføring av en dypere mening; denne bruken av symbolet er særlig vanlig innen kunstnerisk og religiøs praksis (f.eks. korset som symbol på Kristi offerdød). Som retorisk figur er symbolet nært forbundet med metaforen og metonymien.
Tegn, opprinnelig en figur (tegnet, risset, malt el.l.) eller et merke som tjener til identifisering eller symbol. Forskjellen mellom tegn og symbol er ofte at et tegn er mer vilkårlig, mens det kan være en viss naturlig forbindelse mellom symbolet og det som det betegner.
