mandag 21. mai 2012

Oss farverike mennesker i mellom


Vi er av selgere inndelt i ulike grupper med hver vår spesifikke farvekarakter.
Teorien går ut på følgende:
Vi mennesker oppfører oss forskjellig når vi feks skal kjøpe bukser.

'Røde' mennesker vil ar selgeren skal ta mål og hente fram fire bukser. De dirigerer selgeren med å snakke med han eller hun fra omkledningsrommet. Når de har funnet buksen, vil de gjerne ha to til i samme størrelse . De kjøper ikke ett, men fem par sokker.
'Gule' mennesker henger plagg over alt og skifterommet ser bomba ut etter dem.
'Grønne' mennesker legger alle buksene tilbake igjen pent når de har prøvd ferdig.
'Blå' mennesker bretter alle buksene de har prøvd, går til disken, legger tre bukser til høyre og sier: disse skal jeg ikke ha, men denne ene' og klapper på den!


Røde: Stiller alltid spørsmålet Hva? De er ute etter å oppnå resultater og tenker mest på 'what's in it for me? I denne gruppen finner vi flest toppledere, salgsdirektører og meglere.

Gule: De driver med salg og markedsføring, jobber i media eller reklamebransjen.
Dette er mennesker som elsker å ta på andre, de er fysiske, de er gjerne litt høyrøstet og selvsentrerte.
De stiller ofte spørsmålet Hvem?

Grønne: De har som regel omsorgsyrker, innenfor service, jobber som sykepleier eller kelner.
De stiller oftest spørsmålet Hvordan? Disse menneskene søker trygghet, og de må vite at de gjøre en riktig handel, de må være sikre.

Blå: Dette er akademikerne, de velutdannede som leger, advokater, olje og gassvirksomhet eller sivilingeniører. de stiller oftest spørsmålet Hvorfor? De er regelbundet, kritiske og søker kvalitet.
Kilde: Aftenposten 20.mai 

Ut fra denne teorien som er lansert av Kay Ellingsen og Stein Tyrdal, må jeg være et turkist menneske! Jeg kjøper gjerne flere esker med to par svarte knestrømper, henger alltid plaggene på plass dersom jeg ikke skal kjøpe noen av dem og oppfører meg som et blått menneske dersom jeg skal kjøpe en av feks buksene.
Heldigvis kan vi ikke settes så presist i bås ....





2 kommentarer:

  1. Er det ikke deilig at vi ikke alltif kan settes i bås?

    SvarSlett
  2. Kjære noen, forte fingre.
    Alltid, naturligvis.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!