Mugger som er arva

.
Del 1

Via Jorunn som via Mio fant ut at Tino har mugger på tapetet nå, tar jeg sjansen og henger meg på utfordringen. Siden jeg har en del mugger stående i skap og på hyller, er dette en anledning til å presentere noen av dem på bloggen under etiketten Samlinger.
Disse bildene viser mugger jeg har arva fra barndomshjemmet og en jeg har fått av en gammel tante.
Mamma og tante var søstre, og begge hadde stor glede av å samle blant annet på mugger. Her et utvalg i Nyart Deco-stil.

Mugge nummer fire kjøpte jeg til mamma på Samos. Jeg har enda flere fra samlinga hennes, men de er tatt med til Lia, så et bilde av en av dem finnes der, klikk!

Den siste i denne serien er fra tante, og kanna er en del av et større servise.

Jeg har en del såkalte kopier av antikvariske mugger som er kjøpt på reiser i tillegg til noen jeg har laga sjøl. Dessuten har jeg noen fine, små, hvite fra et storkjøkken som ble lagt ned for mange år sida. Det får bli nye innlegg!
Det slo meg at jeg kanksje bruker ordene mugge, kanne, krukke og vase om hverandre. I kulturhistoria sier vi vaser om alt som har med gresk keramikk å gjøre, som det er mulig å oppbevare mat i og som har en rund form med typiske trekk som hals, skuldre, mave og fot. Vaser er en fellesbetegnelse for undergrupper av amfora, hydra, krater ol der funksjonen og bruken er ulik. Det er tilsammen 25 ulike kategorier.
Men på norsk skiller vi mellom gjenstander som har tut, hank og lokk.
En mugge har tut og hank, en kanne har tut, hank og lokk, mens en krukke ikke trenger verken å ha tut, hank eller lokk! Det samme gjelder vaser - de bør jo ikke være runde i formen en gang...
Dvs at over viser jeg en mugge og fire kanner når sant skal sies!