Den blå moskéen og hippodromen på Sultanahmet

Sultan Ahmed-moskeen (Den blå moské, 1609–16) av arkitekten Mehemet Aga.

Den ble bygd en gang mellom 1609 og 1616, og arkitekturen er delvis inspirert av den opprinnelige kirken Hagia Sofia (siden omgjort til moské). Moskeen ble bygget på palasset til de bysantinske keiserne. Grunnen til tilnavnet er at den som flere andre moskeer kledd keramikkfliser fra İznik som har blå detaljer. Dens külliye («det hele») inneholder graven til grunnleggeren, en madrassa («skole») og et hospits. Mens den fortsatt benyttes som en moské er den også en populær turistattraksjon i Istanbul.Kilde

At Meydanı er det nåværende tyrkiske navnet på den plassen i Istanbul som var Konstantinopels Hippodrom . Hippodrom var et romersk circus (fra latin, «sirkel») med sportslige og sosiale aktiviteter i Østromerrikets hovedstad. I dag er det kun en plass kalt Sultanahmet Meydanı («Sultan Ahmet-plassen») i Tyrkias hovedstad med kun noen få fragmenter av den opprinnelige strukturen som har overlevd.

Ordet hippodrom kommer fra gresk hippos (ἵππος), «hest», og dromos (δρόμος), «bane, vei» Ἱππόδρομος τῆς Κωνσταντινουπόλεως, Hippódromos tēs Kōnstantinoupóleōs. 

Av den grunn er stedet i dag også kalt for Atmeydanı, «Hesteplassen» på tyrkisk. Hesteveddeløp og kappkjøring med hestetrukne stridsvogner var en populær fritidssyssel i antikken, og hippodromer var vanlig i de fleste greske byer i den hellenistiske, romerske og bysantinske tiden. Hippodromen I Konstantinopel ble bygd på 200-tallet e.Kr. med Cirkus Maximus i Roma som forbilde.

Tulipanmønster

Moskéens tak var under restaurering, så det fikk vi dessverre ikke sett. Det skal være helt fantastisk!

Nettbilde