Vi ble møtt av vertsfamiliene i sin beste stas på brygga. Vi ble med Epifania og Feliciano hjem til deres primitive hus oppe i Lia.
Maten tilberedte de på jordgulvet i en krok i spiserommet der vi ble servert tradisjonell frokost, middag og kvelds. Bordet var dekka nydelig med blomster fra haven og duk i samme farve. Rommet var var spartansk innreda, men pent og rent.
Vi fikk demonstrert gammelt håndarbeid, husarbeid og jordbruk. Vi ble satt over hundre år tilbake i tid...
På kvelden gikk en gjeng av oss opp på øyas høyeste punkt for å nyte solnedgangen. Måten de bygger høye steingjerder på imponerte meg, bare en stein i bredden!
Halvmånen er som en båt! Kaktusene hadde nettopp starta å blomstre, og vi lærte forskjellen på en mynteplante og en mintplante!
Denne planta minner sterkt om vår egen landdøyda!
Flotte farver både på planter og steiner på veien oppover.
Strong woman ble jeg kalt, og det måtte jo bevises!
Solnedgangen var fantastisk. Vi gikk tilbake i bælmørket. Uten hodelykter hadde vi ikke klart å holde oss på stien.
Morgenstemning, før alle har stått opp tok jeg en tur rundt huset.
Øya var frodig og grønn, en perle midt i Titikakasjøen.
Den blå døra førte inn til rommet vårt. Svalgangen hadde skranglete rekkverk, og det var risikabelt å gå ned trappa til utedoen i nattemørket - derfor fikk vi potte på rommet!
Familiens nabogutt fikk puslespill av oss. Han kom stolt tilbake dagen etter og viste at han klarte å legge brikkene sammen til bildet av "bamsefars 50 årslag".
Avskjeden. Vi fikk alle sammen blomsterkranser av røde og gule kantuta som skulle ofres på båtreise over til Taquile med ønsker til Pachamama (Moder jord).
En personlig hilsen fra Titikakasjøen til en som hadde vært der tidligere.
Farvel til Amantani!
Blogg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.