s. 73
Påskeliljene
Jeg vandret over dal og fjell
som skyen, ensom i det blå,
da jeg med ett fikk se et vell
av gylne påskeliljer stå
langs sjøen i den svale vind.
De vugget som i dansetrinn.
Som stjerner lyser tett i tett
i Melkeveiens strålebad,
gikk llw blomsterlys i ett
i buktens lange liljerad.
Ti tusen kastet uten stans
med nakken i den ltte dans.
De overgikk i lystighet
selv dansen i et bølgeslag.
Det måtte glede en poet
å komme i så muntert lag!
Jeg så, og så, men fattet knapt
den rikdom synet hadde skapt.
For ofte når jeg ligger hen
i tanker eller passiv døs,
kan synet flamme opp igjen,
og atter bryter gleden løs:
På ny tar jeg i dansen del,
og liljer danser i min sjel.
William Wordsworth
Gjendikta av André Bjerke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.