V, ABC-Skandinavia

.

Valhalla”En herlig dansesal med fløyer og flagg”
Valhalla ble bygd av Marie Hansen i 1870 som danselokale og restaurant. Stedet så flott ut, ”en herlig dansesal med fløyer og flagg”. Fra tårnet så man ut over hele byen. I 1871 ble dette byens branntårn, med brannvakt døgnet rundt, og eiendommen ble utrustet med to kanoner som ble brukt til å varsle brann.
Danselokalet Valhalla var kjent for kortspill, brennevin og slagsmål. Det sies at det var et sterkt ønske hos Marie Hansen på hennes eldre dager at stedet skulle bli avholdslokale. Det skjedde også – da God Templarlosjen ”Sandhed og Dyd” rykket inn i 1880. I skjøtet ble det da lagt inn en klausul om at Valhalla ”ikke maa benyttes til Forlystesessted saasom Dans og Kuglespil.”
http://ostfold.kulturnett.no/kvinner/seiersten.html
I Fredrikstad ble armeens virksomhet startet av to kvinner den 12. januar 1889. Christine Olsen var kaptein og Marie Eriksen løytnant. Det første året ble møtene holdt på Valhalla, men i 1890 flyttet de inn i Farmannsgate hvor de overtok restaurant- og danselokalet Stjernen, som den overalt nærværende Marie Hansen hadde bygd.

Den dominerende bygningen oppe på sørskrenten, «Valhalla», ble bygd i 1870.
Omkring århundreskiftet skjedde en viss utbygging i regelmessig regulerte kvartaler i området like innenfor «Valhalla». Disse nye gatene fikk i 1902 navn fra nordisk mytologi (Tors-, Odins- og Heimdals gate). Denne navneskikk er fortsatt ved opparbeiding av nye gater på fjellet, f. eks. Breidablikk langs vestskrenten. Mye av den opprinnelige bebyggelsen i dette partiet er fornyet etter branner eller revet for å gi plass til mer moderne bebyggelse, og dessuten er atskillige boliger reist i årene like etter krigen.

Vaterland, boligområde ved Østerelva sør for Gamlebyen. De mange restriksjoner som gjaldt i byen innenfor vollene, gjorde at det på 16- og 1700-tallet vokste opp en liten forstad utenfor vollene. Stort sett var det sjøfolk, fiskere og håndverkere som slo seg ned her og bygde enkle trehus. Bydelen er også i dag helt preget av gamle, lave trehus. Det eldste som er bevart, er fra 1720-årene (Bødkergaten 21). De fleste er bygd på 1800-tallet. Først i 1980-årene er det utarbeidet en plan for miljøbevaring i Vaterland, og restaurering er kommet godt i gang. Navnet Vaterland (første ledd nederlansk = vann), som også kjennes fra Oslo, betegnet opprinnelig landet utenfor vollgravene. Vaterlandsveien går fra Laboratoriegaten over Vaterlandsravelinet til Skippergaten, som går langs nordsiden av den gamle bebyggelsen, fra Spørcks gate til elva. Lodsgaten går noenlunde parallelt med Skipppergaten litt lengre syd. Mellom disse går Bødkergaten nærmest elva (bødker, nå bøkker: Håndverker som lager tønner) og Movigs gate.

Vaterlandsporten eller Søndre Sortiport går gjennom kurtinen mellom Prins Georgs og Christians bastion. Den første porten her ble bygd i 1674. Den nåværende er fra 1731. Gjennom porten fører gangvei over Vaterlandsravelinet og på bro over gravene frem til Vaterland.

Voldgaten, østre langgate i Gamlebyen langs festningsvollen på landsiden. Martikkelnumrene går fra 1 til 12. Bygningene på bysiden av gaten utgjør en nesten sammenhengende rekke av toetasjers bolig- og forretningsgårder i tre. De fleste er bygd mellom 1860 og 1900. Hjørnerødgården til Voldportgaten, nr. 10, er nybygg fra 1970-årene, men med proporsjoner og fasade som harmonerer med gatens preg forøvrig. På trekantplassen der Torsnesveien kommer inn i Gamlebyen finner vi «Vanntroa», vannspring med drikkekar for hester. De militære bygningene på Frederiks bastion like ved – Ingeniørgården og Vollmestergården – er gjennoppført etter brann i 1868. Her er nå militære kontorer.
Voldportgaten, tverrgate i Gamlebyen fra Toldbodgaten ved gjennombruddet i volden til Voldporten. Matrikkelnumrene går fra 69 til 75. Nr. 69 på hjørnet av Toldbodgaten er Prestegården, bygd etter brannen i 1830, prestebolig 1855-1989.
Vollene som omgir Festningsbyen på alle sider, er på landsiden jordvoller, mot elva jordvoll bak en solid granittmur. Den indre skråningen av vollen er relativt slak og er brudt av to horisontale felter: vollgangen og banketten. Den ytre skråningen er brattere. Mellom denne og vollgraven er en ny, ganske lav voll. Dennes ytre side, eskarpen, faller steilt mot graven.
Vollgraven. Vanngraven rundt Festningsbyen ligger høyere enn Glomma og er derfor demmet opp i nord og syd. Tidligere var det også våtgrav på begge sider av den dekkede vei mellom Festningsbyen og Kongsten fort. Vollgraven forsynes med vann fra elva ved hjelp av et pumpeverk. I festningens tid var fiskeretten i Vollgraven bortleid mot årlig avgift.

Vollportbroa (Vindebroa), bro over vollgraven i Festningsbyen fra Vollporten til Vollporttravelinet, bygd i 1667 og senere ombygd flere ganger. Over denne broen gikk all landverts trafikk til Gamlebyen før Torsnesveien etter avtale mellom kommunen og staten i 1905 ble ført over på demning like ved siden av.
Vollporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Vollporttravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen. På yttersiden bærer porten Christian Vs monogram og valgspråk: «Pietate et justitia» (mildhet og rettferd). På innsiden fører trapper fra gaten opp til vaktstuen som er bygd over porten. Byggeåret er 1695. Vaktstuen ble brukt til sivile formål fra 1855 til 1986, da den igjen ble tatt i bruk som vaktstue.

Kilde : Fredrikstad Blad byleksikon - http://www.f-b.no/byleksikon/