lørdag 20. desember 2014

Gammel juletrepynt og symboler




Oversikt over symbolikk rundt juletrepynt

Teksten beskriver den kristelig tolkningen av symbolet.
Det eviggrønne treet - Det skulle beskytte mot vinteren, mørkets makt og overnaturlige krefter. Fremdeles legger vi granbar utenfor døren til jul. Treet symboliserer også liv og vekst.
Lysene - Symboliserer Jesus - ”Verdens lys”. Bruken av lys går tilbake til før-kristen tid.
Stjerna – Symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt.2.9).
Antall spisser på stjernen kan ha ulik betydning. En stjerne med fire spisser minner om formen på et kors. En stjerne med fem spisser, et pentagram, kan minne oss om Jesus fem sår på korset; i hendene, føttene og i siden. En stjerne med seks spisser, et heksagram, kan symbolisere Davidstjernen, som vi finner i Israels flagg.
Kulene – Symboliserer Jorden og Guds Kjærlighet til den. (Salme 24.1)
Halmfigurer - Symboliserer halmen i krybben.
Halm ble sett på som hellig og hadde overnaturlig kraft. Figurer og stjerner av halm skulle gi fred i huset. Vi henger fuglenek på stolper og inngangsparti.
Lenkene - Symboliserer brorskap. Englene var de første som forkynte budskapet til hyrdene på marken.
Lenkene skal minne oss om å vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet.
Englestiger – Symboliserer higen oppad.
Det var vanlig med stiger laget av papirremser.

Glitter -Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trykket ut i tynne strimler og valset flate. Produksjonsmetoden var lenge en godt bevart hemmelighet. Glitter er blant den eldste juletrepynten.


Fuglene er fra da svigermor var lita jente!



Fugler - Symboliserer Den Hellige Ånd 
Symboliserer tanken om det gode.
Fisker - Et gammelt kristent symbol.
Korset- Juletrefoten ble tradisjonelt formet som et kors for å minne om Jesu død på korset. 
Fra gammelt av er dette et beskyttende tegn og en praktisk anordning for å få treet til å stå.
Hjerter- Symboliserer Guds kjærlighet.
Kurvene - Har form som hjerter og kan minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde.
Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen i 1860-årene. Julekurven han laget var en gave til Mathilde Ørsted, og den finnes i H.C. Andersens hus i Odense.
Flagg – Brukt i Norge helt fra juletretradisjonene ble etablert, i kjølevannet av at Norge ble selvstendig nasjon. Flagg ble mye brukt under 2. verdenskrig for å markere det nasjonale.
Kakefigurer – Symboliserer oblater og syndsforlatelse.
Godterier - Den vanligste pynten på norske juletre fra 1800-tallet var godterier, kakemenn og koner, julegeiter, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurven (av halm eller papir).
Figurer -Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten på 1700-tallet.


fredag 19. desember 2014

En Nordsjøjul



Herren i Huset er med i gruppa Foghorn som for femte jula på rad inviterte forrige fredag på en annerledes julekonsert på byens kulturhus. I år må jeg nøye meg med å nyte den på opptak siden jeg rakk akkurat å komme til at dørene ble stengt.
De har fått så gode kritiker at det nok blir en til neste år også. Folk storkoste seg like mye i salen som på scenen.
På denne konserten var Foghorn utvidet med Stein Arne Rimhaug på trompet, og et svensk par, Emma Johanson på fløyter og Carl Nyqvist på fele, - og vokalgruppa Christin, Marthe og Miriam, de er fast bidrag på alle julekonsertene, se Trad Sessions facebookside.
Neste år skal jeg ikke ha annet fore på denne kvelden!



Juletulipanene





Jeg har aldri vært den som har pynta med tulipaner til jul. Derimot har jeg lagt min elsk på tulipaner på nyåret som et tegn på lysere tider. Buketten skal helst være i mange farver som blanda drops.
Rett behandling gjelder uansett om det er jul eller midtvinters, og her er noen gode og nyttige råd for å få lang glede av tulipanene.

Kjøp tulipanen i knopp, men pass på at knoppene har farve.
Ta tulipanene ut av papiret, men behold plasten på et par timer.
Snitt tulipanene rett over.
Sett tulipanene i en ren vase med lunka vann.
La dem stå kjølig i fem til ti grader et par timer.
Ta plasten av og sett buketten i ti centimeter kaldt vann med holdbarhetspulver
Sett blomstene kjølig hver kveld.





Legenda om tulipanen har jeg skrevet om før også, men en god historie kan ikke gjentas for ofte!

Under antikken bodde det i Persia et ungt par. De var lykkelig forelska og trodde at verden lå åpen foran dem, en verden helt uten sorger og elendighet.
Men en dag ramma tragedien dem. Den unge jenta ble tatt til fange og drept av landeveisrøvere. Den unge mannen kjempa en desperat kamp for å beskytte sin elskede, men måtte gi tapt. I sin fortvilelse over tapet av av den unge jenta som en dag skulle ha blitt mora til barna hans, red han utfor et stup og døde i fallet.
Der blodet fra mannen rant ned i jorda, vokste det opp noen vakre, røde blomster som ingen hadde sett før. Det var de første tulipanene.
Blomstene hadde fasong som likna en turban og fikk derfor det persiske ordet for turban, Toliban, som navn.






torsdag 18. desember 2014

Julas mange ansikter




Her har den eldste sønnen lekt seg for noen år tilbake, fant tegningene under en opprydding. De er verdt å publisere på bloggen!




Dette skrev han før han starta på skolen!






onsdag 17. desember 2014

Julegaver -hvor kommer skikken fra?







Skikken har sin opprinnelse langt tilbake i historien. I den romerske kulturen ble åkerbruksguden Saturnus feira med offringer og fest 17. desember. Festen varte i fem dager, samfunnet stoppa opp, og folket levde i festrus. Slavene fikk lettere kår for en stakket stund og ble overrakt gaver fra sine herrer. Jfr. skikken med gaver fra gårdsherrene til husmennene i Norge.
Etter hvert kom en av de romerske kalenderfestene ved nyttår til å bli den dominerende gavefesten i året. Det ble sett på som spesielt lykkebringende å motta en gave første januar, og alle forsøkte derfor å gi bort noe for å få en gjengave..
Nyttårsgavene antok et slikt omfang at kirkefedrene i kristen tid fordømte skikken fordi de mente at den førte til stort sløseri.
Kanskje en idé å forby dagens julegaveskikk også av samme årsak!
Noen hundre år etter Kristi fødsel ble jula lagt til 25. desember, og nyttårsaftens gaveskikker ble i stor grad overført til den nye høytidsfesten. Skikken med julegaver var kjent over store deler av europa - også i Norge i høymiddelalderen, og gavene besto ofte av mat eller penger.
Protestantiske  prester ønska på 1500-tallet å gi gavene symbolsk  verdi og knytte dem nært til Kristus-skikkelsen, og de starta med sin innsats en prosess som etterhvert førte til at alle fikk gaver til jul.
Julegaver i den formen vi kjenner dem i dag, er en skikk som så mange andre - fra Tyskland. Embetsmenn og forretningsfolk fra de øvre sosiale lagene i samfunnet i Norge snappet opp denne tradisjonen gjennom sine kontakter med kontinentet, og fra dem forplanta skikken seg utover på landsbygda via prester og lærere.
Da er det kanskje på tide at vi lærerer underviser i hvordan jevne ut de sosiale skillene og minske forbruket i jula. Det ligger en oppgave å venter der....
Kilde:Østfoldsavisa,nr.13 2014

Saturn (latin: Saturnus) er en gud i den gamle romerske religionen og mytologien. Saturn er en sammensatt figur på grunn av sine mange framtoninger og lange historie. Han var den første guden for Kapitol, kjent siden de eldste tider som Saturnius Mons, og ble sett på som en gud forgenerasjoner da folk levde lykkelige uten lover og regler, i rikdom og fred, med blomstrende landbruk, periodisk fornyelse og frigjøring. Senere kom han også til å bli guden for tiden.I templet hans på Forum Romanum ble statskassa og kongejuvelene oppbevart. Hver desember ble han feiret på det som kanskje er den mest kjente av alle de romerske festivalene. Originalt pågikk festen i bare et døgn, men senere utvidet til en uke. Festen var munter, veldig lik den nordiske julefeiringen. Rettergang og skoleundervisning ble stansa, og folk samla seg hjemme, slavene fikk fri eller for anledningen ble likestilt med sine herrer. Mange sendte hverandre gaver, spilte terningspill om bagateller, og det hersket et visst fritt språk. Gavene kunne bli betydelige som fra keiseren til embetsmennene, men var oftest små, av halvglemt symbolsk art som vokslys og småfigurer. 
Romerne identifiserte Saturn med den greske Kronus.Mytene om han ble tilrettelagt for latinsk litteratur og romersk kunst. Spesielt ble Kronus rolle i slektsforskning av de greske gudene overført til Saturn. Så tidlig som under  Livius Andronicus (3. århundre f.Kr.), ble Jupiter kalt sønn av Saturn.
Hovedtempelet for Saturn Ops lå ved oppgangen til KapitolForum Romanum Dyrkelsen av Saturn ble i år 217 f.kr. omdannet etter greske riter. Saturn var far til Veritas.

Saturn hadde to hustruer som representerte ulike aspekter ved guden. Navnet på den andre kona var Ops, tilsvarende greske Rhea som betyr "rikdom, overflod, ressurser."  Ops var opprinnelig partneren til Consius (mulig en variant av Saturn). Den første kona var Lua, gudinne for "ødeleggelse, oppløsning", som fikk fiendenes våpen blodig ødelagt i krig. Soldatene ofra derfor krigsbytte til henne. Kilder
Han er ofte avbilda mens han spiser  sitt eget barn. Det kan være en allegori på rollen som guden for generasjoner.
Saturns føtter ble ellers i året holdt bundet i ull, men under festen han ble løslatt som en feiring av den gylne tida som var før Saturn ble styrta.



tirsdag 16. desember 2014

Jula i gamledager på landet i Østfold






En viktig regel gjaldt før i tida: til jul skulle det gjøres grudig husvask- over alt, fra innerst til ytterset, i  skap og skuffer.Tinnfat, kobber og messing skulle pusses og gnis skinnende blanke, og det skulle brygges  juleøl. Det kommer jeg tilbake til den 21. desember på bloggen.
Slaktinga skulle foregå å voksende måne. Skinka skulle saltes og og henges til tørk på stabburet, innmaten males og bearbeides til pølser og 
Lefser, flatbrød og grisla brød ble bakt på takker i bryggerhuset.
Sjølve julekvelden var ekstra travel. Alle sto opp i otta for det var mye som måtte gjøres klart for kvelden.
Kvinnene tok fjøsstellet og sto for matlaginga, mens gårdgutten og usmannen hodgde ved. I juledagene skulle det nemlig ikke hogges eller bæres ved ved, for mellom jul og nyttår rådde juleroa.
I løpet av formiddagen skulle rugbrød, hvetebrød og "godtebrød" bakes. De ferske brødene ble lagt på julebodet og fungerte som pynt hele helga.
Nyttårdagen tok de det øverste av brødet og gravde det ned i kornbingen hvor det lå til våren kom.
Sittende på plogstyret skulle da kjørekaren ete litt av godbrødet, og så gi resten til hestene.
Spesielt i Spydeberg ble denne skikken holdt lenge i hevd. Det skulle gi styrke og kraft til hestene i våronna.
Til dugurs juleaften serverte de mølje: flatbrød bløtt opp i suppekraft med ribbefett over, krydra med salt og pepper. Alle som var tilknytta gården, skulle være til stede under måltidet og det ble skålt i akevitt og de ønsket hverandre en god jul.
Husmannen fikk så årsoppgjøret og noe julegodt som han tok med hjem til sine.
Middagen besto som regel av fersk suppe med kjøtt og poteter i , og til ettermiddagskaffen skulle alle de sju kakeslagene smakes på.
Deretter ble treet pynta, alle badet og stelte seg før julefreden senka seg og kirkeklokkene ringte jula inn.




Julekveldsmaten besto som regel av risengrynsgrøt til forrett, så ble det servert ribbe, pølser, medisterkaker og surkål med øl og dram til. På bordet sto hjemmestøpte lys i en sjuarma stake, og aller helst skulle det også være sju vedslag som knitra i peisen. Bordet skulle være dekka av en linduk, og det fineste servise i huset settes fram.
Etter måltidet skulle bordet forlates som det var, ingen skulle rydde eller vaske opp. det hadde sin spesielle grunn. Det skrev jeg om i fjor!
Det var vanlig å avslutte dagen med å gå i fjøset og ønske dyra god jul. Hver av dem fikk en liten godbit  med hilsenen: "Et vel og drikk vel, for i kveld er det julekveld. Til slutt fikk nissen sin bolle med julegrøt, for folket gikk ut i vinternatta og inn under nyvaska sengetøy.

Kilde, Østfoldavisa, nr. 13, 2014

mandag 15. desember 2014

Julehuset på Skogsstrand



Bildet er fra 1925, huset brant i 1931


Huset ligger i Veumsskauen, langs kjerreveien som forbinder Kjølberg bru med Nordre Veum.
Navnet har slett ingenting med jula å gjøre.
Det har aldri heller bodd noen mann som har hett Jul der, men kanskje det har bodd en hjulmaker der og stedet har fått navn etter den virksomheten som har funnet sted. Yrkesbetegnelser er vanlige førsteledd i stedsnavn.
Det er på kart fra slutten av 1800-tallet at navnet dukker opp. Anders Larsen kjøpte et jordstykket på stedet i 1844. Han rydda jorda og bygde et hus på stedet. Anders Larsen kom fra gården Ingjulsrød litt lenger sør. Det er store muligheter for at det er nettopp her nøkkelen til navnetolkingen ligger. Ingjulsrødhuset er et langt og vanskelig navn. Mange stedsnavn er blitt til som et resultat av sammentrekkinger og uttalemessige forenklinger. Kilde:Fredriksstad Blad, Lars Ole Klavestad

En annen forklaing kan være at det har bodd en hjulmaker på bruket. Folk i området tror det.
Eller at det betyr et hus med hjul, altså ei mølle, men det er ikke noen bekk i nærheten, så det kommer nok neppe fra den betydningen.
Den første eieren av jordstykket var Johannes Carlsen Veumneset. Han solgte det til Anders Larsen Ingjulsrud i 1844. Bare ti år etter overtar Andreas Andersen eiendommen med stue og uthus for 87 spesidaler. Han bodde der til han døde i 1900. Husholderska arvet  
alt. 
Fram til 1923 hadde bruket flere eiere, men da kjøpte Olaf Larsen plassen for 12700 kroner. Hovedhuset brant, men ble bygd opp igjen i en litt annen stil. Han solgte det i 1937 til Asbjørn Hansen som igjen solgte det til Kåre Nysted på 60-tallet. Hvem som eier det nå, står det ingenting om i boka Turhåndbok for Fredrikstad- Rolvsøymarka 1.


Mens mange har pyntet hjemmene sine til jul, finnes det ekte Julehuset i Veumskogen. Stedet ligger i overkant av 2,5 km nord for Skogstrandbanen og langs kjerreveien som forbinder Kjølberg bru og Nordre Veum.Hva er så bakgrunnen for navnet? Høytider og årstider er enkelte ganger opphav til stedsnavn. Påskefjellet og St.Hansfjellet er gode eksempler på dette. Ofte har slike navn oppstått fordi det har vært knyttet spesielle høytidstradisjoner til plassen. Andre kjente stedsnavn som Vinterbro og Vårstigen knytter seg mer til ferdsel. Julehuset har trolig en helt annen bakgrunn, som ikke har noe med høytiden jul å gjøre. Det mest nærliggende vil kanskje være å tro at det er mannsnavnet Jul som er opphavet. En vanlig måte å konstruere et bostedsnavn, både i gammel og nyere tid, var at man tok utgangspunkt i fornavnet til den som brøt opp eller bodde på gården. Det dreier seg nesten utelukkende om mannspersoner, slik som Karlshus, Olseng og Gunnerød. Det er imidlertid ikke …Kilde
Jakten på julehuset





Vi gikk oppover Ingjulsrødveien for å lete etter Julehuset, men ga opp da vi ikke fant noe som kunne være likt huset fra 1934 jeg hadde sett bilde av. Dette var det som kunne likne mest:




Kartet viser en mindre vei nærmere Kjølberg bru. Det er nok her Julehuset ligger. Vi får ta en ny tur og finne ut av det!
Kanskje det blir vinterens Blogger´s Sunday Walk!



søndag 14. desember 2014

3.adventssøndag





Julekraven til Saga er straks ferdig. Den har en bord med små hjerter i vrangstrikk i kanten. God, varm te i julekoppen som var gave fra eldstesønnen i fjor, skaper en fin start på dagen.