fredag 28. november 2014

En smak av St.Croix




Hver siste fredag i måneden er det Trad Session på kulturhuset St.Croix. En gang var det skolen jeg fikk min første undervisning, fra 1. til 7. klasse. Nå er huset fylt med annen aktivitet, men fremdeles utvekles det kunnskap her, om mat, musikk, kunst, kultur og mellommenneskelig forståelse.
I kveld sto Mala Fama på scenen og bød på rytmisk folkemusikk.




Hver torsdag er det kafé med internasjonal buffet, og noen av matrettene er presentert med oppskrifter i En smak av St.Croix. Bakerst er det en CD der Herren i Huset bidrar med basspill.



Dette er et sted der alle er velkomne og kan føle seg hjemme - et kjempeflott tilbud.

From the flora of South Africa 3




I mangel av hvitt fra oven på bakken, får denne lilja stå for det hvite innslaget enn så lenge i første uka av adventstida.
Disse eksotiske linjene blomsterer ved Boulders Beach. Dietes bicolor, Yellow African Iris eller Fortnight Lily er flere av mange navn. Den må jo være veldig kjær...

Planta har klynger på 2-3 blomster som blomstrer kontinuerlig med 2 ukers mellomrom gjennom hele året. Den liker seg ved siden av dammer, i orientalske hager eller der det finnes masse beplantning. Der vinteren er for barsk, vokser den i kjølige drivhus eller en vinterhage. 
De spesielle karakteristiske blomstene varer dessverre bare en dag. De afrikanske irisblomstene tåler godt et mildt vinterklima. Den er egentlig ingen ekte iris! Planta er også kalt Fjorten dagers lilja fordi den bruker to uker på å åpne seg. Blomstene er hvite eller gule og har mørke markeringer med fargerike oransje eller gule høydepunkter. 
Plantene danner knipper av rette, sverd-forma eviggrønne blader. De er stive og læraktige,  2-4 meter lange og 1-2 cm brede, og har en lys grønn farve og en dobbel sentral vene. 
Den tåler tørke når den først er etablert, men blomstrer mer når den vannes. Som nevnt trives den best i nærheten av vann eller langs tørre elveleier  - i japanske hager. 
De er herlige planter til å ha i haven, de har mange tiltalende egenskaper - blomstrer vår, sommer og høst, lettstelte, motstandsdyktige mot skadedyr og med veldig prangende blomster.
Teksten er satt sammen av flere engelske tekster.






torsdag 27. november 2014

Det er menneskelig å feile...


For middelalderens filosofer sto Gud bak alt. I henhold til Pseudo-Dionysios var hver ting som er skapt, et imago dissimilis, et «u-likt bilde» av Gud. «Fra Gud kommer det lys som er et bilde på guddommen».Hver ting er vakker ved at den avspeiler den absolutte skjønnhet i tingenes opphav. Kilde
De mente altså at bare Gud var ufeilbarlig i middelalderen, og de som malte bilder la ofte inn en liten feil for å ikke overgå Gud.
Nå lever vi jo ikke i middelladeren, og disse tankene er heldigvis ganske fjerne for oss.
Likevel, det er alltid en trøst at om det er gjort en liten feil, er det sånn det skal være til tross for at det som regel er vanskelig å akseptere for perfeksjonister.
Jeg var på et foredrag i går kveld i Det Kvindlige Læseselskab. Ingvard Wilhelmsen, professor, psykeater, lege og med en del andre betegnelser, filosoferte rundt valgene vi tar i løpet av livet. Han fokuserte på hva slags holdninger vi har til det vi kan gjøre noe med, og det vi ikke kan gjøre noe med i forbindelse med problemer vi sliter med.
Jeg oppdaga plutselig et problem eller noen kaller det en utfordring!
Nå har jeg definitivt valgt å ikke rekke opp igjen for å rette opp feilen i mønsteret på den første tøffelen, og jeg går bevisst inn for å strikke neste tøffel helt maken. Så må jeg slutte å ergre meg over at jeg gjorde feil på den første og heller godta at sånn er det!
Og de problemene vi ikke kan gjøre noe med, sa Wilhelmsen, legger vi på en sky,  blåser den bort - og lar den fare....

Det rare er at jeg oppdaga en hel del feil i teksten og mønsteret som var i den gamle oppskriten, og jeg retta dem opp for at det skulle bli korrekt, og så gjør jeg en tellefeil sjøl helt på slutten av snøkrystallen.

Men disse tøflene er kanskje ment til å ha feil! Nå er jeg inne på en filosofisk retning og som en elev skrev om i sin siste besvarelse om analyse av et valgt maleri, determinisme. Det handler om at mer eller mindre alt er forutbestemt. Noen ganger kan man jo lure...
Uansett hvor mye man prøver å forhindre at saker og ting skal skje, skjer det likevel. Er det det som kalles skjebnens ironi?




Det er sikkert ikke mange som ser det...
Tilbake der jeg var på den første tøflen:




Og så ble det et blogginnlegg om hvordan alt henger sammen. Noe henger i en tynn tråd, kan vi si!
Den kan alltids forsterkes.
Det er en pedagogisk retning som tiltaler meg mer enn andre, nemlig Darwins prøve -og feilemetode.
Ingen lærer vel bedre enn av sine egne feil!
Her lærte jeg nok en gang at jeg må  ha godt lys og bruke et system som gjør at jeg til enhver tid har peiling på hvilken omgang jeg skal strikke, ikke strikke og gjøre noe annet samtidig -og helst være alene ...men strikking er jo en sosial aktivitet. Da får jeg ta konsekvensen av det... og heller strikke noe uten tellemønster.

mandag 24. november 2014

Orange kvinner/Women in oragnge




Women dress in orange because they will show disgust against violence targeting women.
This action will last till December 10. but I think it should never end....






Let orange always remind us of those who suffer of discrimination like absence of equivalence!




lørdag 22. november 2014

Denne blir for stor!




Som før nevnt er det vanskelig å finne oppskrifter til sokker for barn mellom 3 og 10 år. Oppskriftene på nettet er enten for babyer eller de med skonummer 35 og oppover. Det samme gjaldt de heftene jeg har samla på, men til slutt nederst i bunken fant jeg Trivelige tøfler for hele familien på side 44 i Alle kvinners strikkebok fra 1947.
Jeg tar vare på alt akkuart som opphavet!
Og disse tøflene er akkurat slik jeg hadde forestilt meg å strikke. Nå får jeg oppskrif og kan følge den til punkt og prikke. De som er påbegynt, får jeg gjøre ferdige til neste år. Se innlegget fra strikkekaféen på skolens bibliotek.
Jeg gjengir oppskriften her slik at flere kan få gleden av å gi gode og litt unike tøfler som julegave i år. Mine skal bli adventsgave - så Saga kan bruke dem i barnehaven før jul!

Oppskriften her passer til 2-3 år, men lar seg lett regulere til en hvilken som helst størrelse.

Materiale: Ca. 20g rødt, 20g hvitt 4-tråders ullgarn. Pinner nr. 2 1/2 (strømpepinner).

Legg opp 54 m med rødt, strikk 1 omg. 1 r, 1 vr, fortsett med rutemønsteret, begynn med 2 røde, 2 hvite m - etter rutemønsteret strikker du bare rett rundt. Etter tredje omg. beg. du på hælen som strikkes bare i rødt på 26 m. 12 p. høy.
Så felles hælen:
Strikk 16 m, 2 sm, 1m, snu, -
8 m, 2 sm, 1 m, snu -
fortsett slik til  alle m er strikket med igjen.
Ta så opp 7 kjm på hver side av hælen og strikk rundt igjen etter rutemønsteret, oppå foten strikkes stjernen eller strikkes 3 hvite m, 1 rød - vekselvis 2 omg. over hverandre før det skiftes til den røde m kommer midt over midterte hvite m - strikk 3 hvite, 1 rød, 2 omg igjen. Strikk til foten måler ca. 13 cm.
Så felles tåen:
Strikk 4 m, 2 sm - ut omg.
3 omg. etter uten felling (strikk annehver omg. rød og hvit eller bare en av fravene).
Stikk 3 m, 2 sm - ut omg.
2 omg. etter uten felling.
Strikk 2 m, 2 sm ut omg.
2 omg. etter uten felling.
Strikk 1 m, 2 sm. - ut omg.
1 omg. uten felling.
Strikk 2 sm, 2 sm ut omg.
Trekk tråden gjennom og fest.




Jeg vil nok skrikke 2 m røde, 2 m hvite hele veien på tåa...med 3 røde m i midten...
og kanskje ha en hel firkant rundt stjerna. Se markerte m i mønsteret! Nok en gang klarer jeg ikke å la være å forandre på noe!!!!




Det underlige er at jeg har nesten samme strikkedesign på sokketøflene med den tidligere oppskriften som utgangspunkt- nå er hjertene bytta ut med stjerne . og det blir kun to farver, rød og hvit!

Jeg har strikka 2 omg. med r og vr, og starta med rettstrikking 2 røde m og 2 hite m som det står i oppskriften, men da avsluttes det også med 2 røde... på mønsterarket startes det med 1 rød m og 2 hvite!
Måtte rekke opp alt for da jeg skulle strikke stjerna stemte ikke maskeantallet, og jeg teller maskene på diagrammet (forsiden), og det er 32! det beyr at jeg burde ha lagt opp 64 - ikke 54 masker... hvorfor ikke ta med den siste som skal legges ut etter stripene x2, altså 66 masker totalt?

Hvorfor kan ikke oppskrifter være konsekvente! Fra nå av følger jeg kun diagrammet, men  med fulle striper på sidene.


Enda to feil funnet -  denne gangen i snøkrystallen!


Jeg har strikka 6 omg striper 2 m  røde og 2 m hvite, men med 3 m røde midt foran og midt bak uten den hvite omg før stripene!
Hælen strikkes over 27 masker  pga de tre m i midten.  Legger til en maske i hver side på hælen som tas løs av i hver omg. Strikker fortsatt striper fram og tilbake.





Ja, da er jeg tilbake der jeg var...
Et stykke videre, noen timer senere, er jeg ikke fornøyd. Jeg angrer på at jeg ikke beholdt stripene i sidene. Tror det ville blitt mye bedre. Da hadde også tråden løst bak, ikke blitt så lang.
Jeg setter arbeidet over på noen andre pinner og starter på neste tøffel og imellom tida vil det ble tatt en bestemmelse om det blir striper i sidene eller ikke.






Mulig det blir striper på tærne også- til slutt!
Lengden på Sagas fot er 14cm.
Alle godde ting er te, men jeg vet ikke hva det gode er denne gangen!



Sånn må det bli...



Ikke tvil om at denne fellinga med striper er finere:




Det blir rene polkagris-tøfler!




En tøffel ferdig ... med litt uvanlig tå - og hælfelling som ble til underveis. Nå håper jeg at jeg klarer å strikke en maken!




fredag 21. november 2014

Helgegledene ble en framtidsrefleksjon!




Bildekvaliteten er ikke noe å skryte av. De er tatt med mobilen  - og da er lys faktor nummer en for å lykkes med fotograferinga.

Dette er hva vi godt opp i åra kanskje kan vente oss på gamlehjemmet. Nynning og hjelpeløse bevegelser etter takten til gamle rockelåter spilt av sagnomsuste rockestjerner som her Bill Wyman and his friends. Ikke ett hode var under 50+ blant publikum, grå hår og blanke skaller å se over alt. Men du, som folk koste seg, og rockefoten sto ikke stille et sekund. Den ene "evergreensen" avløste den andre. Jeg traff igjen folk vi ikke hadde sett siden jeg var 17 år! 
Med dette friskt i minnet håper jeg den kulturelle spaserstokken får midler til å kunne fortsette noen år til.... hvis ikke, går vi en trist alderdom i møte! Vi mennesker lever ikke av brød alene.




torsdag 20. november 2014

From the flora of South Africa 2




Det beste med november at når mørket faller på, er det godt å sette seg ned og minnes de gode opplevelsene noen måneder tilbake... Maken til blomsterprakt i naturen har jeg aldri sett på en såkalt forsommer som det var i Capr Town i starten av oktober.

Oscularia caulescen - Middagsblomst - Hornstråle

Stilkene er saftige og rødlige. Bladene er karakteristisk tre-vinklet, sigdformet og grå-grønne. De duftende blomstene er rosa og er produsert på forsommeren (oktober-desember i Sør-Afrika) og er åpne om ettermiddagen. Pollenbærere er hvite og rosa og er samlet  i en konus i midten av blomsten. 
Osculum betyr liten munn på latin. Oscularia betyr en gruppe av små munner og refererer trolig til de unge bladene. Caulescens er det latinske ordet for caulescent, som betyr en velutviklet stamme over bakken. For tida er det kjent 23 arter av Oscularia i Sør-Afrika.
Slekten er begrenset til våte områder rundt Western Cape og finnes hovedsakelig på sandstein knauser, selv om en rekke arter forekommer også på granitt. 

Oscularia caulescens vokser nesten alltid alene i steinete habitater. Dette kan indikere en intoleranse overfor konkurranse av andre planter eller det kan være en mekanisme for å unnslippe de hyppige brannene i fynbos. Kilde
http://www.capetown.travel/blog/entry/the_cape_floral_kingdom_a_cape_town_tourism_photo_essay



søndag 16. november 2014

Helgegleder: Dette hadde jeg ikke planlagt!




Egentlig burde jeg ha fått tomatplantene som har gjort sitt for i år, ut av drivhuset i dag, men jeg hadde ikke lyst. Det ble omplanting av novemberkaktus og pussing av kobberpotter i steden.
Til  min store sorg gikk to av kaktusene dukken tidligere i høst, trodde jeg. Den ene kom seg med egen hjelp, heldigvis, og den andre har faktisk også fått nytt liv.
En del som ikke så så aller verst ut, ble satt i vann på vaskerommet der jeg setter planter jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av - og stor var overaskelsen da jeg i dag tidlig oppdaga at det var kommet knopper på den.
Så fram med jordposen og en ny potte, for skikkelig stell måtte den få. De gamle potteskjulerne ga jeg en omgang med pussemiddel og klut, polerte til armen ble sliten, og nå skinner de som de aldri har gjort før, til glede for alle i stua.