.
I påska 2000 var sønnene og jeg i Kina. Herren i huset måtte dessverre avlyse turen pga helsa.Mandag 17. april ble en merkedag for meg, og jeg tenkte da jeg balanserte nedover den mektige kinesiske muren, at dette øyeblikket var stort, dette ville jeg for evig komme til å huske.
Mandeltrærne blomstrer i fjellsidene, og vi kunne seg muren slynge seg oppover og forbi høydene i det fjerne.
Under bildet har jeg skrevet i albumet: Muren var veldig bratt med høye trappetrinn og blankslitt stein. Det gjaldt å holde seg godt fast.
Og jeg bestemte meg der og da for at skoene som har gått i de kinesiske soldatenes fotspor, aldri skal kastes!
Et tilsvarende øyeblikk fikk jeg fornemmelsen av da jeg gikk trappene opp til soverommet til Leonardo da Vinci i Clos Lüce i Amboise - juli 1994. Her har kunstneren gått hver kveld i fra 15. desember 1515 til han døde 2. mai 1591, tenkte jeg .... Hva slags sko jeg hadde på meg da, er gått i glemmeboka. Ikke kan jeg se dem på noen av bildene heller!
Dette er de største reiseøyeblikkene mine.
Dejlige billeder fra minderige øjeblikke.. Jeg har været på Muren et par gange, og det er lige stort hver gang.. :-)
SvarSlettUpp på den muren skulle vara gott att vara, men nu får jag njuta av ditt foto och din berättelse.
SvarSlettOch tur du inte kastar dina skor.
Jeg har også slike øyeblikk i livet der jeg har bestemt meg for å aldri glemme. Jeg kan ha glemt hva jeg hadde på meg og hvilken dag det var osv, men aldri selve øyeblikket:)
SvarSlettFlotte bilder og det må ha vært stort å ha vært på de stedene.
NB! "Himmelsk" er fra nå flyttet til fredager. Les info i min blogg!
Wow for noen mektige øyeblikk, høres ut som spennende turer og bildet på muren er helt topp ;))
SvarSlett-