Erteblomster

I fjor sådde jeg mange ertefrø. Det ble blomster, men jeg har aldri fått noe dreis på dem. Et farverikt, frodig flor har jeg ikke vært velsigna med. Tilfeldigvis kom jeg over noen tips i lokalavisa da jeg skulle brette den sammen til en 'byggekloss' i den siste avismuren min, hittil!!!!

1. Legg frøene i lunkent vann natta over. De frøene som sveller opp, vil sannsynligvis spire (ikke garantert, for det har jeg gjort før uten at en eneste spire kom opp av jorda!)

2. Puss med sandpapier- Det gjør skallet tynnere. Rull erten mellom to slipepapir. Det har jeg aldri gjor,t verdt et forsøk, kanskje!

3. Skjær forsiktig bort en meget tynn bit av skallet på motsatt side av 'øyet'.

Når frøet er preparert, plantes dem i så høye torvpotter som det er mulig å få tak i . Blomsterert får nemlig lange røtter.
Plasser pottene nokså kjølig (16-17 grader), ikke i et varmt drivhus!.
Blomstererter har ømtåelige røtter, sørg for at kanten av pottene kommer under jordoverflata, ellers tørker pottene ut og fultighet kommer ikke inn.


I dag har det heldigvis vært vær å nyte havestell.

Rosebedet ble luka, gjødsla og vanna i tillegg til at det fikk noe påfyll av ny jord. Fra før av kalka! Avismuren ble tillagt noen centimeter i høyden.

Kronprisen kom i jorda, og medisinurtebedet flytta til haveavfallshaugen. Nå må vi finne nytt sted til det!
Vi venter med podingen til neste år. Treet skal få greinene bøyd nedover etter alle kunstens regler for at det skal føle seg gammelt før tida og bære mye frukt - også sine adoptivfrukter.

Herdig til sone 5 , her er det 2!

Ribstontreet vi skal pode greiner fra står i blomst

Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag. Martin Luther.

Man skal dyrke sin hage. Voltaire.

Urtene ser ikke ut til å være helt fornøyde med flyttinga, men de finner seg vel til rette i sola på haugen, håper jeg.