Norsk kultur; Folkeviser

Josef Wilhelm Wallander (1821-88)

Akkurat som folkeeventyrene er de overlevert uskrevet fra person til person, og på denne måten blitt litt forandret gjennom mange ledd. Gjennom den muntlige tradisjonene har mange bidratt til at visa er blitt som den er. Kilde.....eller.... 

Folkediktningen er ikke bare blitt overlevert muntlig – heller ikke i eldre tider. Deler av den ble skrevet ned eller trykt for så senere igjen å inngå i en muntlig tradisjon.Kilde

Hva er rett?

De eldste norske folkevisene ble sannsynligvis til tidlig på 1200-tallet. Av folklorister regnes Norden som ett folkeviseområde, og av de ulike typer folkeviser utgjør riddervisene den største gruppen i Norden. De fleste har sitt opphav i føydale miljøer i Europa og har kommet til Norge fra Danmark. Motivet er ofte ulykkelig kjærlighet (Bendik og Årolilja). 

Mer særnorske er noen av troll- og kjempevisene, som gjerne har motiv til felles med eventyr eller med de vestnordiske fornaldarsagaene. Kilde

Man må også være klar over at adskillige folkeviser, akkurat som mange av eventyrene, har vandret til Norge fra andre land. Vi kan derfor finne igjen sentrale trekk i mange av visene over hele Europa.

Spesielt for den norske (og færøyske) visediktningen er trollviser, som skildrer en ferd til trollheimen og folkeviser basert på norrøne historier (sagaer).Kilde

I den norrøne litteraturen skiller vi mellom tidspunktet for når diktningen ble til, og selve nedskrivningen. Island ble kristnet i år 1000, og med kristningen fulgte skrivekyndige og det latinske alfabetet. Fra 1100-tallet hadde nedskrivningen begynt for fullt. Før det var det mest muntlige fortellinger.  Kilde

Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hang Bendik.
Visa er dokumentert hovedsakelig i Telemark og i noen fragmenter fra Setesdal. I 1698 skrev amtmann Lillenskiold opp en versjon av visa som var knyttet til Kjølnes i Finnmark. Dette er den nest eldste dokumentasjon av en norsk balladetekst (Den eldste er Friarferdi til Gjøtland fra 1612). Denne finnmarksversjonen legger mye mindre vekt på kjærligheten, og ender med at Bendikts bror tar hevn over kongen. Kilde

Illustrasjon til fortellinga om Tristan og Isolde. Denne triste franske verseromanen ble oversatt til mange språk i middelalderen. Den norrøne prosagjendiktninga Soga om Tristram og Isond fra 1226 representerer innledninga på høvisk litteratur i Norden. Det var i kjølvannet av denne kulturorienteringa balladen kom til Norden. Soga om Tristram og Isond som ble initiert av den lærde og franskvennlige Håkon Håkonson, er trolig utgangspunktet for flere ballader, blant annet Bendik og Årolila. Kilde

Stoffet synes hentet fra det danske oldsagnet om Hagbard og Signe. Kilde 

Bendik og Årolija

Bendik rid åt Sørlondo vilde han skoda møy
Han var ikkje laga til atter koma
og difor so laut han døy
Årolilja, kvi søve du so lenge?

Han var ikkje i kongens gard
meire enn månar tvo
Han la seg i med kongens dotter
i so stor elskov
Årolilja, kvi søve du so lenge?

Kongen byggje gullbrautane
både bratte og håge
Den som dei i løyndo trør
han skal livet låte.

Tl svara unge Bendik
han sto ikkje langt ifrå
Eg torer gullbrautene trøda
forutom kongens råd

Um dagen rid Bendik i skogen ut
og veider den ville rå
Um natti søv'e han hjå jomfua
det gjeld'e livet hans på

Eg tykkjer so vent um ditt gule hår
som dei epli dryp på kviste
Sæl er den som deg må få
Gud betre den som skal miste

Eg tykkjer so når eg sit hjå deg
som eg satt i solskinn bjarte
når eg og du me skiljalt åt
då rivnar bå hug og hjarta

Inn kjem kongens liten smådreng
segjer han tiding frå
Bendig trør gullbrautene
forutan kongens råd.

Det var kongen av Sørlondo
han slær sin neve i bord
Bendik skal ikkje live njota
um eg vann all verdens jord

Malt av Bendik Riis

Sangen er en narrativ tekst om kjærlighet. Forteller om en tid da kristendommen (katolisismen) hadde sitt inntog. Siste verset der det vokser blomster opp av grava er vanlig også i engelske ballader, for eksempel sangen Barbara Allen. Bendik er et navn som betyr Benedictus = velsignet på latin. Årolilja kommer av Olrun liljan, som betyr den liljefagre. Lilja er en episk betegnelse på en høybyrdig mø (kvinne) i nordiske folkeviser. Kilde

Villemann og Magnhild. 

Oppskrift etter 1846 av Magnus Brostrup Landstad, ukjent sanger, Telemark

1. 

Gaute rid seg sør onde Øy 

-Her Skogar ivi Heide - 

fester han Magnild vene Møy. 

-Hosse kan Svenden den Jomfru faa 

som svarar Vreie -

2.
Han fester Magnild flyt a heim
Riddarar og Svennar rid med deim.

3.
Magnild gjæng ho baad ut og in
alt saa renner ho Taarer paa Kind.

4.
Greter du for Guld hel greter du for Fe
hel græter du for du hev lova me.

5.
Græte du for Huus hel græte du for Jor
hel grete du for du skal sitje for mit Bord.

6.
Eg græte kje anten for Gull helle Fe
og inkje for det eg hev lova de.

7.
Eg grete enki for Husit hel' Jor
og enki for eg skal sitje for dit Bord.

8.
Eg græte fast meir for min kvite Krop
han skal kje maa raatne i vigde Mold.

9.
Eg grete fast meir for mit gule Haar
de skal ljota raatne i Vendings Aa.

10.
Aa kjære mi Magnild syt einki saa
du veit einki hot kjæraste du kan faa.

11.
Me skal byggje den Bru saa haag
og sterke Jensstolpane onde staa.

12.
De maa bygge den Bru saa ny
saa kan eingin fraa sin Follaugo fly.

13.
Daa dei kom seg i grøne Lund
der sat ein Hjorte med blidde Mund.

14.
Alle ville den Hjorten fala
eingin ville med Bruri fara.

15.
Adde ville den Hjorten faa
og eingin vil etter Bruri sjaa.

16.
Daa dei kom seg paa Vendings bro
og Magnild dreiv at strie Flo.

17.
Aa daa dei kom seg paa Vendings bro
Hesten snaavar i røde Guldskor.

18.
Fire Guldskor og fire Guldsaum
Magnild dreiv at strie Stroum.

19.
Gaute gløper seg at ivi Hær
hor er no Magnild som pryr mi Fær.

20.
Til saa svaara dei Brurkvinnur tvaa
me hev kje set Magnild sid' med Vendings Aa.

21.
Aa tæ saa svaara dei Brurk[vinnur] sju
me hev einki set Magnild si' paa V[endings]Bred.

22.
Gaute tala til Smaadrengen sin
dei hentar meg hit mi Horpe fin.

23.
Du seie det til min Fader
at Magnild lig i Havi.

24.
Du sei det til min Moder
at Magnild lig i Floden.

25.
[Du sei det til mi] Syster
at Horpa lig i Kiste.

26.
[Du sei det til min] Broder
Horpa lig i Korn.

27.
Bort reid den liten Smaadreng
han sprængde fem Folar før han kom heim.

28.
Sm[aadrengen] kom seg ridand i Gaar
Gautes Fader ute staar.

29.
Eg helsar deg Gautes Fader
Magnild lig i Havi.

30.
[Eg helsar deg Gautes] Moder
[Magnild lig i] Floden.

31.
[Eg helsar deg Gautes] Syster
Horpa lig i Kiste.

32.
[Eg helsar deg Gautes] Broder
H[orpa] lig i Korn.

33.
Fellakoss reid den liten Svein
Gaute fek si Horpa fin.

34.
Gaute slær framte med Ristir
Fuglen maatte af Kviste.

35.
[Gaute slær framte med] Lie
kvite Bjørnen or Hidde.

36.
Gaute slær ivi Berg og Dalar
Baane maatte or Moir Maga.

37.
Gaute slær framte med Vaddi
Magnild flaut paa Havi.

38.
Magnild up paa Havi flaut
Nykkin nappa i Silkjeskaut.

39.
Gaute rona som han kunna bedst
Magnild flaut med Sal og Hest.

40.
Gaute ronar og Harpa let
Nykkin sat paa Havi gret.

41.
Dæ fyste Ori Magnild tala
sæle er det Moir slik Son maa hava.

http://www.artmagick.com/pictures/picture.aspx?id=6186&name=tristram-and-isolde-drinking-the-love-potionhttp://celticanamcara.blogspot.no/2010/03/tristan-and-isolde.html
http://spenn2.cappelendamm.no/c265691/sammendrag/vis.html?tid=265807
http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/folkediktning.html 
http://musikkrom.wikispaces.com/Norske+folketoner+og+ballader
http://www.ostre-toten.folkebibl.no/Skole/litthist.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_folkeviser


Stev og kveing

Gerhard Munte

Av de religiøse visene er Draumkvedet det mest kjente:

Draumkvedet er Norges mest kjente folkevise eller middelalderballade. Den er et visjonsdikt i balladestil. Visa gjengir en rekke syner/visjoner fra dødsriket som en mann ved navn Olav har opplevd i en transeliknende søvn fra julaften til trettende dag jul, dvs. fra 24. desember til 6. januar. I løpet av disse 13 døgnene har sjelen hans midlertidig forlatt legemet og vandret i drømme fra den verden vi fødes i, «fø'esheimen», og inn i det hinsidige, «annheimen» eller «auromheimen». Her har han oppnådd en innsikt i menneskers skjebne etter døden som er få forunt i levende live. På «trettandagen» har sjelen igjen tatt bolig i legemet. Samme dag meddelte han drømmesynene sine til en lyttende kirkealmue som på den måten fikk kunnskap om det som venter bak dødens grense. Draumkvedet er den eneste folkeviseballaden som er et gjennomført visjonsdikt; det betyr at den ikke har varianter i det øvrige nordiske balladematerialet, og er dermed enestående i sitt slag. Det utelukker imdlertid ikke at visjonsmotiv også kan forekomme i andre viser, som f.eks. de norske visene «Agnus Dei» og «Olav og Kari». To danske ballader, «Den rige Mands Sjæl» og «Sjælen for Himmerigs Dør», har, interessant nok, et omkved som minner om Draumkvedet: «Tungen kan tale, men Sjælen skal svare for Dommen». Jf. Draumkvedet; «Tunga talar, og sanning svarar på domedag.» Dette omkvedet er for øvrig lite belagt i Draumkvedematerialet. Visjonsmotiv forekommer også i sagn og eventyr.

Til forskjell fra den guddommelige komedies dikter, er dikteren av Draumkvedet ukjent, som vanlig er i folkediktning. Alderen på Draumkvedet er også ukjent. Leg og lærd har spekulert på hvem dikteren kan ha vært og hvor gammelt kvedet er, og på om dikter og visjonær er en og samme person. Ingen kan gi sikre svar. Men Draumkvedet kan ikke være eldre enn middelalderballaden, en genre som knapt har vært produktiv her til lands før på 1300-tallet. Kilde

Fra Draumkvedesalen,det gamle kommunehuset i Rauland

 der jeg var på studietur i studietida.

Innflytelsen fra Dantes store verk, Den gudommelige komedie, kan ha vært stor:

Visjonæren, Dante selv, blir ført ned gjennom helvete, oppover skjærsildsberget, gjennom de ulike kretser i et kosmisk paradis og helt fram til himmelrosen. 

Les mer: http://snl.no/Draumkvedet 
http://bifrost.it/GERMANI/Fonti/Ballatescandinave-01.Draumkvedet.html
http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/galleri4.html

Norsk kultur; Peer Gynt stevnet

Ja, nå strekker jeg den helt ut - og sitter med disse billettene til denne forestillingen "i handa": 

Finnes det noe mer norsk enn Peer Gynt?
Vi har lenge tenkt på å være med på dette. I alle fall i ett og et halvt år da vi hadde Sydell og Ross som BB gjester. De dro på stevnet og kunne etterpå ikke få fullrost oppsettingen nok, og kritikken kom ikke fra hvem som helst. Sydell er teaterinstruktør og Rex scenograf i LA! Vi har store forventinger... også til hovedrolleinnhaveren som er født "like oppe i høgget her"!

Jubileum i 2013

Og vi tar Peer Gynt vegen

Norsk kultur; Folkedikting - Tristram og Isond

Maleri av J Waterhouse, 1916

 Soga om Tristram og Isond

På 1200-tallet nådde ridderromantikken Norge. Det kongelige hoffet viste stor interesse for denne diktningen, og flere romaner og fortellinger med forbilder fra Bretagne, Frankrike ble skrevet. Norsk litteraturs første roman, Tristram og Isond, ble i 1226 forfattet av munken broder Robert ved kong Håkon Håkonssons hoff. 
Den var norsk litteraturs første roman, en ridderroman med inspirasjon fra Frankrike.Romanen handler om hvordan Tristram og Isond drikker en kjærlighetsdrikk som gjør at de bryter alle samfunnets normer. Isond er utro mot sin mann, kongen, og Tristam, som er kongens nærmeste mann, bryter med sin herre. Bokas drivkraft er de to elskendes håpløse kamp for å få hverandre. Kilde Kilde 

Maleri av E B Leighton, 1902

Romanen er nesten direkte gjendikting av Tristan og Isolde

Tristan og Isolde er en legendarisk romanse og tragedie fra middelalderen, gjenfortalt i tallrike tekstkilder med mange og ulike variasjoner. Det er en tragisk fortelling om ekteskapsbrudd og kjærlighet mellom en ung ridder fra Cornwall, Tristan (Tristran eller Tristram), og den irske prinsessa Isolde (Isoud, Iseult, Essyllt, Isylt eller Isolt).  Kilde

De eldste bevarte franske bearbeidelser av denne fortellingen er diktene til Béroul og Thomas d'Angleterre, begge fra slutten av 1100-tallet, som bygger på et fransk dikt som er gått tapt. Samme kilde har den første tyske versjon, skrevet ca. 1170 av Eilhart von Oberge. Thomas' verk er bl.a. grunnlaget for den norrøne Tristrams saga (1226) og for Gottfried von Strassburgs ufullførte dikt, Tristan und Isold. Tristan-sagnene finnes også i engelsk, spansk, italiensk, gresk og slavisk litteratur. Stoffet har vært mye brukt også i nyere tid, bl.a. av Richard Wagner i musikkdramaet Tristan und Isolde (1859). J. Bédiers rekonstruksjon på fransk prosa, Tristan et Iseut, er oversatt til norsk av L. Eckhoff (1919 og senere utg.) og T. Width (1952). Kilde

Se samleside med bildekunst inspirert av historien 

Norsk kultur; Folkedans

Dans i storstuen av Halfdan Egedius, 1895

• kom til landet med ridderlivet

• gikk sin seiersgang gjennom alle bygder

• foregikk ofte i de lange, lyse sommernettene (på vollen) Kilde

I folkekulturen er dansen intimt forbundet med fest og ritualer ved årets og livets høytider. Blant anledningene til dans var bryllup, fødsel og begravelse, planting, innhøsting og årstidsveksling, markedsdagene i byene og vanlige festlige sammenkomster. Folkedansen understreket gjerne viktige sosiale identitetstrekk som kjønn, alder, hjemsted og yrke. Mange steder i Europa hadde f.eks. laugene egne danser. Dansen var dessuten viktig når det gjaldt å etablere og befeste fellesskap og partnerskap. Folkedansen kunne også tjene som middel til rangstrid, særlig mellom menn, og mange danser har fått sine idrettslige innslag som huking, kast, spark i bjelken o.l. av denne grunn. 

Selv om vi knapt har sikre vitnemål om dans i norsk middelalder, må vi gå ut fra at det har vært danset kjededans (sangdans) her slik som i de andre nordiske land. Videre må vi gå ut fra at det har vært brukt rituelle og magiske danser; helleristninger fra 1000–500 f.Kr. har motiv som kan tenkes å forestille dette.

Den eldste gruppen av våre folkedanser kalles nå bygdedanser: springar, gangar, halling, rull og pols. Springaren kom sannsynligvis fra Tyskland/Østerrike før 1600, og kan være i slekt med ländleren. Bygdedansene var på vei ut på slutten av 1800-tallet, men kulturelle organisasjoner som Noregs ungdomslag og Landslaget for Spelemenn tok opp dyrking av disse formene. Springar, halling, gangar og rull utgjør hovedtyngden av repertoaret på hardingfele. Pols spilles mest på vanlig fele og trekkspill.  Kilde

Heller ikke halling er hundre prosent norsk:

The Halling (hallingdansen) is a  folk dance  traditionally performed in rural Norway, although versions of the halling can also be found in parts of Sweden. It is the most ancient documented dance of North Europe, and its roots go back to 2500 years old cave paintings. Kilde

Se det, svenskene har jammen en halling også!  Videre:

Some halling moves may be similar to moves found in combat sports like Taskwondo or Capoeira. Kilde

Ikke sparket engang kan vi skryte på oss å være alene om å ha, og springar er en direkte etterkommer av renessansedans!

Norsk kultur; Strikkemønster

Selburosa er et ornament formet som en stjerne eller rosett med åtte spisse blader, og som tradisjonelt har vært brukt i  mønster på strikkeplagg fra Selbu i Sør-Trøndelag. Selburoser forekommer i ulike former, mønsterkombinasjoner og farger, men oftest som svarte figurer på hvit bunn. Plagg med med dette rosemønsteret kan kalles selbuvotter, selbugenser, selbustrømper og så videre.

Vi tror kanskje dette er et unikt norsk mønster, men det stemmer overhode ikke. Sannsynligvis er det et av de mest brukte mønsterne i hele verden gjennom alle tider.

Marit Guldsetbrua Emstad (født 1841) fra Selbu har fått tilnavnet «moren til selbustrikkingen» fordi hun skal ha vært den første som leverte votter med selburoser til  Husfliden i Trondheim i  1897. Hun kan ha hentet inspirasjon fra eldre strikkeoppskrifter, treskurd og annen husflid. Liknende mønstre finnes også i de eldste mønsterbøkene fra Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland på 1500-1700-tallet. Selburosen er antakelig det meste brukte strikkemønsteret i  Norge og også brukt utenfor landets grenser som symbolpå Norge og norsk folkekunst. Selburose kan i engelsk strikketerminologi også kalles Selbu star og Norwegian star. Kilde 

Fanakofte, mønsterstrikket genser eller jakke, vanligvis i to farger med bunnmønster av striper og lus, sjakkruter nederst på bolen og ermene; åttebladsroser langs skuldrene og øverst på ermene.Selve mønsteret er av gammel opprinnelse og finnes bl.a. i den langt eldre hardangersømmen. Fanakoften, som er en av de mest solgte norske strikkemodellene til ski- og fritidsbruk, bygger på en strikketrøye som hørte til den tradisjonelle hverdagsdrakten for menn i Fana. Lignende mannstrøyer kjennes fra flere områder i Norge. Kilde

Åttebladsrosa eller stjerna som den også kalles markerer en tidlig menneskelig forståelse for vårt univers. I dag bærer den religiøse og mystiske assosiasjoner med seg. Det er funnet varianter over hele verden som Khatam i islamske kulturer og zillij i Marokko hvor den representerer læring, fellesskap, tro og kjærlighet til skjønnheten. Kilde

Åttebladsstjerna er ikke unik for Marokko. Vi finner den igjen i mange land rundt om i verden f.eks. Latvia, Israel, India og Kina. Den er brukt på nasjonale flagg og i religiøs ikonografi. Den har ulik betydning i ulike kulturer, men den i universelle symbolikken er den tegn på balanse, harmoni og kosmisk orden. Mønsteret er tidlig forbundet med astronomi, religion og mystikk. Kilde

De åttebladsstjerne ble brukt som et symbol lenge før framveksten av islam.En italiensk adelsmann ved navn Pietro della Valle oppdaga bruk av en åtte-bladsstjerna som et segl i ruinene av den antikke byen Ur ( 2000f Kr.), Tell al Muqayyar, på midten av 1600-tallet. Han skrev "jeg fant noen stykker av svart marmor på bakken  ... som liknet på segl. Blant bokstavene oppdaga jeg en stjerne med åtte blad ... " Kilde

Kanskje kofter med lusmønster i bolen er typsik norsk?

Det er lenge sida jeg strikka både Fanakofta og denne!
Noen som husker hva kofta heter?

Heller ikke ordet kofte er norsk: 

Kofte, også skrevet kufte, er en fellesbetegnelse på ulike typer, ofte tjukke, åpne eller lukkede klesplagg til å dekke overkroppen med. Det kan være side jakker, korte frakker eller trøyer til å trekke over hodet. På norsk brukes i dag ordet kofte først om fremst om samekofter, strikkejakker og bunadsjakker.
Selve ordet kofte kan være i slekt med kaftan, en lang frakk eller mannskjortel som blant annet har vært vanlig blant tyrkere og ortodokse jøder.På svensk betyr kofta i dag «strikkejakke».
Ordet stakk, bunadsskjørt eller -kjole med seler, bryst-og ryggstykke, stammer fra det norrøne stakkr som opprinnelig betegnet en type kofte eller kjortel.Kilde

http://www.ljo-s.blogspot.no/2013/01/koftejakten-fortsetter.html
http://pinterest.com/hoplikeabunny/knots-knits/
http://felisol.blogspot.no/2010/01/ruby-eight-petal-roses.html
http://moroccandesign.com/eight-point-star
http://www.catnaps.org/islamic/geometry.html

Tallmagi
http://www.endless-loving.com/number-8.html
http://www.dandavats.com/wp-content/sa/Sacred%20geometry,%20Rangolis,%20Mandalas%20and%20%20Yantras..html
http://www.greatdreams.com/numbers/777coin/777coin.htm
http://christine73.canalblog.com/archives/p175-5.html
http://fr.123rf.com/photo_10866006_boule-de-noel-avec-motif-nordique.html

Vevde skjørt fra Santiago, Kapp Verde

Norsk kultur; Eventyr

“Eventyr” kommer av det latinske “adventura” = “(underfull) hendelse”, “tildragelse”, med konnotasjoner til bevegelse, vandring; jf. latin: “advent” = “komme” (subst.). Avledningene “advena” og “adventicus” betyr “tilreisende, fremmed, som kommer utenfra”. Kilde 
                                      
Det er en eldgammel litterær sjanger og går så langt tilbake som det finnes skrevne kilder.

Litteraturvitenskapelige studier av eventyret på begynnelsen av forrige århundre viste at eventyret er en sjanger med internasjonal lovmessighet og universell oppbygning. Kilde

Folkeeventyr er en fortelling som har gått fra munn til munn gjennom mange år inntil de ble skrevet ned. Folkeeventyret kan endre seg litt hver gang det er blir fortalt. Derfor finnes det mange forskjellige nedskrevne versjoner av hvert enkelt evenventyr, men det er visse trekk som går igjen i de fleste av dem. Et eksempel er innledningen "Der var engang..." og avsluttingen "...og de levede lykkelig i alle sine dager"!

Andre trekk som er verdt å nevne er:

• Tallet 1 (For den ene / Helten)
• Tallet 2 (For motsettinger – God / Ond)
• Tallet 3 (tre prøvelser)
• Tallet 7 (de syv små dværge, syvmilstøvler)
• En helt eller heltinne
• En rival/motstander

Eventyr har i motsetning til kunsteventyr levd i muntlig tradisjon uten navngitt forfatter.

Soria, moria - illustrasjon av Th Kittelsen

Sitat: Eit eventyr er ei forteljing med overnaturleg innhald som ikkje gir seg ut for å vere sann. 

Eventyr er kjende over heile verda, og dei har derfor både nasjonale og internasjonale trekk. Kilde

Det er nettopp dette utsagnet jeg vil gripe fatt i.

Den egentlige eventyrforskning begynte med brødrene Grimm. De så at folkeeventyr var felles for mange ulike folk, og tolket likheten som rester av myter og gudesagn som en gang i førhistorisk tid hadde vært felles for alle indoeuropeiske folk. Stor betydning hadde i sin tid tyskeren Theodor Benfeys hypotese om at alle folkeeventyr opprinnelig var indiske. Dermed kom spørsmålet om eventyrvandring opp.                                     Kilde: Store norske leksikon 

Kilde

Det er litt "usemje" blant forskere om eventyrfortellingen stammer fra India, men jeg heller nå til den oppfatningen at når språket vårt er indoeuropeisk, er sjansen for at også eventyrene stammer derfra ganske så til stede.
Jeg skulle gjerne ha funnet fram til eventyr som likner hverandre fra India og Norge for enten å bekrefte eller avkrefte denne tanken.

Man kan kanskje si at innholdet i folkeeventyrene finnes i mange varianter og i mange land og kulturer, men at de ble en del av vår kulturarv da de ble samlet, fornorsket og illustrert.

På denne siden er det en sammenlikning mellom norske og pakistanske eventyr! Kilde 

Etter litt mer leting fant jeg denne informasjonen:

De indiske eventyrene og dyrefablene i samlingen Panchatantra (trolig fra 200- tallet e.Kr.) er skrevet på sanskrit. På 1200-tallet oversatte Johann von Capua noen av historiene til latin, og dermed kunne de spre seg i Europa og påvirke europeisk fortellertradisjon (Woeller og Woeller 1994 s. 136).  Kilde

Eventyret er eldre enn folkevisene og en av de mest internasjonale sjangerne av alle. Eventyr med like eller beslektede motiver kan vi finne igjen i kulturer som ligger meget fjernt fra hverandre. Til de fleste av de norske eventyrene finnes det da også paralleller i andre land. Likevel opplever vi dem som typisk norske, både fordi de er tilpasset norske forhold, fordi språket og fortellermåten har så sterke norske røtter, og ikke minst fordi Asbjørnsen og Moe tok vare på dette da de skrev dem ned. Kilde

Til og med så langt øst som til Vietnam kan vi finne eventyr som omtaler samme tema: 

Folkedikting er ikkje noko som er typisk for Noreg. Dei fleste land har si eiga folkedikting. Ofte finn vi paralleller mellom diktinga i ulike land. Dette såg vi særskilt i eventyra " Kvifor havet er salt?" frå Vietnam og "Kvernen som står og malar på havsens botn" frå Noreg. Kilde

Så er det bare å lese og sammenlikne sjøl:

http://www.bharatadesam.com/literature/panchatantra_stories/tales_of_panchatantra.php

Digitalisete eventyr og sagn

Oversikt over eventyr

http://folkeeventyr.no

Månedens blomst; Januar, nellik

Nellik står for stolthet, skjønnhet, beundring og takknemlighet, fascinasjon, guddommelig kjærlighet og det kvinnelige. Blomstens mangefarvede, fjæraktige og myke kronblader skjuler en hard kjerne - en passende paradoks for en blomst forbundet med januar.

Blomstrende fredag; Nye drømmer

Denne drømmen kunne jeg egentlig tenkt meg å være foruten, men siden dammen nå ligger tørrlagt med store ismasser over bunnen, så er min drøm om at den når våren kommer, blir reparert og fylt med vann igjen slik at dyrelivet og floraen der er liv laga.
Det er et yrende liv der hele sommeren med mange fugler, til og med hegre, amfibier, ender, sommerfugler og øyenstikkere, vannliljer og annen vegitasjon som trives nær vannet.

Så idyllisk kan det være om sommeren:
Vannliljene har alltid vært der.

De gule irisene har jeg henta fra en grøftekant og de røde blomstene, Coccinea  Mrs. Hegarty, har jeg kjøpt. Er det noen som har forslag på andre? Jeg har prøvd røde vannliljer også uten hell.

Kanskje jeg også kan få noen andre vannplanter til å gro!

Himmelsk; Blogger´s Sunday Walk

Sist søndag var det Blogger´s Sunday Walk, Winter - og det var et strålende turvær, helt himmelsk! Noen andre bloggere tok oppfordringen min og la ut på tur. Alle bidragene samler jeg i en egen post. Se her.
Neste tur går av stabelen 7. april. Da håper jeg våren virkelig er i anmars, og blåveisen stråler i lia. Så merk av datoen allerede i kalenderen nå og del dine turopplevelser med oss andre.


Last Sunday Blogger's Sunday Walk, Winter, took place - and it was a brilliant weather for walking, absolutely heavenly! I walked, and so did several bloggers. A separate post of all participants´s memories is made. Look here.
Next trip will be arranged on 7 April. I hope spring then will blossom, and black eye rays appear in the hillside. So mark the date on your calendar now and share your adventures with us.

Mandagstema; Byliv / city life in Mandarin

 

Walk on Broadway - det var en fantastisk opplevelse, trodde jeg aldri ville ha blitt så fascinert!

Mer energi!

Ja, jeg vil ha mer energi...

* da må jeg sørge for jevn døgnrytme
* ikke tenke negativt om mørketida, nyte naturen og komme meg ut,
   finne uteaktiviteter jeg liker
* ikke jobbe, trene holde på med datamaskin, mobil eller nettbrett rett før leggetid
* ikke spise et stort måltid for jeg legger meg, men heller ikke legge meg med tom mave
* skaffe meg energilampe som gir hjernen stimulans om morgenen
* spise proteinrik mat
* trene regelmessig
* å pusse tennene for å dempe søtsuget når det melder seg
* få energiboost av sola ved å dra på ferie sørover
* ta ei skje tran om dagen som dekker behovet for både vitamin D og omega-3

Dette har jeg lest om i Dagbladet i dag....

* jeg har alt forholdsvis jevn døgnrytme
* jeg prøver å ikke tenke negativt om mørketida, jeg nyter naturen og kommer meg ut...
   for jeg arrangerer Blogger´s Sunday Walk nettopp av den grunnen,
   og jeg går fram og tilbake på   jobb.
* huff, må visstnok slutte å blogge sent om kvelden
* jeg innførte kveldsmat igjen for et par år sida, bare ei skive.
* jeg har energilampe, men glemmer å bruke den
* spiser mye frukt og grønt, men kanskje ikke så mye biff - heller kjøttpålegg på skiva!
* trener ikke, men går som sagt eller sykler når jeg kan
* pusse tenna gjør jeg ofte, men ikke for å dempe søtsuget når det melder seg (smart råd),
   men unngår å ha sjokolade i huset og spiser det som belønning på fredagene (annet råd i samme avis)
* å dra på ferie til sola - det rådet kjøper jeg!
* tranflaska står i kjøleskapet - ennå uåpna.

Her er det med andre ord et pottensiale til å bli mer energirik:
* slutte å blogge om kvelden
* bruke energilampa
* dra til syden
* åpne og drikke av tranflaska

Ja, da er det bare å starte.... så får vi se om det blir mer sprut i meg!
Ikke vanskelig å se hva som frister mest!

Da vet de fleste som vil savne et innlegge her på bloggen at det er blitt for sent til å sette seg ned foran datamaskina...

MEN, det er et men... det finnes program som kan gjøre dataskjermen mer brukervennlig.
I følge forskere i International Light Association gjør kaldt blått lys oss våkne og stressa. På stereopsis.com er det mulig å laste ned F.lux gratis. Det tilpasser seg døgnet slik at lyset fra skjermen blir kaldt om dagen og varmt på natta.

Collecting post for Blogger´s Sunday Walk, winter 2013

Ingunn gikk tur i går, og hun hadde nydelig vær på ettermiddagen. Hun bor ved Mjøsa, Norges største innsjø. Landskapet var fantastisk farvet i pastell. Klikk på bildet, og du blir ledet til hennes blogg.

Ingunn walked yesterday, and she had wonderful weather in the afternoon. She lives near Mjøsa, the largest lake in Norway. The scenery was fantastic in pastel colors. Click on the picture - and you are brought to her blog.

Villrose tok også turen langs kysten og viser en bildeserie av vakker vinternatur i et typisk sommerlandskap. Farvene, lyset og formasjonene byr på opplevelser som bare en kald dag i januar kan frambringe.

Wild Rose had a walk along the coast. Her post has series of images of the beautiful winter scenery in a typical summer landscape. The colors, the light and formations offer experiences that only a cold January day may bring forth.

Og Eldbjørg har igjen tatt skia fatt over fjellet. Sitat: Dovrebanen krysser seg fram og tilbake opp de bratte liene og over flere praktfulle underganger bygd med håndkraft og estetisk sans. I dag gikk jeg gjennom denne som ligger like oppi skogen her.

Ikke alle hadde anledning til å lange ut i flotte preparete løyper på Snøens dag slik Eldbjørg kunne

And Eldbjørg has once more "taken hold of the mountain" on ski. Quote: Dovrebanen crosses back and forth up the steep hillsides and over several magnificent underpasses built by hand and with aesthetic sense. 

Not everyone had the opportunity to hose out in great preparete tracks during The Day of Snow, like Eldbjørg did.

Hilde tok turen til Opstad et sted med mange fortidsminner fra 2500 år tilbake. Vi deler interessen for lokal kulturhistorie, men jeg har aldri tenkt på at det kan være så flott å oppsøke stedet en dag midtvinters. Er det månen som sees på himmelen?

Hilde took a trip to Opstad a place with many relics from 2500 years back. We share an interest in local culture history, but I never thought that it could be so great to see this place on a day in the midwinter.

Is it the moon appearing in the sky?

Click on the sample and you are brought to my 

Blogger´s Sunday Walk, winter 2013

Blogger´s Sunday Walk; Winter 2013

Ut på tur..... i dag!
Take a walk.... today!
Legg inn lenke til innlegget ditt i kommentarfeltet under.

Paste the link to your post in the comment window below.

Tilbake fra turen!  Og jeg har innvia turlua som Eldbjørg har strikka!

Back from the walk! And I wore for the first time the "lue" that Eldbjørg has knitted!

Vi tok bilen til Mærrapanna, et sted ikke langt fra der vi bodde for over tjue år sida. Det er et flott område med typisk Østfoldlanskap med kyst, svaberg, knauser, eng, løvskog og annen vegitasjon. Her vokser faktisk en av de få barlindskogene vi har i Norge.

Vi parkerte på plassen før selve naturreservatet og gikk veien ut mot havet. Det var is under snøen og vanskelig å gå. Vi var visst tidlig ute for det var nesten folketomt på plassen med griller da vi kom fram. På tilbakeveien møtte vi derimot en masse folk.
Det er verdens snødag i dag, men her var det sparsomt med snø og slett ikke mulig å bruke ski!

Det var nydelig turvær med sol fra klar himmel og minus fem grader.

Utsikten er helt skjønn. Vi turte ikke gå over fjellet, men holdt oss på veien som går ned mot vika.

Her møtte vi Rossi som var hoppende gla´ for å være på tur. Han spang hit og dit mens halen logret ivrig fram og tilbake.

Litt lenger ute i vannet hadde svanene formiddagsstell.

I skogen får gamle trær stå å råtne på rot!

Og småkryp har funnet seg et sted der de kan skjerme seg for kulda.

Det var ikke bare gamle travere som hadde funnet veien ut i solskinnet. Det ble snakka flere språk, både dansk og østeuropeisk, hørte vi på tilbakeveien.

Så tilbake til bilen, og hjem til peisen!

English version will be produced!

Mer info om Mærrapanna:

http://www.visitoslofjord.no/no/fredrikstad-og-hvaler/produkt/?TLp=543844

http://www.inatur.no/infopages/00/65/22/60/Maerrapanna.html