Nå har jeg brukt lang nok tid som det er å lete etter det aller siste blomsterbildet jeg tok i høst. Det var av en balderbrå rett nede i bakken. Den sto der helt alene og lyste opp i grøftekanten. Alle de andre blomstene hadde gått i vinterdvale.
Jeg har søkt på hvit, blomst, høst og lett gjennom mapper som blomstrende fredag, ville blomster og noen til - uten å finne bildet. Jeg gir meg ikke så lett, men nå i romjula passer det rett og slett ikke å bruke opp dagene på å lete mer. Derfor erstatter jeg altså bildet med ei rask, lita skisse.
Dette står det skrevet i boka Levende Ord av Johan H Rosbach:
Snorre forteller i Edda at den urt som er den hviteste av alle, blir sammenliknet med Balders øyenvipper.
Så lenge siden er det mytologien forvansket navnet, for første ledd er ballar som refererer til det gule, klumpete midtpartiet, mens brå faktisk betyr øyehår, sammenligne tysk Braue. Rolf Nordhagen, som arbeidet meget med plantenavn, peker på at de hvite randblomstene vipper ned om kvelden og er sammenbrettet, mens de om dagen er utbrettet og vipper opp. Så navnet balderbrå skal vi være vel tilfredsmed.
Blomstene lar ikke lenge vente på seg om våren, så det skulle være mulig å sette inn et nytt illustrasjonsbilde innen et halvt års tid. Da er det en yrende sommer!
Her er en liten oppvisning.