mandag 7. januar 2013

Granateple





Navnet "granateple" kommer fra latin pomum ("Apple") og granatus ("seeded"). Dette har hatt betydning for det vanlige navnet for granateple på mange språk f.eks tysk Granatapfel.    I tidlig engelsk ble granateple kjent som "eple fra Grenada" - et begrep som i dag overlever bare i heraldiske blazons. Dette henger sannsynligvis sammen med en feil i oversettelsen fra latinske, granatus, som forbindes med den spanske byen Granada. 
Slekten navn Punica er oppkalt etter fønikerne som utvida dyrkingen i stor grad, delvis av religiøse grunner. Fra klassisk latin ble navn med "Malum" brukt på mange eple-lignende frukter f.eks. Malum punicum eller Malum granatum. Sistnevnte har gitt opphav til det italienske navnet melograno, eller mindre vanlig melagrana.







Granateplet hører opprinnelig hjemme i østlige Iran og kom til området rundt Hellas via de samme kulturelle veiene som brakte gudinnen Cybele eller Ishtar som de fra Mesopotamia kalte henne, dit.
Myten om Persefone, gudinna av underverdenen, handler om granateplet. Persefone ble kidnappa av Hades til  underverdenen der ho ble kona hans. Persefones mor, Demeter som var gudinne for innhøstinga, ble oppslukt av sorg over å miste datteren sin, og dermed sluttet alle vekster å vokse. Zevs, den største av de greske gudene, kunne ikke tillate jorda å dø, så han kommanderte Hades å levere tilbake Persefone. Det var skjebnens regel at alle som forterte mat eller drikke i underverdenen ble dømt til å tilbringe evigheten der. Persephone hadde ingen mat, men Hades lurte henne til å spise seks granateplefrø mens hun fremdeles var hans fange og så, på grunn av dette, ble hun dømt til å tilbringe seks måneder i underverdenen hvert år. I løpet av disse seks månedene når Persephone sitter på tronen av underverdenen, lider Demeter, og jorda er derfor ikke fruktbar. Dette er en gammel gresk forklaring på hvorfor vi har årstidene. 
Det bør bemerkes at antall frø som Persephone spiste varierer, avhengig av hvilken versjon av historien som blir fortalt. 



Fra filmen "SPOR", 
elevene mine Sigrid og Ingrid i en etruskis scene


Epler er et kjent symbol på fruktbarhet i flere kulturer langt tilbake i tid. Etruskerne mente at de vakre, dypr røde fruktene hadde en spesiel evne til å gjøre kvinner gravide. Gudinnen Turan er flere ganger avbildet med kvister fra granatepletreet i handa, og staven hennes har et granateple på toppen. Noen greske dialekter kaller granateple rhoa. Det kan muligens ha forbindelse til navnet på gudinnen Rhea som igjen kan spores til pre-indo-europeisk språklag.
Hera har verken en krans, en tiara eller et diadem på hodet, men en calyx av granateple som er blitt hennes taggete krone. I jødisk tradisjon har det blitt sett på som den opprinnelige "design" på riktig krone. 
I noen kunstneriske skildringer er granateple funnet i hånden til Maria, Jesus mor. se også maleriet under posten om brudebukett og brudekrone!




Detalj fra Madonna av Pomegranate Sandro Botticelli, 
ca. 1487 (Uffizi-galleriet, Firenze).


Innenfor helligdom Hera på Foce del Sele, Magna Graecia, er et kapell viet til Madonna del Granato, "Vår Frue av Pomegranate", som i kraft av sitt tilnavn og egenskap av et granateple, må være den kristne etterfølgeren til den antikke greske gudinnen Hera ".





I moderne tid har granateple fortsatt sterke symbolske betydninger for grekerne. På viktige dager i den greske ortodokse kalenderen, som for eksempel presentasjonen av Jomfru Maria og første juledag, er det vanlig å ha "polysporia" eller "panspermia,"  på middagsbordet enkelte steder i Hellas . Når man kommer på besøk i et nytt hjem, er det vanlig at gjesten tar med seg et granateple som den første gaven. Det blir lagt ved ikonostasi (husalter) som et symbol på overflod, fruktbarhet og lykke. Granatepler er også fremtredende i greske bryllup og begravelser. Når grekerne minnes sine døde, gir de kollyva som offergaver. Den består av kokt hvete, blandet med sukker og dekorert med granateple. Det er også tradisjon for å knuse et granateple på bakken i bryllup og på nyttårsaftenen. 
Les mer i kilden



Girl with a pomegranate, 
av William Bouguereau, 1875

ALBERT HOUTHUESEN, 1946 

3 kommentarer:

  1. Dette var morsomt å få vite litt om!
    kram

    SvarSlett
  2. Så artig å se bilde fra filmen din, Bjørg Nina! Jeg fikk jo aldri sett hele. Det må vi få til en dag :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!