Norsk kultur; Folkeviser

Josef Wilhelm Wallander (1821-88)

Akkurat som folkeeventyrene er de overlevert uskrevet fra person til person, og på denne måten blitt litt forandret gjennom mange ledd. Gjennom den muntlige tradisjonene har mange bidratt til at visa er blitt som den er. Kilde.....eller.... 

Folkediktningen er ikke bare blitt overlevert muntlig – heller ikke i eldre tider. Deler av den ble skrevet ned eller trykt for så senere igjen å inngå i en muntlig tradisjon.Kilde

Hva er rett?

De eldste norske folkevisene ble sannsynligvis til tidlig på 1200-tallet. Av folklorister regnes Norden som ett folkeviseområde, og av de ulike typer folkeviser utgjør riddervisene den største gruppen i Norden. De fleste har sitt opphav i føydale miljøer i Europa og har kommet til Norge fra Danmark. Motivet er ofte ulykkelig kjærlighet (Bendik og Årolilja). 

Mer særnorske er noen av troll- og kjempevisene, som gjerne har motiv til felles med eventyr eller med de vestnordiske fornaldarsagaene. Kilde

Man må også være klar over at adskillige folkeviser, akkurat som mange av eventyrene, har vandret til Norge fra andre land. Vi kan derfor finne igjen sentrale trekk i mange av visene over hele Europa.

Spesielt for den norske (og færøyske) visediktningen er trollviser, som skildrer en ferd til trollheimen og folkeviser basert på norrøne historier (sagaer).Kilde

I den norrøne litteraturen skiller vi mellom tidspunktet for når diktningen ble til, og selve nedskrivningen. Island ble kristnet i år 1000, og med kristningen fulgte skrivekyndige og det latinske alfabetet. Fra 1100-tallet hadde nedskrivningen begynt for fullt. Før det var det mest muntlige fortellinger.  Kilde

Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hang Bendik.
Visa er dokumentert hovedsakelig i Telemark og i noen fragmenter fra Setesdal. I 1698 skrev amtmann Lillenskiold opp en versjon av visa som var knyttet til Kjølnes i Finnmark. Dette er den nest eldste dokumentasjon av en norsk balladetekst (Den eldste er Friarferdi til Gjøtland fra 1612). Denne finnmarksversjonen legger mye mindre vekt på kjærligheten, og ender med at Bendikts bror tar hevn over kongen. Kilde

Illustrasjon til fortellinga om Tristan og Isolde. Denne triste franske verseromanen ble oversatt til mange språk i middelalderen. Den norrøne prosagjendiktninga Soga om Tristram og Isond fra 1226 representerer innledninga på høvisk litteratur i Norden. Det var i kjølvannet av denne kulturorienteringa balladen kom til Norden. Soga om Tristram og Isond som ble initiert av den lærde og franskvennlige Håkon Håkonson, er trolig utgangspunktet for flere ballader, blant annet Bendik og Årolila. Kilde

Stoffet synes hentet fra det danske oldsagnet om Hagbard og Signe. Kilde 

Bendik og Årolija

Bendik rid åt Sørlondo vilde han skoda møy
Han var ikkje laga til atter koma
og difor so laut han døy
Årolilja, kvi søve du so lenge?

Han var ikkje i kongens gard
meire enn månar tvo
Han la seg i med kongens dotter
i so stor elskov
Årolilja, kvi søve du so lenge?

Kongen byggje gullbrautane
både bratte og håge
Den som dei i løyndo trør
han skal livet låte.

Tl svara unge Bendik
han sto ikkje langt ifrå
Eg torer gullbrautene trøda
forutom kongens råd

Um dagen rid Bendik i skogen ut
og veider den ville rå
Um natti søv'e han hjå jomfua
det gjeld'e livet hans på

Eg tykkjer so vent um ditt gule hår
som dei epli dryp på kviste
Sæl er den som deg må få
Gud betre den som skal miste

Eg tykkjer so når eg sit hjå deg
som eg satt i solskinn bjarte
når eg og du me skiljalt åt
då rivnar bå hug og hjarta

Inn kjem kongens liten smådreng
segjer han tiding frå
Bendig trør gullbrautene
forutan kongens råd.

Det var kongen av Sørlondo
han slær sin neve i bord
Bendik skal ikkje live njota
um eg vann all verdens jord

Malt av Bendik Riis

Sangen er en narrativ tekst om kjærlighet. Forteller om en tid da kristendommen (katolisismen) hadde sitt inntog. Siste verset der det vokser blomster opp av grava er vanlig også i engelske ballader, for eksempel sangen Barbara Allen. Bendik er et navn som betyr Benedictus = velsignet på latin. Årolilja kommer av Olrun liljan, som betyr den liljefagre. Lilja er en episk betegnelse på en høybyrdig mø (kvinne) i nordiske folkeviser. Kilde

Villemann og Magnhild. 

Oppskrift etter 1846 av Magnus Brostrup Landstad, ukjent sanger, Telemark

1. 

Gaute rid seg sør onde Øy 

-Her Skogar ivi Heide - 

fester han Magnild vene Møy. 

-Hosse kan Svenden den Jomfru faa 

som svarar Vreie -

2.
Han fester Magnild flyt a heim
Riddarar og Svennar rid med deim.

3.
Magnild gjæng ho baad ut og in
alt saa renner ho Taarer paa Kind.

4.
Greter du for Guld hel greter du for Fe
hel græter du for du hev lova me.

5.
Græte du for Huus hel græte du for Jor
hel grete du for du skal sitje for mit Bord.

6.
Eg græte kje anten for Gull helle Fe
og inkje for det eg hev lova de.

7.
Eg grete enki for Husit hel' Jor
og enki for eg skal sitje for dit Bord.

8.
Eg græte fast meir for min kvite Krop
han skal kje maa raatne i vigde Mold.

9.
Eg grete fast meir for mit gule Haar
de skal ljota raatne i Vendings Aa.

10.
Aa kjære mi Magnild syt einki saa
du veit einki hot kjæraste du kan faa.

11.
Me skal byggje den Bru saa haag
og sterke Jensstolpane onde staa.

12.
De maa bygge den Bru saa ny
saa kan eingin fraa sin Follaugo fly.

13.
Daa dei kom seg i grøne Lund
der sat ein Hjorte med blidde Mund.

14.
Alle ville den Hjorten fala
eingin ville med Bruri fara.

15.
Adde ville den Hjorten faa
og eingin vil etter Bruri sjaa.

16.
Daa dei kom seg paa Vendings bro
og Magnild dreiv at strie Flo.

17.
Aa daa dei kom seg paa Vendings bro
Hesten snaavar i røde Guldskor.

18.
Fire Guldskor og fire Guldsaum
Magnild dreiv at strie Stroum.

19.
Gaute gløper seg at ivi Hær
hor er no Magnild som pryr mi Fær.

20.
Til saa svaara dei Brurkvinnur tvaa
me hev kje set Magnild sid' med Vendings Aa.

21.
Aa tæ saa svaara dei Brurk[vinnur] sju
me hev einki set Magnild si' paa V[endings]Bred.

22.
Gaute tala til Smaadrengen sin
dei hentar meg hit mi Horpe fin.

23.
Du seie det til min Fader
at Magnild lig i Havi.

24.
Du sei det til min Moder
at Magnild lig i Floden.

25.
[Du sei det til mi] Syster
at Horpa lig i Kiste.

26.
[Du sei det til min] Broder
Horpa lig i Korn.

27.
Bort reid den liten Smaadreng
han sprængde fem Folar før han kom heim.

28.
Sm[aadrengen] kom seg ridand i Gaar
Gautes Fader ute staar.

29.
Eg helsar deg Gautes Fader
Magnild lig i Havi.

30.
[Eg helsar deg Gautes] Moder
[Magnild lig i] Floden.

31.
[Eg helsar deg Gautes] Syster
Horpa lig i Kiste.

32.
[Eg helsar deg Gautes] Broder
H[orpa] lig i Korn.

33.
Fellakoss reid den liten Svein
Gaute fek si Horpa fin.

34.
Gaute slær framte med Ristir
Fuglen maatte af Kviste.

35.
[Gaute slær framte med] Lie
kvite Bjørnen or Hidde.

36.
Gaute slær ivi Berg og Dalar
Baane maatte or Moir Maga.

37.
Gaute slær framte med Vaddi
Magnild flaut paa Havi.

38.
Magnild up paa Havi flaut
Nykkin nappa i Silkjeskaut.

39.
Gaute rona som han kunna bedst
Magnild flaut med Sal og Hest.

40.
Gaute ronar og Harpa let
Nykkin sat paa Havi gret.

41.
Dæ fyste Ori Magnild tala
sæle er det Moir slik Son maa hava.

http://www.artmagick.com/pictures/picture.aspx?id=6186&name=tristram-and-isolde-drinking-the-love-potionhttp://celticanamcara.blogspot.no/2010/03/tristan-and-isolde.html
http://spenn2.cappelendamm.no/c265691/sammendrag/vis.html?tid=265807
http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/folkediktning.html 
http://musikkrom.wikispaces.com/Norske+folketoner+og+ballader
http://www.ostre-toten.folkebibl.no/Skole/litthist.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_folkeviser


Stev og kveing

Gerhard Munte

Av de religiøse visene er Draumkvedet det mest kjente:

Draumkvedet er Norges mest kjente folkevise eller middelalderballade. Den er et visjonsdikt i balladestil. Visa gjengir en rekke syner/visjoner fra dødsriket som en mann ved navn Olav har opplevd i en transeliknende søvn fra julaften til trettende dag jul, dvs. fra 24. desember til 6. januar. I løpet av disse 13 døgnene har sjelen hans midlertidig forlatt legemet og vandret i drømme fra den verden vi fødes i, «fø'esheimen», og inn i det hinsidige, «annheimen» eller «auromheimen». Her har han oppnådd en innsikt i menneskers skjebne etter døden som er få forunt i levende live. På «trettandagen» har sjelen igjen tatt bolig i legemet. Samme dag meddelte han drømmesynene sine til en lyttende kirkealmue som på den måten fikk kunnskap om det som venter bak dødens grense. Draumkvedet er den eneste folkeviseballaden som er et gjennomført visjonsdikt; det betyr at den ikke har varianter i det øvrige nordiske balladematerialet, og er dermed enestående i sitt slag. Det utelukker imdlertid ikke at visjonsmotiv også kan forekomme i andre viser, som f.eks. de norske visene «Agnus Dei» og «Olav og Kari». To danske ballader, «Den rige Mands Sjæl» og «Sjælen for Himmerigs Dør», har, interessant nok, et omkved som minner om Draumkvedet: «Tungen kan tale, men Sjælen skal svare for Dommen». Jf. Draumkvedet; «Tunga talar, og sanning svarar på domedag.» Dette omkvedet er for øvrig lite belagt i Draumkvedematerialet. Visjonsmotiv forekommer også i sagn og eventyr.

Til forskjell fra den guddommelige komedies dikter, er dikteren av Draumkvedet ukjent, som vanlig er i folkediktning. Alderen på Draumkvedet er også ukjent. Leg og lærd har spekulert på hvem dikteren kan ha vært og hvor gammelt kvedet er, og på om dikter og visjonær er en og samme person. Ingen kan gi sikre svar. Men Draumkvedet kan ikke være eldre enn middelalderballaden, en genre som knapt har vært produktiv her til lands før på 1300-tallet. Kilde

Fra Draumkvedesalen,det gamle kommunehuset i Rauland

 der jeg var på studietur i studietida.

Innflytelsen fra Dantes store verk, Den gudommelige komedie, kan ha vært stor:

Visjonæren, Dante selv, blir ført ned gjennom helvete, oppover skjærsildsberget, gjennom de ulike kretser i et kosmisk paradis og helt fram til himmelrosen. 

Les mer: http://snl.no/Draumkvedet 
http://bifrost.it/GERMANI/Fonti/Ballatescandinave-01.Draumkvedet.html
http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/galleri4.html