*
Fra gamle utklipp har jeg samlet og bearbeidet tekster til disse innleggene om de første plantene på jorda. Det er artikler som sto i HAGEN FOR ALLE nummer 5 i 1995 og 1 i 2000, av Gorm Palmgren (!!!!) og Marie Hansson, fotografen er Gill Mermet.
Blomstenes mor
Slekta Magnoliaceae var de første blomstene (angiospermnene) på jorda. De dukket opp i krittperiode for mellom 100 og 90 millioner år siden. de første magnoliablomstene var riktignok mindre og enklere, men de var bygd opp på samme måte som dagens magnoliablomster. I dag finnes det om lag 80 ulike arter av slekten Magnoliaceae.
Blomstene er tvekjønnete. De sitter en og en i toppen av et skudd. De er store, beger- eller stjerneformete. Frukten har en vedaktig kapsel med sterkt farvete frø. Frøene spres ved hjelp av fuglene fodi den inneholder et rødt kjøtt som de liker. Det rare er at det fantes ingen fugler i krittperioden, så hvordan frøene ble spredd da, vet vi ikke!
Men magnoliua var ikke de aller første plantene, men de første som hadde blomster.
De blomsterløse er enda eldre.
Jorda ble dannet for ca. 4700 millioner år sida- et svimlende tidsperspektiv.
Da planeten omsider var blitt avkjølt og jordskorpa formet, fjell og hav danna og liv hadde oppstått, var det allerede gått 4100 millioner år!
Primitivt liv på og under vannoverflata forkom riktignok tidligere, men for 600-500 millioner år sida, i den perioden geologene kaller kambrium, oppstår det liv som vi delvis kjenner i dag.
I det veldig milde klimaet trivdes virvelløse vanndyr som for eksempel østers, maneter og blekkspruter.
I de neste 60 millioner årene, i ordovicium, oppsto den første fisken, samtidig som landmassene ble invadert av mikroskopiske planter. Disse stammet i sin tur fra en veldig spesiell, blågrønn alge som inneholdt klorofyll og som biologene regner som alle planters opphav.
Nakenfrøplantene oppstår.
I løpet av den neste perioden, silur, for 435-395 millioner år sida, oppstår de aller første nakenfrøete plantene, gymnospermene, som formerer seg ved hjelp av sporer.
I devon som følger etter silur, opptrer for oss kjente karsporeplanter som bregne, snelle og kråkefot som i løpet av perioden utvikles til gigantiske trær.
vegetasjonen ble stimulert av at klimaet stadig ble varmere og fuktigere. Så da neste periode, karbon, inntreffer for ca. 345 millioner år sida, minner klimaet mye om det vi i dag finner i subtropiske strøk.
Store deler av landmassene dekkes av enorme sumper og grunne hav. Reptiler og insekter gjør sin entre, i likhet med kjempestore sumpskoger, der primitive trær av bregner, snelle- og kråkefotplanter vokser sammen med de første bartrærne og andre for lengst forsvunne trær.
Sumpskogene eksisterte i hele 65 millioner år, og den enorme mengden trær som levde, døde og ble formuldet i denne perioden, dannet de fossile stoffene kull og olje, råvarer som er uhyre viktige for dagens økonomi!
Skjulte frø og dinosaurer
For 280 millioner år sida kommer en kjøligere og tørrere periode, perm, som varer i 55 millioner år.
De store sumpskogene klarer ikke klimaforandringen og bukker under. I stedet kommer mer utviklete
bartrær og sannsynligvis de første angiospermene, dekkfrøete planter eller, sagt på enklere måte, blomsterplanetene.
Etter hvert dannes nye skoger, nå av dekkfrøete planter, bregner og de viktige konglepalmene som av uteende nettopp minner om palmer. Samtidig begynner gran, sypress, barlind og andre bartrær å bli stadig vanligere. Dette skjer samtidig som de første dinosaurene tramper rundt på jorda, i trias-perioden som varte fra 225 til 195 millioner år sida.
Påfølgende periode, jura, fører med seg mildt klima. Dinosaurene hersker på på jorda, og flyvende reptiler dominerer himmelen, der også de aller første fuglene viser seg. Floraen domineres fremdeles av bregner, konglepalmer og ginkgoer.
I kritt-tida som inntraff for 135 millioner år sida, var været stadig mildt, og de dekkfrøetet plantene forekom nå i store mengdernover hele jorda. På den ordlige delen av kloden vokste for eksempel
velkjente trær som manglia, eukalyptus, kanel og kamfer. I de kjøligere områdene vokste eik, bjørk, bøk og pil. Mot slutten av perioden forsvinner dinosaurene sporløst, og det er et av naturhistoriens store og uløste gåter.
Magnolia på Grønnland
Neste periode, teritær, ble innledet for 65 millioner år sida og varte til omtrent 2 millioner år sida.
Teritærtida kjennetegnes av de store klimaforandringene. I begynnelsen av perioden var klimaet i Europa tropsik-subtropisk, og så langt nord som til Grønnland og Spitsbergen vokste varmeelskende planter som kastanje, magnolia og laubær.
Mot midten av perioden holdt varmen seg stadig i sentrale deler av Europa, og kamfer sloss om plassen med platan, palmer og fikentrær. Derimot var det et mer temperert klima i Baltikum og Skandinavia der bartrær som Pinus succiniferra (der kvaen er opphavet til dagens rav) trivdes.
Mot slutten av perioden hadde temperaturen sunket betraktelig. Mange løvtrær døde ut mens andre overlevde ved å spre seg sørover.
I de nordlige delene av Europa bredte store barskoger seg utover, og mange av de plantene som blomstret, kjenner vi godt den dag i dag for eksempel soleie, vassaloe og vannlilje.
Istid og mellomtid
Kvartær er den seneste og hittil korteste perioden i jordas historie. Perioden som begynte for cirka 2 millioner år sida, varer faktisk fremdeles!
den klimaforverringen som begynte midt i tertiærperioden, fortsatte i kvartær. Middeltemperaturen sank, og den snøen som falt i nordllige strøk, rakk aldri å smelte i løpet av somrene.
På den måten vokste isbreene seg sammen og danna sammenhengende innlandsis som bredte seg ut og kom til å dekke store deler av jorda, deriblant Norge.
Mellom istidene forekom det varme perioder såkalte mellomistider som varte i 10-15000 år.
I mellomistidene, da det til og med kunne være varmere enn i dag, vokste eik, lønn, bøk og ask sammen med hassel, or, rogn og hagtorn i store, tette skoger i Sentral- Europa.
Den siste istida sluttet for 14000 år sida, og mange av de plantene som fantes i tidligere varmeperioder, er vendt tilbake.
Fossiler viser at ikke bare plantenes utviklingshistorie, men ved sammenlikning med plantenes nåværende slektninger gir oss verdifull informasjon om klimaet i livets vugge, og de underbygger også teorien om at de sju kontinentene som finnes i dag, en gang var samlet i ett superkontinent, Pangea.
DNA- analyser av vår tids planter viser at de første landplantene utviklet seg fra grønnalger , såkalte kransalger. Mens mesteparten av kransalgene ble værende i vannet, fikk en mindre gruppe feste på land for omkring 470 millioner år sida. Vi vet ikke hvordan de så ut, for først 50 millioner år senere ble en etterkommer av dem forsteinet, og den har tydeligvis hatt et svært enkelt utseende. Planta besto avnoen få centimeter høye nakne og forgreinete stengler som endte i et lite , kuleformet sporehus.
Stenglene lå flatt på bakken og hadde ikke røtter, bare noen små rothår som kunne suge til seg næringsstoffer og vann. Planta har fått navnet Cooksonia og for 400 millioner år sida var den enerådende på landjorda.
*
