I en høyde på over 4000 meter er Potosí, hovedstaden i den bolivianske staten med samme navn, en av de høyeste byene i verden.
Vi måtte kle på oss skikkelig utstyr for å komme inn i gruva, hjelm, hodelys, jakke og vernestøvler... sikkerheten ble skikkelig ivaretatt!
Området er tydelig prega av langvarig gruvedrift, enkelte familier bor i skur rett utenfor inngangene. Fedrene blir sjelden mer enn 30 år pga slitet og sjukdommer ifm med mineralstøv.
Barna har fått knask, de voksne fikk sitt.. det var på en måte inngangspengene. Kunne tenkt meg heller ha gitt dem noe sundt!
På vei inn... i det Rike fjellet, Cerro Rico
Det var ikke høyt under taket, kummerlige forhold.
OBS fare for ras!
Her hadde det vært behov for støvtørking, helt umulig å se om det er noe sølv som glitrer i fjellet.
Alle steder må ha en offerplass, denne, til guden El Tio, onkel, var i en egen sidegang. Lurer på hvor lenge de kjøpte offergavene våre fikk ligge i fred!
Tunge bører, avsporing, her må vogna komme opp på de slitte treskinnene igjen før tømming. Etterpå må malmen sorteres, De er kvinnearbeid.
Vår forfengelighet har skapt mange tragiske skjebner! Skjems nok en gang...
Les mer
.JPG)
Jeg hadde ikke likt å gå inn der. Vi var for mange år siden nede i en gullgruve, Molly Kathleen, oppe i gullgraver-distriktet i Cripple Creek i Colorado. Den var visstnok 300 m. dyp. Skummelt! Hilsen Tove/fargeneforteller.
SvarSlett