Norsk kultur; Folkemusikk og instrumenter

H Egedius, Spill og dans, 1896

Vi tror at hardingfela og langeleik er norske instrumenter, men er de nå det? Etter at jeg har forberedt en del poster med tittelen Norsk kultur skulle en tro at det neppe fins noe helt norsk!

Hardingfele, særnorsk fiolininstrument med fire overstrenger og fire eller fem medklingende strenger som løper fritt under gripebrettet. Den har kropp som den vanlige europeiske fiolin, men lokk og bunn er mer hvelvet, halsen er kortere og stolen flatere. Instrumentet klinger ca. en liten ters høyere enn fiolin, og det kan stemmes på forskjellige måter. Spillet karakteriseres ved utstrakt bruk av tostemmig spill, mye dobbeltstrøk.

Hardingfela ble trolig utformet i 1651 sannsynligvis ved en sammensmelting av eldre norske strengeinstrumenter (f.eks. fiðla) og internasjonale instrumenttyper, muligens med medklingende strenger.

Med andre ord hardingfela er det vi nærmest kommer hundre prosent norsk i hva vi kaller Norsk kultur. Men... det er nå en fele da!
Se også denne informasjonen!

Hva med langeleik?

Det er også et typsik norsk strengeinstrument. Den eldste vi kjenner til er fra 1524.  Kilde

Langeleik, langleik, langhørpu, langspill, norsk sitertype med lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under, som på eldre instrumenter ofte angir tonerekker forskjellige fra de felleseuropeiske, diatoniske skalaer, og opptil sju bordunstrenger. Antakelig utforma før 1600.  Kilde

Bukkehorn er også mye brukt i norsk folkemusikk, men det instrumentet er vi langt fra alene om å ha!