Kvinnesymboler i jernalderen

*

 Her leverer tjenestejenta håndteinen til sin frue
ved steinringene på Lundeby i Råde!

Det mest kjente kvinnesymbolet fra jernalderen er spinnehjulet. Det er funnet i mange graver over hele landet, ja til og med flere steder på kontinentet. Jfr. etruskiske kvinnegraver. Kommer tilbake til disse sammenfallende tilfellene senere!

Spinnehjulet minnet om kjønnet, og det var kanskje kvinnens aller viktigste oppgave i livet – å gi liv! Hva ville være mer naturlig enn å gi et slikt redskap til en kvinne som nå skulle fortsette tilværelsen i en ny og ukjent fase. Livet var jo ikke slutt – livet fortsatte bare et annet sted!

I paragraf 11 i Odelsløysingsloven gis ekempel på hvordan jordeiendommen kunne gå i arv gjennom flere sleksledd bare på kvinnesiden. som en avsluttende oppsummering, kommer uttrykket:

"Då har jordi komi tri gonger under snu og snelde"

Snella er ordet for pinnen som den ferdigtvunne tråden tvinnes rundt, men snu (snaldr) er navnet på den tyngden som er hektet på for å holde rotasjonen i gang.
Høyst sannsyng har spinnehjulet og kanskje begrepet "spinnesien"vært knyttet til kvinnene allerede i eldre jernalder.Omkring 300 e. Kr. er dette en gjenstand som følger kvinnen til hennes neste oppholdssted. I en tid hvor det ellers vae uvanlig å gi den døde redskap som gravgaver, dukker spinnehjulet opp.

  Kilde: Ellen Høigård Hofseth

Bildet av spinnehjulene over, er tatt i museet i Bologna i Italia.

Den dødes makt kan ha vært vist gjennom den rikdommen og utstyret som den døde fikk med seg i grava. I kvinnegraver er det funnet mange kammer. I europeisk folketro finnes det eksempler på at kammer ble regnet som vernende og lykkebringende og at de fremmet fruktbarheten. Ryggen og tindene på kammen symboliserte skyer og nedbør – det livgivende regnet.

Glasset og kniven er kopier

Videre fikk kvinnene vanligvis med seg foruten personlige smykker spinnehjul, vevskjeer, nåler, øser, nøkler og små kniver av jern. Noen av dem helt opplagt gjenstander var produsert sør i Europa. Klærne de bar var også tydelig inspirert av klesdrakten fra sørligere breddegrader, men stoffene var kraftigere og tyngre. I tillegg fikk de også mat og drikkeoffer med seg i graven.
Folket prøvde selv å påvirke naturen ved riter og kult. Å begrave mennesker på en bjørnefell eller gi dem bjørneklør med i graven var kanskje uttrykk for det. Bjørnefell og bjørneklør kan nok tolkes som uttrykk for status og prestisje, men bjørnejakt og bjørnekult er i mange kulturer også knyttet nøye sammen med forestillinger om kvinnenes fruktbarhet.
Det øverste sjiktet i samfunnet klarte å skaffe seg et solid overskudd og markerte seg ved å la de døde få drikkebegre, sølvkar, glassbegre og gjenstander av gull med seg i graven i tillegg til gjenstandene som er nevnt tildigere.

Bjørneklo er ikke et vanlig symbol, men er funnet i noen kvinnegraver.

  Se hele steinringen på Lundeby i Råde her:

Se også : http://www.intermedia.uio.no/display/arkeologi/Spinnehjul 
http://www.vikingtid.net/side%205.htm
http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=108101&spraak_id=1&ptype=single
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=26481
*