Blomstrende fredag; Månebelyst

Over synes månen i går ettermiddag, og svibelen får ikke bare lys av månen, men også litt lys fra en blitz. Det var helt umulig å ta et bilde i bare månelyset uten stativ! To svibler ble kjøpt inn til jul i fjor. De har stått ute i hele sommer, og i høst begynte bladene å skyte i været, ikke bare fra de to gamle løkene- det var dannet en ny løk også!

Nå blomstrer de med skjønne hvite blomster.

Og nå i dagslyset oppdaga jeg et skudd til.

Hyacinthus orientalis (Common Hyacinth, Hage Hyacinth eller nederlandsk Hyacinth), er en flerårig blomstrende plante fra sørvestlige Asia, sørlige og sentrale Tyrkia, nordvest i Syria Libanon og nordlige Israel. Den ble introdusert til Europa i det 16. århundre.
Det er en 'bulbous' plante med 3-7 cm diameter løk. Bladene er strap-formet, 15-35 cm lange og 1-3 cm brede, med en myk, saftig tekstur, og de vokser en i basal spinnehjuls form. Blomsterstammen vokser til den er 20-35 cm (sjelden til 45 cm) høy, bærer en kolbe på 20-50 av duftende lilla blomster 2 til 3,5 cm lange med en rørformet, seks-fliket perianth. Men Theophrastus beskriver både en kultivert og en vill plante som heter ὑάκινθος (hyakinthos), ingen av disse anses å være den moderne Hyacinth.

Over 2000 kultivarer er blitt registrert og navngitt. De har blomsterfarver som varierer fra blå, hvit, blek gul, rosa, rødt eller lilla. De fleste dyrka sortene har tettere blomsterpigger enn villtypene, og de bærer 40-100 eller flere blomster på hver stilk.
Hyacinthus orientalis inneholder alkaloider og er giftig hvis det spises i store mengder. Løken er den mest giftige delen og bør ikke inntas under noen omstendigheter.

Kulten hans på Amyclae var i klassisk tid ved foten av Apollo 's statue i den helligdommen som var bygget rundt gravhaugen hans sørvest for Sparta.
I gresk mytologi var foreldrene hans ikke alltid de samme. Det var lokale variasjoner. Hyacinth er blitt omtalt som sønn av Clio og Pierus, kongen av Makedonia, eller av kongen Oebalus av Sparta , eller konge Amyclas, stamfar til folket i Amyclae, beboere om Sparta.
I den litterære myten var Hyacinth en vakker gutt og elsket av guden Apollo, men han ble også beundret av Vestavinden, Zephyr. Apollo og Hyacinth byttet på å kaste diskos. Hyacinth løp for å fange den for å imponere Apollo da han ble truffet av discusen, og han falt i bakken og døde. En annen versjon av historien gjør vindgud Zephyrus ansvarlig for drapet på Hyacinth. Hans skjønnhet forårsaket en feide mellom Zephyrus og Apollo. Syk av sjalu fordi Hyacinth foretrakk den strålende guden Apollo, blåste Zephyrus Apollos discus ut av kurs, slik at den kom til å drepe Hyacinth. Da han døde, hadde Apollo ikke tillatelse av Hades å kreve gutten. Han gjorde han derfor om til en blomst som vokste opp fra blodsølet. Ifølge Ovid ble den nydannede blomstens kronblader farvet av tårene til Apollo. Den mytologiske Hyacinthen har blitt identifisert med en rekke andre planter enn den sanne hyasinten så som iris. Ifølge en lokal spartansk versjon av mytenble Hyacinth og hans søster Polyboea tatt til himmelen av Afrodite, Athene og Artemis.
Hyacinth var i lang tid hovedguddommen i en av de viktigste spartanske festivalene, Hyacinthia, som ble arrangert hver sommer. Festivalen varte i tre dager, én dag for sorg over drapet på den guddommelige helten Hyacinth, og de to siste feiret de hans gjenfødelse som Apollo Hayakinthios.

Kilde: Wikipedia

Se også: http://ta-a.net/jul/juleblomster.shtml

480 f. Kr.